Jordbunden søken etter fremmed liv

Bilderesultat for watching the stars

Da mange evolusjonister ble entusiastiske over mulighetene for liv utenfor jorden kom en tankevekkende artikkel fra en fremstående evolusjonist og biofysiker Paul Davis. Han skriver at i tidligere tiår har fremstående evolusjonister (eks. Francis Crick, Jaques Monod) innsett de svimlende oddsene mot tilfeldig kjemisk opphav for det opprinnelige livet. Livet på jorden må derfor ha vært et engangstilfelle, liknende et “mirakel”. Selv om jordliknende planeter eksisterer i stort antall ville det likevel være ubetydelig sett i sammenheng med den biotekniske usannsynligheten av tilfeldige kjemiske reaksjoner som kan generere en produksjon av liv (essensielt før naturlig utvelgelse kan virke). Så den vitenskapelige konsensus var at vi må være alene.

Likevel er troen på et liv “der ute” fremtredende. “Mange distingverte vitenskapsmenn hevder at universet yrer av liv, i alle fall litt av det intelligent” (en kaller det til og med “et kosmisk imperativ”).

Dette skjer, sier Davis, selv om “vi er nesten like mye i mørket i dag om traseen fra ikke-liv til liv som Charles Darwin”; “vitenskapen har nesten ikke forandret seg.”

Davies sier at de antar stilletiende at livet ikke kom fra rå kjemi; der må være et selv-organiserende livsprinsipp i aksjon. Problemet er, sier han, “vi har ikke funnet noe bevis på det ennå.” Davies foreslår en slags test for denne antagelsen som til nå blir opprettholdt ved blind tro: dersom livet virkelig kan oppstå, så burde det ha gjort det mer enn en gang her på jorden. Dersom det stemmer kan “mikrobiologisk avstamning av et annet opphav” som er radikalt forskjellig fra livet på jorden oppstå hvor som helst. Han foreslår at å oppdage “bare en eneste ‘alien’ mikrobe ville avgjøre saken.”

I mellomtiden viser kjemien og biologiens kjente prinsipper at “kjemisk evolusjon” er umulig, og evolusjonistenes tro på en selv-organiserende “livskraft” er ønsketenkning.


 

%d bloggers like this: