Vers 3

“Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde.”

1 Mosebok 4:3

Verset ovenfor starter med “Da en tid var gått”. Dette er oversatt fra to hebraiske ord, “qets” og “yome“. Det første ordet betyr “en ekstemitet”, og blir brut\kt som “etter”, “slutt” eller “den ytterste grense”. Det andre ordet har vi vært inne på noen ganger før. Det betyr hovedsakelig “en dag” og beskriver de varme timene på en dag. Brukt billedlig blir det oversatt som “tid” eller “tidsalder”. Det finnes mange ariasjoner man kan bruke for å oversette disse to ordene sammen, og vi ser en god løsning i teksten overvor. Adam Clarke oversetter ordene som “på slutten av dagene”, noe som gir en følelse for at dette angir når guttene har blitt voksne. På Jesu tid ble en mann ansett for voksen da han ble 30 år gammel, og vi ser at Josef ble “statsminister” i Egypt da han var 30 år gammel (1 Mosebok 41:46) og Jesus startet sitt virke da Han var “omtrent” 30 år gammel (Lukas 3:21). Vi vet selvsagt ikke om Kain og Abel også ble betraktet som voksne da de ble 30 år gamle, men det er ikke umulig at det her menes at de var blitt voksne. Bibelen bruker selv ikke ordet “voksen” noe sted, men nevner heller hvor gamle folk var. Tradisjonen tilsier at jødene kom til noe som blir kalt “sannhetens øyeblikk” (“moment og truth”) når de blir 30 år. Talmud (hovedkilden til de jødiske lover) sier at en mann får sin fulle styrke ved fylte 30 år. Det finnes imidlertid unntak til denne regelen, og Gud kan bruke folk selv om de er unge. Til Jeremia sa Gud: “Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg” (Jeremia 1:7-8). Jeremia kan ha vært en tenåring, men mest rrolig er det at han ikke var fylt 30 enda. 

Det finnes flere andre teorier om hva disse to hebraiske ordene peker mot. Noen mener det peker mot slutten av uken – til sabbaten når de skulle hvile etter en ukes arbeid. Noen mener det peker mot høytiden da de høstet inn all grøden fra markene og hadde sin innhøstningsfest. (De jødiske høytidene ble imidlertid ikke innstiftet så tidlig, så dette stemmer nok ikke – likevel er innhøstningstiden en teori som er lansert av enkelte kommentatorer.) Enda en teori som er blitt foreslått er at det var tiden for ofring dette gjaldt. Vi vet at det ble ofret til Herren i disse dager, men vi leser ikke hva Gud har sagt til dem om ofring, eller om dette er noe menneskene har funnet på selv. Mest trolig har flokene på denne tiden blitt fortalt at de skal ofre til Herren deres Gud, men det er ikke nedskrevet hva de er blitt fortalt eller påbudt av Gud.

Kain bar ikke bare frem “et offer” til Gud, men han brakte med seg offer fra førstegrøden av det han hadde dyrket. Dette passer utrolig godt med hva vi leser i 3 Mosebok 23:10-13: “Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og dere høster landets grøde, da skal dere komme til presten med det første kornbånd av deres høst, han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, for at Herren kan ha velbehag i dere. Dagen etter sabbaten skal presten svinge det. Samme dag som deres svinger konrbåndet, skal dere ofre et årsgammelt  lam uten lyte til brennoffer for Herren og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbeagelig duft, og drikkofferet som hører til.” Lovene gitt til Moses og Israel under deres vandring i ødemarken var meget strenge. Det er ikke nedskrevet liknende lover for dem som levde før syndefloden. Dette var en helt annen tidshusholdning hvor samvittigheten var det som særpreget menneskene på jorden. Loven kom ved Moses, likevel kan vi ikke helt se bort fra den muligheten at menneskene på dende tiden kan ha blitt fortalt av Gud at de måtte ofre til Ham. Om Gud befalte dette eller ikke, så ser vi klart at begge brødrene ofret til Herren.

Der var en tid da Adam og Eva – som representanter for menneskeheten – var istand til å møte Gud regelmessig. Etter syndefaller ble de kastet ut, og kjerubene voktet inngangen slik at menneskene ikke lengre kunne ha denne regelmessige kontakten med Gud, og vandre sammen med Ham i hagen (1 Mosebok 3:24). Gud hadde imidlertid lovet en Forløser – en som ville komme og knuse slangens hode noe som ville muliggjøre samvær igjen mellom mennesker og Gud. Det ville selvsagt være naturlig at Herren satte opp forskjellige vilkår for at dette skulle skje. Muligheten for at det var gitt soesifikke regler om dette er absloutt tilstede, men ikke dokumantert. På grunn av manglende infornasjon vet vi heller ikke om dette var deres første ofring til Herren, det bare antas av flere kommentatorer. Det kan ha vært vanlig å gjøre dette i forbindelse med sabbaten, men vi vet ikke dette sikkert. Vi vet at Gud var fornøyd med ett offer, og ikke det andre. Vi vil imidlertid komme tilbake til dette senere.

Flere kommentatorer føler at det vi leser om her var oppstarten av ofringene til Gud. Grunnen til dette er Bibelens stillhet om tidligere ofringer. De mener nok at dersom menneskene hadde bliutt befalt å ofre av Gud, så ville Moses ha skrevet dette ned på papir – eller på skinn, som man ofte gjorde i Gamle Testamentets tid. Flere antar at Adam har bedt sønnene sine gjøre dette, og at det er derfor det har sneket seg ut av den oppskrevne historien. Man finner det vanskelig å tro at disse guttene – nå voksne – har kommet på dette av seg selv. Selvsagt kunne enhver person som virkelig var takknemlig til Gud for alt de hadde, ha funnet på å ofre til Gud-Likevel tør vi ikke slå fast noe med sikkerhet ettersom vi ikke kan lese det her. Tilhengere av de forskjellige synene kan undebygge teoriene sine med skrifsteder fra andre deler av Bibelen, skrevet under andre tidshusholdninger, men ingen kan være bombastisk om dette. Ordet for “offer” har en vid betydning, og er ikke til mye hjelp i slik henseende. 

Noen underes på hvorfor Kain nevnes først med sitt offer. Det kan være fordi han var den førstefødte. Det kan også være fordi han var den av Adam og Evas sønner som kom først med offeret. Som tidligere nevnt er det også en mulughet at de hadde ofret flere ganger før. Det at Kain bringer sitt offer først betyr ikke at han var mer hengiven i sin religiøse tilbedelse. Vi kan heller ikke si at han ga feil offer til Herren. Han ga det han hadde, fra førstegrøden av marken han jobbet på, noe som Gud tidligere hadde befalt israelittene å gjøre. Så langt i historien er alt i orden.


 

%d bloggers like this: