Vers 13
“Navnet på den andre elven er Gihon. Det er den som renner omkring hele landet Kus.”
1 Mosebok 2:13
Når vi går løs på Vers 13 blir vi tilskuere til stor forvirring blandt dem som kommenterer Bibelen. Vi finner at den andre av de tidligere nevnte fire elver heter “Gihon” – eller “Giychon“. Denne elven “omringer” ett land som kalles “Kus” på norsk – eller “Kush” på originalspråket hebraisk. I den engelske KJV Bibelen blir landet kalt “Etiopia”. Noen kommentatorer gjør dette enda mer forvirrende ved å si at dette ikke er “Etiopia” i Afrika, men i Asia, og at “Kush” var sønnen til Ham og far til Nimrod. Disse kommentatorene går imidlertid forbi i stillhet det faktum at Kus dro til Etiopia etter syndefloden fant sted, og at dette ikke nødvendigvis var identisk med landet som eksisterte før den store vannflommen. Dersom ett land het “Kus” før vannflommen, så kan landet Kus dro til ha liknet dette landet. Det er også mulig at selv om elven forsvant under Noahs flom, så er landområdet på samme sted, bare at det først fikk navn og ble befolket etter flommen.
Når det gjelder elva “Gihon” så har man to teorier om hvilken elv det kan være i dag. Noen tror at det er tale om “Araxes” (“Araks” i dagens språk) – den er stor elv i Transkaukasie og Det armeniske høylkand. Den er 1072 km lang og har et nedslagsfelt på 102 000 km². Så utgjør den grensen mellom den aserbajdsjanske enklaven Nakhitsjevan og Iran og deretter mellom Armenia og Iran. Deretter snur Araks mot nordøst og danner grensen mellom Iran og Aserbajsdjan Ved Imisli renner den inn i Aserbajdsjan og munner til slutt ut i Kura – en annen elv i Kaukasus. Andre – deriblandt historikeren Josefus – har forsøkt å identifisere “Gihon” som elva Nilen. Nilen er ei elv i Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre. Fra Voctoriasjøens utløp er Nilen 5 760 km. Nilens fulle lengde har vært oppgitt til mellom 6 300 og 7 200 km, avhengig av hvilket oppslagsverk som konsulteres. En ekspedisjon i 2006 målte Nilens lengde til 6 719 km, basert på det de mente var den lengste tilløpselva, Kagera, som har utspring i fjellene i Rwanda. Nilen er meget kjent fra Bibelen, særlig gjelder dette da jødene var slaver i Egyptens land, hvor elva løper ut i Middelhavet. Det er imdlertid ingen beviser på at noen av disse to elvene er identisk med “Gihon” i 1 Mosebok 2:13. Akkurat som den tidligere nevnte elva i Vers 11 – “Pioson” – har hverken Nilen eller Araks ett felles opphav sammen med Pison, Eufrat og Tigris fra en elv som renner gjennom Edens hage. Les også tidligere kommentarer og senere kommentarer om syndeflodens ødeleggende effekt på verden før flommen – noe som ville gjøre jordens overflate totalt forandret og uigjenkjennelig. Kreasjonistiske vitenskapsmenn anntar at man brukte om igjen noen av navnene før vannflommen enten fordi man likte navnene, eller fordi dagens Eufrat og Tigris liknet på elvene som eksisterte før den verdensomfattende vannflommen i Noahs dager.
Et ord som blir brukt på ny i dette verset – og som også blir brukt i Vers 11 – er ordet “cabab” på hebraisk. Det er dette ordet som betyr “å sirkle rundt”, “omringe” eller – som i den norske Bibelen her – “renne omkring“. Det er noe som går rundt i en sirkel. Dette nevbes spesielt med disse to elvene i Vers 11 og Vers 13. Det kan synes som om disse elvene går i store buer, og at Herren har dannet disse med det spesielle formål å vanne landområdene som de rant igjennom. Denne verden ble altså ødelagt, både ifølge kreasjonistiske vitenskapsmenn og Bibelen. 2 Peter 3:6 sier: “Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann.” Edens hage forsvant i flommen, og vi må anta at det samme gjaldt disse elvene vi leser om i 1 Mosebok 2.