Vers 6
“Men en tåke steg opp av jorden og vannet hele jordens overflate.”
1 Mosebok 2:6
Dette verset henger sammen med Vers 5 som sier at det ikke hadde regnet på jorden enda. Det er helt på det rene at dette er en vidt forskjellig verden fra det vi ser i dag. På norsk binder ordet “men” sammen disse to versene, og logikken tilsier at de hører sammen ettersom de omhandler samme tema. Det står at “en tåke steg opp av jorden og vannet hele jordens overflate“. Dette er bare et kort vers, men hva betyr det egentlig.
Noen kommentatorer hevder at Moses her ganske enkelt beskriver det hydrologiske sirkelen; vannet fordamper fra havet når solen varmer det opp, det stiger opp i hydrosfæren hvor vannet kjøles ned og blir til skyer, før skyene kommer innn over land og slipper vannet ned igjen på jorden, til det på ny renner ut i havet, og sirkelen gjennopptas. Denne prosessen er nøye beskrevet i Job 36:27-28, boken som kanskje er den eldste i Bibelen, skrevet før Moses ble født. Mennesker som eksempelvis Aristoteles hadde ikke forstått denne fantastiske sannheten. Faktum er at selv om ideen om at regnet fylte opp vannet i havet går tilbake til år 1580, så ble ikke den hydrologiske sikelen en dokumentert vitenskapelig hypotese før Bernard Palissy kom med den i det 16. århundre. Det at Bibelen beksriver dette er intet mer enn fantastisk.
Men hva med verset ovenfor? Er dette en beskrivelse av den hydrologiske sirkelen? Isåfall er den meget mangelfull. Det hebraiske ordet for “tåke” er “ed“, og det betyr riktignok “tåke” eller “dis”. Trolig har forandringen av temperatur mellom dag og natt vært nok til å lage en tåke eller dis fra vannet som fantes på denne tiden via kondensering. Det antas at dette skjedde etter at Herren hadde delt havet fra det tørre land, og at dette var en jordklode som på dette tidspunkt ennå ikke hadde planter, busker og trær. Som tidligere antatt var det på denne en jevn, behagelig temperatur over hele jorden — også de stedene vi i dag kaller Nordpolen og Sørpolen. Dette er noe som kreasjonistiske vitenskapsmenn antar kom på slutten av vannflommen, det vil si syndefloden.
Selv om det ikke hadde regnet på jorden på dette tidspunkt, så er det åpenbart at denne “disen” eller “tåken” som steg opp fra jorden var nok til å vanne jordens overflate og gjøre den fuktig. Dette har gjort jorden klar til at den kunne bringe frem vekster av alle slag. Rekkefølgen av skapelsesprosessen ser ut til å være andreledes her enn i 1 Mosebok 1, men det er bare fordi fokuset her var på menneskenes historie og ikke på skapelsen sådann. Skapelsen er allerede forklart. Her får vi menneskets historie, fortalt fra et menneskes synspunkt. Mennesket var skapt på den sjette dagen, etter alt det grønne som innebar vekster av alle slag. Dette har allerede blitt fastslått! Nå ser det ut som om menneskene ble skapt før de grønne vekstene, men dette er ikke tilfelle. Vi ser at jordoverflaten var blitt frodig og næringsrik før Adam og Eva kom på banen.
larshaukeland 