larshaukeland

Lammet og Løven

“Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.” (Johannes Åpenbaring 5:5-6)

En av de største paradokser i Bibelen er den billedlige fremstillingen av Jesus både som lam og som løve. I den fantastiske boken i Bibelen som blir kalt “Johannes åpenbaring” ser vi en scene der en bok med sju segl skal åpenbares. Apostelen Johannes begynte å gråte fordi det ikke fantes noen som var verdig til å åpne seglene på boken, men en av de eldre sa “«Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.» Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet.” Kanskje den beste måten å forstå fremhevningen av både Løven og Lammet er ved å studere hvordan denne billedbruken har blitt brukt ellers i Bibelen.

Gud ba Abraham om å ofre sønnen sin i 1 Mosebok 22:2-8, og dette er første gangen ordet “lam” blir brukt i Bibelen. Når den unge Isak spør om hva som skal ofres, så svarer Abraham at “Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.” Gud skaffet selv en vær (hann sau) som Abraham kunne ofre istedenfor sin egen sønn.

Det står skrevet i Jesaja 53:10: “Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.” Vi vet at dette skriftstedet snakker om Jesus Kristus, og at sauen Abraham ofret også var et bilde på Jesus.

Vi finner igjen den lammets viktige symbolikk i Egypt der Moses ble fortalt fra Herren selv at israelittene skulle drepe den førstefødte hann sauen og stryke dens blod over dørkarmene. Så ble lammet stekt og spist helt opp den spesielle dagen, og eventuelle rester ble brent opp. Dette er det tradisjonelle påskemåltidet som jødene fremdeles praktiserer den dag i dag som et minne om den første påsken i Egypt. (2 Mosebok 12:3-10.)

Alle som var med på påskemåltidet kledde seg som om de skulle ut på reise – med “koffertene” pakket – og helt klare til å dra. Lammets død symboliserte det nye livet med frihet fra slaveriet. “Rens ut den gamle surdeigen så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.” (1 Korinterbrev 5:7)

De frigitte israelittene ble instruert til offentlig å ofre to lam hver eneste dag – en om morgenen, og en om kvelden. Disse offer ble gjort for å dekke over israelittenes synd overfor en hellig og allmektig Gud. Der var også  andre offer av lam som kunne dekke over andre og spesifikke synder. Ofringene ble utført offentlig, blodig, illeluktende og ubehagelig. De var ikke ment for å tilfredsstille deltakerne, men for å tilfredsstille den allmektige Gud som ikke tåler synd.

Da Jesus begynte sitt virke her på jorden, og kom for å besøke Johannes i Johannes 1:29, så utbryter Johannes: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” Mangeskriftsteder ble oppfylt i personen Jesus Kristus. Se et av de meste kjente fra Jesaja 53:6-7: “Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei.
Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen“

Men Han er også profetienes Løve. Da de 12 sønnene til Jakob ble samlet ved Jakobs dødsleie, så ga han den første profetien om “Løven” som en gang ville styre universet. “Juda er en løveunge! Fra byttet reiser du deg opp, min sønn. Han legger seg til ro og strekker seg som en løve, som en løvinne – hvem vekker ham?
Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde.” (1 Mosebok 49:9-10)

Når den siste dom er klar fra himmelen, så kommer Jesus ridende på en hvit seiershest og leder triumferende en stor skare fra himmelen ned til jorden. Denne gangen kommer Han ikke som den ydmyke menneskesønnen, men som kongenes Konge og herrenes Herre. “Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme.” (Johannes Åpenbaring 19:15)

Den såkalte “Lam-Løven” er ofte nevnt i skriften, oftest når det gjelder de siste tider på jorden. I Johannes Åpenbaring 17:14 ser vi at de bruker “Lammet” når de beskriver krig på jorden, d.v.s. at det er den kongelige Løven som her er i aksjon. “De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.”

Det perfekte Lammet døde på korset for syndene våre, men Han brølte ut fra graven som en mektig løve, og nå er Han kongenes Konge og herrenes Herre. Han ønsker å dekke våre synder slik at Faderen ikke kan se dem lengre. Vi kan bli nye i Ham. Så kan vi følge Løven som vil kjempe for oss og være med oss. Han ønsker å beskytte oss og mest av alt at vi skal komme til himmelen hvor det skal være et stort bryllup.

“La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,” (Johannes Åpenbaring 19:7) Brudgommen, Lammet, er Jesus selv, og bruden er alle som tror på Ham og har tatt imot Hans navn.