23 mai

Txt: Kolosserne 3:8-9, 12-15

LIVSAVTRYKK

Da skoleklokken ringte, skubbet Terje seg forbi flere barn og klemte seg inn først i rekken av barn ved drikkefontenen. “Ingen sniking!” ropte flere av barna. Terje ignorerte dem og drakk hurtig. Han trengte seg gjennom mengden nedover hallen til klesknaggene hvor han så at det allerede hang en jakke på knaggen nærmest døren. Han rev den fornærmende jakken av knaggen og kastet den over en knagg lengre vekke fra døren, så hang han sin egen jakke på favoritt knaggen hans. Så lente han seg opp mot veggen og ventet slik at han kunne være den siste som gikk inn i klasserommet.

Dette var starten på en typisk dag for Terje. I skoletimen dagdrømte han istedenfor å jobbe. Når skoleklokken ringte til friminutt, var han førstemann ut døren. Når friminuttet var over, så klarte han igjen å være sistemann inn. Han skulte stygt på lærerinnen hans når hun tvang ham til å være inne i storefri for å gjøre ferdig abeidet hans.

Den kvelden var Terjes bestemor hjemme med ham mens mor of far gikk til foreldresamtale på skolen. Terje leste en krim historie, og så lekte han med detektivsettet hans og lot som om han løste mysterier.

Når foreldrene hans kom hjem, hilste Terje dem med et smil. “Hei, pappa, du må være forsiktig hva du tar på,” ertet han, “fordi vi setter avtrykk på alt vi tar på.”

Far nikket. “Det vet jeg. Og hvilke typer avtrykk har du lagt igjen i hele dag?” spurte han.

Terje rynket pannen. “De samme som alltid, så klart. Fingeravtrykk forandrer seg aldri.”

“Det er sant,” samstemte far, “men hvor enn vi går, så legger vi også avtrykk igjen etter oss. La oss kalle dem ‘livsavtrykk’. Alt vi gjør, gjør et inntrykk – et ‘livsavtrykk’ – på folk. Hvilken type avtrykk tror du at du gjorde i dag på lærerinnen din og barne på skolen?”

Terje stirret ned i gulvet. “Ikke så veldig gode avtrykk, antar jeg,” innrømte han.

Far nikket. “Jeg er redd at du har rett.” Han la hånden sin på Terjes skulder. “Vi ble lei oss da vi hørte om det fra lærerinnen din i kveld. Men til forskjell fra fingeravtrykk, så kan du forandre hvilken type ‘livsavtrykk’ du setter. Jeg tror du trenger å forandre avtrykkene dine, ikke sant?” Terje nikket langsomt. “Du trenger å be Gud om tilgivelse for måten du har oppført deg på. Det er ikke lett å forandre seg, men med Guds hjelp kan du klare det.”

Hva med deg?

Hvilken type “livsavtrykk” gjør du på andre? Ser barna og lærerne på skolen deg som en snill, omsorgsfull og vennlig person? Eller er du selvopptatt og pågående med klassekammeratene dine? Klager du over hjemmelsekser og arbeidsoppgaver hjemme? Detsom du har oppført deg slik, så be Gud om tilgivelse. Be Ham om å la andre se Jesus i deg. Så kan du stole på at Han vil hjelpe deg til å etterlate “livsavtrykk” som er et godt vitnesbyrd for Ham.

Vi er… skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger… for at vi skulle vandre i dem

Efeserne 2:10

Dagens nøkkelord: LIVET DITT BURDE VÆRE ET GODT VITNESBYRD

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: