Vers 11
“Nå skal du være bannlyst fra den jord som åpnet sin munn og tok imot din brors blod fra din hånd.”
1 Mosebok 4:11
Det hebraiske ordet “arar” kan hovedsakelig oversettes på to måter; ” å henrette” eller “å forbanne” – og det er her snakk om en veldig alvorlig forbannelse. Vi vet at det her ikke er snakk om henrettelse, fordi Kain får åpenbart lov til å leve videre. Han hadde ikke blitt tillatt å leve videre dersom Moseloven hadde kommet. Å bli forbannet betyr at en blir underlagt Guds vrede og underlagt alt ondt på grunn av hva en har gjort. Guds vrede blir åpenbart fra himmelen mot dem som er ugudelige og uhellige. Paulus skrev i Romerne 1:18: “For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet.” Bibelens første forbannelse var av slangen i 1 Mosebok 3:14, og dersom en ønsker å lese flere av Guds forbannelser, kan en lese mange av dem i 5 Mosebok (5 Mosebok 27:16-26, 28:15-20, 29:19-21). Ett nytt element ser vi i Galaterne 3:10: “For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.” Sannheten er at vi er alle forbannet fordi vi ikke klarer å holde Guds lov – den er umulig å holde, og dersom vi har brutt en lov, så har vi brutt alle (Jakob 2:10). Vi er kanskje ikke forbannet på sanne måte som Kain var, men vi er under forbannelse fordi vi har blitt gitt en lov som vi ikke kan holde. Men loven er vår “tuktemester til Kristus” (Galaterne 3:24) slik at vi kan “bli rettferdiggjort av tro.” Den eneste måte å unngå vår forbannelse, er ved å ikle oss Kristi frelse ved tro på Ham. Dette er essensen av evangeliet!
Kain var forbannet fra jorden som hadde svelget Abels blod. Jorden som før hadde gitt sin grøde til Kain, var nå ett vitne imot ham og udåden hans. Kain ble forbannet på en slik måte at han ble bannlyst – eller sendt bort – fra område hvor han hittil hadde bodd og arbeidet. Blodet til Abel hadde ropt til Gud om det som hadde skjedd (se Vers 10), og nå var forbannelsen kommet over Kain. Gud kunne ha slått ham ned med et lynnedslag, eller sendt en engel med et sverd for å hogge ham ned, men Han valgte å gjøre jorden til en hevner, og ikke ta livet av ham med en gang. Jorden er alltid nær oss, vi kan aldri flykte fra den. Dersom jorden er hevneren som er etter oss, så er vår straff uunngåelig – og syndens straff ligger på lur ved døren (Vers 7). Kain fant straffen hans nært hans eget hjerte. Vi forventer to ting fra jorden, og gjennom denne forbannelsen blir Kain hindret dem begge: næring og bosettelse. Vi ser mer om dette i neste vers.
Det at jorden skrek eller ropte var også en bildebruk som Job brukte. “Dersom min åker skriker mot meg, og alle dens furer gråter, dersom jeg har fortært dens grøde uten betaling og utslokt eierens liv, måtte det da vokse torner på min åker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg!” (Job 31:38-40). Job referere her kanskje til den loven om at israelittene skulle la landet hvile hvert syvende år (3 Mosebok 25:1-7), noe som ville hjelpe å holde åkrene å holde seg gode og friske – en lov som Job synes å ha holdt – men det er interessant å se se referansene til “torner” og “ugress” her. Dette var nok bare noen av problemene som Kain ville støte på. Vi finner også at Jesaja refererer til at jorden skal rope ut om spilt blod: “For se, Herren går ut fra sin bolig for å hjemsøke dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen og ikke mer dekke sine drepte” (Jesaja 26:21). Felles med disse skriftstedene er at jorden roper ut – om spilt blod og urettferdighet – og Herren vet alt om dette. Det var uforstandig av Kain å tro at han kunne skjule hva han hadde gjort.
Gud hadde forbannet slangen og marken allerede. Det er stor uenighet om Herrens ord til Adam og Eva i Kapittel 3 var en forbannelse eller ikke – noen mener at dette er den første forbannelsen over ett menneske. Det Gud sier til Adam og Eva er jo en straff for hva de har gjort, og kan således bli sett på som en forbannelse, men dette var ikke forbannelser over bare de første to menneskene, men over alle menneskene som skulle komme etter dem. Det var ikke bare Eva som skulle lide under barnefødsler, men alle kvinner etter henne. Kains forbannelse er i så måte helt andreledes ettersom denne straffen og forbannelsen bare gjaldt ham, og ingen andre.
larshaukeland 