larshaukeland

22 februar

Txt: Salme 33:13-15, 20-22

UTSIKT FRA TOPPEN

“Wow! Du kan virkelig se langt herfra!” utbrøt Brigitte når hun endelig nådde toppen av en bratt, steinete bakketopp. Hun smilte til Anita, kusinen hennes. “Du kan nesten se hele gården til din far – og til og med noen av naboene sine jorder.”

Anita nikket og pekte mot dalen nedenfor. “Se på Bjørn,” sa hun. “Han har neste fått kuene helt bort til innhegningen.” Når hun så nedover kunne Brigitte se Anitas bror som pilte rundt bak kuene mens han drev dem mot porten.

Brigitte la merke til en hund som løp mot dyrene, og hun hørte Anita gispe. “Laffen har kommet seg ut!” utbrøt Anita. “Han løper rett mot kyrene!” Anita og Brigitte vinket og ropte i et forsøk på å få Bjørns oppmerksomhet, men det så ikke ut som om han hverken så eller hørte dem. Når Laffen kom til kyrene, så bjeffet han høylydt og spredte kyrene. Bjørn måtte samle dem inn igjen på ny.

Når jentene kom tilbake ned fra bakketoppen hadde Bjørn gjort seg ferdig med arbeidsoppgavene sine, og middagen var klar. “Brigitte og jeg var helt oppe på bakketoppen, og vi kunne se hele gården,” fortalte Anita broren sin da de satte seg ned ved bordet. “Vi så Laffen komme også. Vi ropte og vinket, men vi var for langt vekke for at du kunne oppdage oss.”

Bjørn sukket. “Jeg så dere faktisk. Jeg visste dere forsøkte å fortelle meg noe,” innrømmet han, “men jeg tenkte at dersom jeg tok oppmerksomheten vekk fra kyrene, så ville de spre seg igjen. Nå vet jeg at dere forsøkte å spare meg for masse ekstraarbeid.”

Far smilte. “Det er en kjempegod illustrasjon på hvordan Gud ser hele livene våre akkurat som jentene kunne se hele gården,” utbrøt han. “Når triste ting skjer blir vi ofte minnet på at Gud bryr seg om oss og vet hva som er best for oss. Han vet hva som kommer til å skje, og vi burde stole på Ham. Men jeg er redd vi ofte glemmer at vi må stole på Ham på vanlige dager også.”

“Stole på Ham på vanlige dager?” spurte Bjørn. “Hva mener du?”

“Vel… for eksempel kan vi være redd for å vitne til noen og å stå for det vi tror på, fordi vi tror vi vil bli latterliggjort,” sa far. “Gud vet hva som kommer til å skje, og vi burde stole på Ham og gjøre det vi vet at vi burde gjøre.”

Anita nikket. “Hei… hva om vi tror at å studere ikke vil hjelpe oss, så gidder vi ikke å gjøre det? Vi burde stole på Gud at Han vil hjelpe oss når vi studerer, ikke sant?”

“Helt riktig!” Far nikket. “Han vet hva som vil skje når vi adlyder Ham. Det er en god grunn til å høre etter på hva Han forteller oss, og stole nok på Ham til å gjøre det Han leder oss til å gjøre, ikke sant?”

Hva med deg? 

Ber du om Guds hjelp når du møter vanskeligheter i livet ditt? Ber du ham om hjelp på vanlige dager også? Ofte kommer vi til Gud i bønn for å få styrke til å møte de store stormene i livene våre. Vi trenger Gud i hverdagene også. Vi må stole på Ham som vet hva morgendagen bringer og som vet hva som er best for oss. Han ønsker at vi skal få alt det gode Han har planlagt for oss.

Overgi din vei til Herren, så skal Han gi deg etter ditt hjertes ønsker

Salme 37:5

Dagens nøkkelord: STOL PÅ GUD ALLE DAGER

—