larshaukeland

15 mars

Txt: Galaterne 4:1-7

EN DEL AV FAMILIEN

Olivia hadde alltid likt å høre om hvordan foreldrene hennes hadde forelsket seg i henne da de så henne på adopsjonsbyrået. Men da hun nærmet seg sin tolvte fødselsdag, syntes ikke det faktum at hun var adoptert så underholdende lengre. Jeg hører egentlig ikke til noen tenkte hun en dag mens hun plukket villbær bak huset hennes.  Riktignok har familien min tatt vare på meg siden jeg var seks uker gammel, men de tok meg bare inn. Jeg er egentlig ikke en del av familien.

Olivia syntes veldig synd på seg selv da en ganske skitten, tynn, liten hund kom bort til henne. “Hei, småen!” sa Olivia forsiktig. “Du ser ut som om du ikke har hatt noe bad eller et måltid på lenge. Jeg vedder på at noen dumpet deg ved siden av veien. Hvorfor kommer du ikke og bor hos meg?” Det tok ikke mye overtalelse før Olivia fikk den sultne valpen til å følge etter henne hjem. Jeg lurer på om mor vil la meg beholde ham, tenkte hun mens hun sank på kne for å stryke den lille hunden. Et fint ord – ‘mor’. Bare synd at det ikke er sant. 

Olivias mor så dem komme opp til huset og gikk for å møte dem. “Har du tatt med deg en besøkende til middag?” spurte hun og satt seg på huk for å stryke den lille hunden. “Jeg lurer på om han har et navn? Det ser ikke ut som om han har noe hjem.”

“Kan jeg beholde ham?” spurte Olivia ivrig. “Vi kan kalle ham ‘Bingo’.” Hun ble kjempeglad da foreldrene hennes bestemte at hun kunne beholde hunden med mindre de kunne finne eieren dens. Det var ikke lenge før Olivia følte det som om hun hadde hatt Bingo hele livet.

“Vel,” sa far en morgen, “det ser ut som om din adopterte hund er lykkelig her hos deg, Olivia.”

“Adoptert?” utbrøt Olivia. “Far, han er ikke adoptert. Han er min egen hund!”

“Selvsagt er han det,” svarte far, “men han var ikke alltid din hund, vet du.”

Et langsomt smil bredte seg over Olivias fjes da sannheten sank inn. Det stemmer! tenkte hun. Bingo og jeg hører virkelig sammen, selv om det ikke alltid har vært sånn – og mor og far og jeg hører sammen også Bingo ville ikke ønske å være noe annet sted i verden, og det ville ikke jeg heller!

“Å være adoptert er ikke noe dårlig, vet du,” fortsatte far. “Faktum er at alle oss som er kristne er adoptert også. Vi er adoptert inn i Guds familie.”

Olivia smålo og ga sin far en stor klem. “Vi er en stor, lykkelig familie med ‘adopterte’ – til og med Bingo,” sa hun.

Hva med deg?

Er du adoptert? Det er fantastisk å være adoptert – det gjør at du blir medlem i en familie. Det er mulig at du ikke har blitt adoptert inn i den fysiske familien din, men dersom du er en kristen har du blitt adoptert inn i Guds familie. Når du tar imot Jesus som din Frelser, blir du Guds barn. Har du tatt imot Ham? Hvis ikke, så gjør det i dag.

Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn… så vi skulle få barnekår.

Galaterne 4:4-5

Dagens nøkkelord: KRISTNE ER “ADOPTERT” INN I GUDS FAMILIE

—