7 november
Txt: Hebreerne 12:14-15
UNDER HUDEN
Ines tårer sløret synet av de vakre rosene hun klippet. Hun hadde hatt en ensom, forferdelig dag. Faktisk hadde hun hatt en ensom og forferdelig dag helt siden Aina flyttet til byen. Før det hadde hun og Mona alltid gjort alt sammen, men nå ville Mona alltid ha Aina med. “Hva så?” mumlet hun. “Jeg kan finne en ny venn. Jeg vi… au!” Hun så en dråpe blod på tommelen hennes. Da hun gned tommelen kunne hun føle tornen under huden hennes, men hun kunne ikke se den.
“Ine!” ropte mor. “Telefon til deg!”
“Kommer!” Ine plukket opp rosene og gikk inn i huset. “Hallo… Å hei, Mona… Til deg? Nå? Hvem er der? …Bare du og Anita? Vel, jeg tror ikke det! Ikke i dag – jeg har det litt travelt. Kanskje en annen gang. Ha det!” Ine slang telefonrøret ned. “Bare meg og Anita,” hermet hun. “Det ere alltid ‘meg og Anita’. Helt fra Anita flyttet hit…”
“Skal du bort til Mona?” Ine skvatt litt da hun hørte mors stemme. Hun hadde ikke hørt at hun hadde kommet inn i rommet.
“Nei,” glefset Ine. Da mor rynket pannen, forklarte Ine “Anita er der. Mona trenger ikke meg.” Så forandret hun hurtig samtaleemne. “Hvor skal jeg legge disse rosene?”
Dagen etterpå va Ines tommel veldig sår. Det virket som om den banket i takt med pulsen hennes. “Det er den tornen,” husket hun. “Jeg glemte å ta den ut.” Hun viste den til moren, og etter en god omgang graving og leting, så holdt mor opp en tynn torn. Ine var overrasket over mors kommentar. “Den minner meg om Anita,” sa mor. “Hun er akkurat som en torn i kjødet på deg – og du vet, Ine, at dersom du lar bitterhet du føler om Anita å forbli der, så vil smerten bli verre. Hvorfor graver du den ikke ut – og ber Gud gi deg kjærlighet for Anita.” Da Ine gikk til rommet sitt, gned hun på tommelen sin. Smerten hadde allerede begynt å avta. “Gud,” hvisket Anita, “det er mulig at det krever litt graving og leting, og det kan være at det gjør vondt en stund, men jeg kan ikke utstå denne fjerne smerten i hjertet mitt lengre. Vil du hjelpe meg?”
Hva med deg?
Er det noe i hjertet ditt som får deg til å tenke bitre, vonde tanker? Er det noen som kommer “under huden” på deg? Er det et forhold i livet ditt som trenger helbredelse? Be Gud med en gang å vise deg hvordan du kan grave ut bitterhet og ondskap du føler og erstatte dem med kjærlighet.
La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap
Efeserne 4:31
Dagens nøkkelord: GRAV UT BITTERHET
—
larshaukeland 