Anbefalingen (v. 8-11a)

Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, slike som lyver og sier de er jøder, men ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart.

Johannes åpenbaring 3:8-11a

Ettersom Herren Jesus Kristus ikke fant noe ved gjerningene deres som bekymret Ham, så gikk Han videre til å rose de kristne i Filadelfia for fire realiteter som karakteriserte forsamlingen.

For det første hadde de liten kraft. Dett var ingen negativ kommentar om svakhet, men ros av styrken deres; kirken i Filadelfia var liten (jfr. Lukas 12:32), men hadde stor innflytelse på byen. Mesteparten av medlemmene hadde vært fattige fra samfunnets lavere klasser (jfr. 1 Korinterbrev 1:26). Men de kunne si med Paulus: “jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk” (2 Korinterbrev 12:10). Til tross for at forsamlingen var liten, så flommet der åndelig kraft gjennom kirken i Filadelfia. Folk ble frelst, liv ble forandret, og evangeliet om Jesus Kristus ble forkynt.

For det andre var de troende i Filadelfia kjennemerket av lydighet; du har holdt fast ved mitt ord. Akkurat som Job kunne de si “Jeg brøt ikke budene fra hans lepper, ordene fra hans munn gjemte jeg i mitt indre” (Job 23:12). Akkurat som Martin Luther kunne de si “Min samvittighet er fanget av Guds Ord”. De avvek ikke fra lydighetens mønster, og beviste med det ektheten i deres kjærlighet for Kristus (Johannes 14:23-24, 15:13-14).

For det tredje roste Kristus forsamlingen i Filadelfia for at de ikke hadde fornektet mitt navn, til tross for presset de møtte om å gjøre akkurat det. De forble trofaste samme hva det kostet dem. Johannes åpenbaring 14:12 beskriver de hellige fra trengselen som nektet å ta imot dyrets merke: “Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.Akkurat som dem ville ikke de kristne i Filadelfia fornekte troen sin.

For det fjerde roste Kristus kirken i Filadelfia fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut. De kristne i Filadelfia holdt trofast ut gjennom alle deres prøvelser og vanskeligheter. Den trofaste utholdenheten som kjennemerket Jesu jordiske liv (Hebreerne 12:2-4) burde være en modell for alle kristne. Til tessalonikerne skrev Paulus “Må Herren lede deres hjerte fram til Guds kjærlighet og Kristi tålmod!” (2 Tessalonikerbrev 3:5). Både Kristi befaling og eksempel burde motivere kristne til å holde ut med tålmodighet. Utholdenhet er et viktig aspekt av frelsende tro (Matteus 10:22).

På grunn av trofastheten har Kristus gitt kirken i Filadelfia noen utrolige løfter. For det første sier Han jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. Frelsen deres var trygg; inngangen deres både til frelsens velsignelser av nåde og inn i Kristi fremtidige messianske kongerike var garantert. Bildet av Kristus som åpner døren symboliserer også at Han gir den trofaste kirken i Filadelfia muligheter for tjeneste. Andre steder i Skriften gir en åpen dør et bilde på frihet til å forkynne evangeliet. Da han forklarte reiseplanene sine til Korint sa Paulus til dem “I Efesos blir jeg til pinse. For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange” (1 Korinterbrev 16:8-9). I 2 Korinterbrev 2:12 skrev han “Da jeg kom til Troas med Kristi evangelium, hadde Herren alt åpnet en dør for meg.” Til kolosserne skrev Paulus “Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!  Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er i fengsel for” (Kolosserne 4:2-3). Byens strategiske posisjon ga de kristne i Filadelfia en ypperlig mulighet til å spre evangeliet.

Vers 9 nevner et annet løfte fra Kristus til kiren i Filadelfia. Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, slike som lyver og sier de er jøder, men ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Akkurat som i Smyrna (jfr. Johannes åpenbaring 2:9) så møtte de kristne i Filadelfia fiendtligheten fra ikke-troende jøder. Ignatius debatterte senere noen fiendtlige jøder under hans besøk til Filadelfia. På grunn  av deres forkastelse av Jesus Kristus som Messias tilhørte de ikke Guds synagoge med Satans synagoge. Selv om de hevdet at de var jøder, var det en løgn. Rasemessig, kulturelt og seremonielt var de jøder, men åndelig var de det ikke. Paulus definerer en sann jøde i Romerne 2:28-29: “Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.” (jfr. Romerne 9:6-7).

Overraskende nok lovet Kristus at noen av disse jødene skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Det å bøye seg ned for noens føtter gir et bilde av ynkelig, totalt tap og underkastelse. Fiendene til kirken i Filadelfia ville bli helt overvunnet, ydmyket og underkastet. Dette bildet kommer fra Gamle Testamentet som beskriver en dag da alle ikke-troende skal bøye seg for den gjenværende resten av Israel (jfr. Jesaja 45:14, 49:23, 60:14). De trofaste i kirken i Filadelfia ville bli belønnet med frelse av noen av de jødene som forfulgte dem.

Andre trofaste kirker opp gjennom historien har også blitt gjort i stand av Herren til å nå det jødiske folket med evangeliet om Messias, Jesus Kristus. Og i fremtiden vil det komme en dag når hele Israel skal bli frelst (Romerne 11:26), når Gud “øser… ut en nådens og bønnens ånd” (Sakarja 12:10).

Vers 10 inneholder et siste løfte til den trofaste kirken i Filadelfia: Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Fordi de troende i Filadelfia hadde bestått så mange prøvelser med suksess, så lovet Jesus å redde dem fra den ultimate testen. Den feiende naturen av det løftet rekker mye lengre en forsamlingen i Filadelfia og gjelder alle trofaste kirker gjennom historien. Dette verset lover at kirken skal bli fri fra trengselstiden, og støtter teorien om bortrykkelsen før trengselsperioden. Bortrykkelsen er emnet på tre skriftsteder i Nye Testamentet (Johannes 14:1-4, 1 Korintetbrev 15:51-54, 1 Tessalonikerbrev 4:13-17), og ingen av disse snakker om dom, men at kirken skal bli tatt opp til himmelen. Der er tre syn på bortrykkelsen i forbindelse med trengselstiden: at den skjer før trengselen (pre-bortrykkelsesteorien), midt i trengselen (mid-bortrykkelsesteorien) eller etter trengselen (post-bortrykkelsesteorien), og dette skriftstedet ser ut til å støtte den første av disse teoriene.

Flere aspekter av dette fantastisk løftet kan bli løftet frem her. For det første er testen i fremtiden (prøvelser som skal komme over hele verden). For det andre er testen i en definitiv avgrenset tidsperiode; Jesus beskrev det som den tiden av prøvelser. For det tredje er det er test eller prøvelse som vil avsløre hva de virkelig er. For det fjerde vil testen være verdensomfattende siden den skal komme over hele verden. For det femte er formålet med prøvelsen å prøve dem som bor på jorden – en frase som blir brukt som et teknisk uttrykk i Johannes åpenbaring om ikke-troende (de som hører hjemme på jorden istedenfor i himmelen) (jfr. Johannes åpenbaring 6:10, 8:13, 11:10, 13:8, 12, 14, 14:16, 17:2, 8). Tiden av prøvelser er Daniels 70. åruke (Daniel 9:25-27), tiden for Jakobs trøbbel (Jeremia 30:7),  den syv år lange trengselsperioden. Herren lover å holde kirken Hans utenfor den fremtidige testingen som vil komme over de ikke-troende.

Ikke-troende vil enten bestå testen ved å omvende seg, eller feile testen ved å nekte å omvende seg. Johannes åpenbaring 6:9-11, 7:9-10, 14, 14:4 og 17:14 beskriver dem som omvender seg under trengselsperioden og blir frelst, og på den måten består testen; Johannes åpenbaring 6:15-17, 9:20, 16:11 og 19:17-18 beskriver dem som nekter å omvende seg, og på den måten feiler i testen og er fordømt.

Der har vært mye diskusjon over betydningen av frasen tereo ek (bevare deg gjennom). De som argumenterer at kirken skal gå igjennom trengselsperioden mener at denne frasen betyr bevarelse i midten av og at en skal komme seirende ut ifra den (noe som ser ut til å være budskapet i denne norske oversettelsen). De tror at kirken vil gå igjennom trengselsperiodens dommer og at Gud vil bevare den i midten av trengselen, slik at kirken vil komme suksessfylt ut ved slutten av testingen. Dette synet er usannsynlig både fra lingvistiske og bibelske grunner. Hovedbetydningen av preposisjonen ek er “fra”, “ut fra” eller “vekk fra”. Hadde Herren ment å fortelle kirken at de skulle bli bevart midt inni trengselsperioden, ville preposisjonene en (“i) eller dia (“gjennom”) ha passet mye bedre. En er brukt tre ganger med verbet tereo i Nye Testamentet (Apostlenes gjerninger 12:5, 1 Peter 1:4, Judas 21) og eis en gang (Apostlenes gjerninger 25:4), alltid med betydningen at en skal fortsette på innsiden av noe. Tereo med ek antyder akkurat det motsatte: fortsatt eksistens på utsiden. (1988 oversettelsen sier her “Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden. I lys av den overstående diskusjonen passer 1988 oversettelsen bedre med den greske grunnteksten.)

Den eneste andre gangen tereo ek dukker opp i Skriften er i Johannes 17:15. I sin høyesteprestlige bønn ba Jesus “Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.” Han ba definitivt ikke om at de troende skulle bli bevart inni Satans kraft, for troende har blitt “fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike” (Kolosserne 1:13). Kristne er dem som “vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud” (Apostlenes gjerninger 26:18). 1 Johannes 5:19 sier at det er den ikke-troende verden som ligger i Satans makt, ikke de troende.

Betydningen av tereo ek i Johannes 17:15, å bli helt holdt utenfor, er et sterkt argument for en liknende betyning i Johannes åpenbaring 3:10. Apostelen Johannes skrev begge skriftstedene, og begge er dirkete sitat av Jesus Kristi ord. Å oversette tereo ek som et løfte om bevarelse midt inne i trengselen medfører en annen vanskelighet også. Kirken i Filadelfia var aldri i trengselsperioden, som fremdeles er en fremtidig hendelse.

En annen åpenbar protest mot å oversette tereo ek som et løfte om bevarelse midt inne i trengselsperioden er at troende i den forferdelige tiden vil ikke bli bevart. Faktum er at mange vil lide martyrdøden (6:9-11, 7:9-14), noe som fører oss til konklusjonen at løfte om bevaring er meningsløs dersom de troende møter den samme skjebnen som synderne under trengselsperioden.

Noen mener at løftet om utfrielse bare gjelder Guds vrede i trengselsperioden. Men et løfte at Gud ikke vil drepe troende men tillater Satan og Antikrist å gjøre det ville ikke gi mye trøst til den lidende kirken i Filadelfia.

Ordene “Jeg kommer snart” har en annen betydning enn ordene til de andre syv kirkene (eks. 2:5, 16, 3:3). De tidligere løftene var advarsler om kommende foreløpig straff over syndende kirker (jfr. Apostlenes gjerninger 5:1-11, 1 Korinterbrev 11:28-30). Jesu komme som snakkes om her er imidlertid for å bringe prøvelsens time som kulminerer i Jesu andre komme. Det er når Kristus kommer for å redde kirken (jfr. 2 Tessalonikerbrev 2:1), ikke for å bringe dom over den. Snart gir et bilde av at Kristi komme er nært forestående; det kan skje når som helst. Alle troendes respons burde være “Amen. Kom, Herre Jesus!” (Johannes åpenbaring 22:20).


 

Advertisements
%d bloggers like this: