Dag 12: Fornyet ungdom

Les Job 33:19-28

Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men de som venter på Herren, får ny kraft

Jesaja 40:30-31

Columbus. Cortez. Bolivar. Hudson. Disse navnene, og mange andre med dem, har blitt assosiert med historien til den vestlige hemisfæren i århundrer. Akademikere av i dag debatterer arven deres, men de fleste “vanlige folk” setter disse navnene i sammenheng med eventyr, utforskning, erobring, og kanskje grådighet.

Noen av oss finner det imidlertid vanskelig å ta en annen utforsker, Juan Ponce de Leòn, alvorlig. Selv om Ponce de Leòn tok sjanser slik som utforskerne nevnt ovenfor, så tenker vi med en gang vi hører navnet hans: “Ungdomskilden”. Om det nå er rett eller galt, s har vi koblet Ponce de Leòns navn med et tåpelig oppdrag, søken etter evig ungdom. Og det gjør det vanskelig for oss å ta ham seriøst.

Likevel ønsker vi i all hemmelighet at Ponce de Leòn hadde lyktes. Når vi gjør oss klare for skolegjenforening av videregående, mens vi lytter til at legen forklarer oss at helsen vår skranter, når vi kikker inn i speilet hver morgen og oppdager den slående likheten med vår mor eller far – eller bestefar! – som stirrer tilbake på oss der inne ifra, så lengter vi etter eliksiren som Julian Ponce de Leòn letter etter.

Job, Jesaja, og mange flere inspirerte forfattere av Skriftene reflekterer på denne lengten av menneskehjertets etter fornyelse. Likevel gjør de dette på en annerledes måte enn å bekymre seg over grå hår og hengende hud. De rammer den istedenfor inn i terminologiene synd og nåde, tilgivelse og evig liv. Mens han kommenterer om ønsket for fornyet ungdommelighet, skriver Matthew Henry:

“Ved tilgivelse av synd har det som har holdt gode ting borte fra blitt tatt vekk, og vi er blitt restaurert til Guds favør… Tenk på provokasjonene; det var synd, likevel ble det tilgitt: hvor mange provokasjoner, likevel er alle tilgitt! Gud er fremdeles tilgivende, dersom vi fremdeles synder og angrer…

Når Gud, ved Hans Ånds nåde og trøst, gjenoppretter Sitt folk fra deres forråtnelse, og fyller dem med et nytt liv og en ny glede, noe som for dem er (en nedbetaling) av evig liv og glede, slik at de kan bli sagt å ha returnert til sine ungdoms dager.”

Matthew Henry’s Commentary on the Bible.

TENK PÅ: Om det ikke var for synden, så ville vi ikke vite noe om utfordringene of sykdommene og nedgangen i aldringsprosessen. Jorden ville ha vært et paradis av evig ungdom! Himmelen vil være slik. Hva vil jeg nyte mest med det?

BE: Himmelske Far, jeg har provosert Den til sinne med min synd… Hvor utrolig godt å vite at Du fremdeles tilgir… Forny hjertet mitt…


 

Advertisements
%d bloggers like this: