Vers 21

“Og Gud skapte de store sjødyrene og alt levende som rører seg, som vrimler i vannet,  hvert etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så det var godt.”

1 Mosebok 1:21

I dette verset forklarer Gud i mer detalj om skapelsen av alt livet i havet og på himmelen. Gud skapte alt levende, alt som vrimler, i havet. Alt ble skapt “etter sitt slag“, noe som poengterer at Gud skapte forskjellige dyreslag, noe som er en videre definisjon enn “arter” som vi ofte bruker i daglig tale. Alle artene ble ikke skapt i begynnelsen, men utviklet seg fra “dyreslagene”.For eksempel er det ikke stor forskjell på en ulv og en hund, og det er ikke feil å tro at alle hunderaser kommer fra en stamfar. Likevel er det stor forskjell på hunder og katter, og kattene kunne ikke ha kommet fra en ulv. Det er et helt annet “dyreslag”.

Det står at Gud skapte “de store sjødyrene“. På engelsk står det “store hvaler”, noe som selvsagt er store dyr som lever i havet. På hebraisk bruker Moses ordet “tanniyn“, et ord som betyr “stort monster” eller “drage”. Dette ordet brukes om skremmende skapninger og kan lett ha bitt oversatt feil i flere oversettelser. Oversettelser som “sjø-orm” og “sjakal” eller “slange” kan nok debatteres. At dette ordet kan brukes om forskjellige “sjø-monster” er absolutt troverdig. Nyere kommentatorer tror at “tanniyn” ofte oversatt til “drage”, er et ord som brukes om dinosaurer som levde i havet. Da King James Bibelen ble oversatt på 1600-tallet var ordet “dinosaur” ikke oppfunnet enda, så det ble selvsagt ikke brukt. Før Sir Owen oppfant ordet “dinosaur” (forferdelig øgle) i 1842 brukte man ordet “drage” om disse antatt forhistoriske dyrene. Job nevner også noen skapninger som man i dag tror var dinosaurer, nemlig Behemot og Leviatan (Job 40). Gud skapte både små og store fisker, hvaler og dinosaurer denne dagen.

Gud skapte også mange dyr som er kalt “fugler”. Dette verset nevner for første gang at de har vinger, men disse skapningene var vidt forskjellige fra livet i havet. Dette omfattet også trolig fugler som ikke kunne fly, men som likevel hadde vinger; eksempelvis kalkuner, strutser og høns.

Vi kan ikke bare konkludere med at “Gud så det var godt“, noe som er blitt et gjentagende mantra i skapelsesfortellingen på dette punktet, men Jesus understreket at Gud bryr seg om alle små fugler (Matteus 10:29).