Vers 8

“Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet”

1 Mosebok 2:8

Nok en gang starter verset med “Gud Herren“, eller “Jehova Elohim“. Det kan se ut som om Gud plantet hagen for Adam etter Han hadde skapt ham. Dette betyr ike at Herren ikke på denne tiden hadde skapt blomster og trær generelt på jorden før dette. Husk på at 1 Mosebok 2 ikke nødvendigvis er kronologisk, men er sett fra menneskenes synspunkt, og det er meget trolig at Gud skapte Eden etter at Han hadde skapt mennesket. Om Herren hadde skapt hagen før Han skapte menneskene, så ville ikke dette være noe problem. Det viktige er at Herren Gud plantet Edens hage for menneskene.

Stedet Gud laget for Adam var ikke noe palass eller noe elfenbenshus, men en hage. Det hebraiske ordet for “hage” er “gan” som betyr en inngjerdet hage. Det vites ikke hvor stor dennew hagen var, men det var åpenbart at Adam skulle være hages gartner (2:15). Vi er ofte imponert av gamle og fantastiske byggverk, men Adams tak var selve himmelen. Gulvet hans var den frodige jorden som Herren hadde skapt, og alt var fullt av liv. Han hvilte trolig under trærne i hagen, og dette var også trolig hans spisestue og soverom. Vi kan si hva vi vil om naturen rundt oss, men vi må være enige om at den er fantastisk og forbausende. I en verden uten regn ville det ikke ha vært noe problem å sove under stjernehimmelen.

Denne hagen som Herren hadde plantet, hadde alt Adam og Eva trengte. Den var et vitnesbyrd av Guds visdom og kraft. Det er, som tidligere sagt, mulig at Gud plantet hagen på skapelsens tredje dag, da Han skapte planter, trær og busker. Det må ha vært et vakkert sted for Adam og Eva å bo i. I menneskets urtid var de troskyldige, uten feil eller lyte. De levde i fredelig samfunn med alle jordens skapelser — til og med dinosaurene, elefantene og mammutene. Tigre og løver var også fredelige på denne tiden. Menneskene var lykkelige, og de levde i nært fellesskap med Herren selv.

Ordet “Eden” impliserer en fantastisk lyst og glede som blir tilfredsstilt. I Septuaginten — den greske oversettelsen av Gamle Testamentet — står det Gud plantet et “paradis” i Eden. Dette er meget interessant ettersom den uskyldige perfektheten vi finner i Edens hage er identisk med den perfektheten vi finner i Paradiset som kommer etter at denne tidshusholdningen er over. Når Gud har dømt alle mennesker, så skal løven og lammet spise gress sammen, akkurat som i Edens hage. Evigheten som vi troende venter på er identisk med hvordan det var i Edens hage, og derfor er det viktig å studere de versene som omtaler dette fantastiske stedet.

Allerede her blir scenen for 1 Mosebok 3 satt opp. Alt som blir skrevet opp av Moses om hagen fører oss til å forstå Guds aktivitet som Skaper og Guddom. Denne “innhengningen” av en hage stemmer forbløffende med den orientalske ideen av en hage. Dette paradiset er et begrep som har blitt lånt av perserne av de greske oversetterne. Det har et bilde av en kongelig park, et sted med utsøkt skjønnhet som reflekterer Guds omtanke for sine skapninger — menneskene.

Dette verset er på en måte et sammendrag av det som vi ser ytterligere beskrevet i de følgende versene. Mange har lurt på hvor Edens hage har vært lokalisert. Noen har registrert ordet “qedem” som ofte blir oversatt som “østover” eller “i Østen“. Ordet kan imidlertid oversettes på mange flere måter i tillegg til det som har med “øst” å gjøre, eksempelvis “foran”, “før”, “i antikken” og “evig”. Andre har festet seg ved navnene på de fire elvene som renner gjennom Eden (2:10-14). Ettersom to av disse elvene er kalt “Eufrat” og “Tigris”, så tror mange at Eden var lokalisert i Mesopotamia — sivilisasjonens vugge.

Det er imidlertid to problemer med denne teorien. For det første finner vi ikke noe spor av de andre to elvene på dagens kart. For det andre vil den store vannflommen i Noahs dager ha forandret jordens utseende så mye at verden etter syndefloden var vidt forsjellig fra den verden som var før vannflommen. Det at vi i dag fremdeles har to elver som heter “Eufrat” og “Tigris” bare betyr at de har brukt om igjen to av de tidligere navnene — kanskje fordi de elvene har minnet om de gamle elvene med samme navn.

Faktum er at vi vet ikke i dag hvor Edens hage har befunnet seg. Vi ser fra dette verset et bevis på Guds store kjærlighet for skapelsene Sine, og at Han skapte et paradis for menneskene på Adams tid, og Han vil igjen skape et paradis for oss i framtiden.


%d bloggers like this: