21 september: Døden er vår

“enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, enten det er verden, livet eller døden, det som er nå, eller det som skal komme. Alt hører dere til,”

1 Korinterbrev 3:22

For en rar uttalelse. Hvordan kan Paulus hevde at alt — til og med døden — har blitt gitt til Guds folk og tilhører dem?

Det føles definitivt ikke som om verden tilhører oss, at vårt nåværendeliv er komplett under vår kontroll, eller at fremtiden er vår, klar til å gripes med våre egne hander. Minst av alt føles det ikke som om døden kan bli mestret eller eid eller temmet. Mer enn noe annet minner døden oss om hvor skrøpelige vi er, og hvor lite kraft vi har over omstendighetene våre.

Og likevel hevder Paulus at alt er ditt, dersom du tilhører Kristus (3:23). Selv døden har blitt en tjener for Guds folk. Hvodan kan dette ha seg?

Sannheten er at vi, i oss selv, ikke har autonom kontroll over livet vårt eller døden vår, men sannheten er også at Kristus har — gjennom Sin død og oppstandelse — brakt selv våre største fiender til å bli underkastet Ham og fått dem til å tjene oss for vårt gode

Døden, for eksempel, har blitt dempet; istedenfor å handle som skjebnens tenner som kan konsumere oss, har den nå blitt frelsens død til å fornye oss. Selv om døden en gang var høyt fryktet, som resultatet av synden som kom innn i verden, så er den nå blitt gjort til en mulighet for fryd, for kjøretøyet som bringer oss inn til Kristi nærvær og likhet.

Livet, gjennom Kristus, er ditt, kjære troende. Og, ja, selv døden er din, for å tjene deg for det gode og for Guds ære. Fryd deg i dag, da, i eiendelene som er våre i Kristus.


 

%d bloggers like this: