larshaukeland

Dag 27: Møte fysisk forverrelse

“Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre menneske dag for dag.”

2 Korinterbrev 4:16

Ettersom jeg blir eldre, vil jeg kanskje føle meg oppgitt på grunn av at min fysiske styrke har avtatt. Bit etter bit, ettersom årene går, blir jeg kanskje litt nedstemt når jeg finner at livskraften min har minsket, ebbet ut som tidevannet, og ser venner og de jeg er glad i ta sin avreise.

Det er i slike tider at jeg kan identifisere meg med den plagede forfatteren av Salme 102:

“Jeg likner pelikanen i ørkenen, jeg er blitt som uglen på øde steder. Jeg ligger våken, jeg er blitt som en enslig fugl på taket.”

Salme 102:7-8

Nok en gang husker jeg på at Herren er den evige konstante:

“Men Du, Herre, Du troner til evig tid, Ditt minne varer fra slekt til slekt.”

Salme 102:13

Når jeg ser meg rundt på himmel og jord, så er tingene som der virker tidløse ingenting sammenliknet med Ham:

“De skal forgå, men Du blir stående. De skal alle eldes som en kledning, som klær skifter Du dem ut, og de blir skiftet ut. Men Du er den samme, og Dine år får ingen ende.”

Salme 102:27-28

Så til og med midt i forandring og tilsynelatende forringelse, så ber jeg om at jeg må huske å velsigne Herren for alt Han har gjort for meg. Han kroner meg med kjærlig vennlighet. Han fornyer meg og fyller livet mitt med gode ting. Selv om mitt ytre menneske dør så fornyer Han mitt indre menneske dag etter dag når jeg vender meg mot Ham. I min svakhet tvinner jeg hjertet mitt rundt Ham, slik en tynn tråd av hamp er tvinnet inn i et tau. Jeg lener meg til Ham og absorberer kraften Hans. Jeg stoler på at Herren vil tilfredsstille behovene mine, slik at min indre ungdommelighet kan bli fornyet dag etter dag (se Salme 103:1-5).

Og selv om mørket skulle spre seg dypere i livet mitt, og om gleden blekner og vennene sovner inn og sorgene kommer – så har jeg et liv i Herren som aldri vil dø. “De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag” (Salomos ordspråk 4:18).

Før jeg kjente Herren, famlet jeg i mørket, snublende. Men i Ham har jeg sett et stort lys; det lyset stråler over meg (se Jesaja 9:2). Nå trenger jeg ikke snuble i mørket, for Gud er lyset mitt!

O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!

Dersom jeg føler meg fanget av alder og sykdom… dersom mine kjære sovner inn før meg…og dersom kroppen min og hjertet mitt svikter (se Salme 73:26)… likevel vil jeg fremdeles prise Herren for at jeg er fri i Ham og fylt og løst fri. Min ære er i Ham, min evige Gjenløser, som er den samme i går, i dag og til evig tid, og ved Ham kan jeg se gjennom tidens slør.

Jeg blir mer og mer klar over at kroppen min slites ut og at hjernen blir mer glemsom. Må Herren lede meg til de forandringene i livet som vil minske og forsinke aldersprosessen. Men jeg ber mer om at Han må gjøre meg i stand til å vokse i tillit til Ham og i Hans kjærlighet – og i Hans evne til å møte mine behov i alle dager, måneder og år som ligger foran meg. Jeg er så takknemlig for at jeg alltid kan stole på Hans kjærlighet og trøst og styrke. Gjennom hele livet vil Han lede og velsigne meg med Sin nådige nærhet sammen med meg og i meg.

Herren vet at på så mange måter kan våre fysiske og mentale krefter vakle og feile når vi blir eldre. Men jeg fryder meg på ny over at selv om vi lider of rives i stykker på utsiden, så kan vi på innsiden motta ny styrke daglig (se 2 Korinterbrev 4:16).

Jeg takker Herren for de fantastiske sannhetene Han har åpenbart i Sitt Ord, og for måten ne fornyer hjernene våre. Og jeg takker Gud for det fantastiske privilegium at “kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd” (Filipperne 3:8).

—