Vers 24

“Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.”

1 Mosebok 2:24

Vers 24 er et viktig vers for uendelig mange mennesker. Her ble ektskapet innstiftet som en institusjon – av Gud selv. Dette verset har enorm stor betydning, selv for oss som lever i vår moderne tidsalder. Jesus selv henviser til disse ordene i Matteus 19:4-6. Slik var det første ekteskapet i historien – slik burde alle ekteskap være i fremtiden: en mann og en kvinne, gjort til ett kjød gjennom ektaskap framfor Gud selv.

Mannen her i dette verset er ikke “adam”, men “iysh” – ordet vi så for “mannen” i Vers 23. Dette er for å understreke at det her ikke er snakk om et hvilket som helst menneske, men ett “hannkjønn”. Denne mannen skal “forlate sin far og sin mor“. Selvsagt kunne ikke Adam gjøre dette, men her hvor ekstekapet ble stoftet som en institusjon, så ble alle de kommene ektemenn og koner instruert om hva som er rett og riktig. “Far” her er ordet “ab” som betyr en bokstavelig og umiddelbar farsskikkelse. Den kan også brukes om en billedlig far – som en patriark eller en sjef – men før et ord kan ha en billedlig betydning, må den – ifølge loven om første benevning – ha en boksatvelig betydning før den kan bli brukt billedlig. Ettersom dette er første gang dette ordet brukes, er det her snakk om en bokstavelig og konkret “far“. Akkurat det samme kan sies om ordet “em” som betyr en bokstavelig og konkret “mor“.

Når to mennesker skal gifte seg, er det viktig at de får mulighet til å “vokse sammen” – lære seg å leve med ett annet manneske på en intim måte. Derfor er det ikke bra når nygifte bor hos en av foreldrene deres. Dette gir ofte en kilde til konflikt mellom foreldre eller svigerforeldre og barn. Dette kan også lett forplante seg til en konflikt mellom mann og kone. I en hverden hvor cirka 50% av ekteskapene går i stykker, så kan et nygig\ft par klare seg uten en slik utfordring. Selv om det kan være gode grunner for at en ønsker å bo hos foreldrene – oftest økonomiske grunner – så er dette ikke en måte som nygifte kan lære uavhengighet på eller utvikle forholdet deres på en positiv måte. Derfor står det at mannen skal “forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru“, og dette burde også gjelde konen også. Det er vanskelig å flytte ut hjemmefra og starte et liv som voksen, men det er veldig nødvendig – særlig for nygifte. Ordet for å “bli hos” her betyr “å klynge seg til” eller “fange ved å forfølge”. Ektemannen må følge etter sin kone og klynge seg til henne. Begge disse ordspillene beskriver det nære forholdet mellom mann og kone. Ordet for “hustru” er det samme som ble oversatt “kvinne” i det foregående verset. En mann og en kvinne – ført sammen av Herren selv.

Til slutt står det at “de skal være ett kjød.” De skal være “forent” som “ett kjød“. Disse ordene kan forståes på en tofoldig måte. For det første skal de bli betraktet som en kropp. I et slikt nært forhold vil begge bli såret når noe skjer med en av dem. De skal ikke ha individuelle rettigheter, privileier, ønsker eller behov, alt de gjør, gjør de sammen som om de var ett mennekse – en kropp. De deler alt, både gleder og sorger – de bygger hverandre opp og støtter hverandre. De er ett legeme – helt til en av dem dør. For det andre er de en seksuell union som resulterer i reproduksjon: det at slekt skal følge slekt. Videre studier i Bibelen vil vise at ekteskapet mellom en mann og en kvinne er eneste akspeterte form for seksuell aktivitet som Gud tillater. Til og med mange kirkesamfunn i dag har gått bort fra denne læren, og godtar at seksuell aktivitet blir utført selv når det ikke innebærer en mann og en kvinne som er gifte med hverandre – og flere prester og forstandere har blitt ansatt selv om de ikke oppfyller disse kravene.

Integriteten og varigheten av hjemmet er av så stor viktighet at Gud har gjort det hele klart fra begynnelsen av. Ekteskapet ble instiftet, og skulle vare til døden. Men det er slik med ekteskapet som med de andre aktivitetene som menneskene utfører: de finner en måte å forvrenge Guds rene Ord på! “Gud skapte mennesket som det skulle være, men de har mange underlige ting for seg” (Predikeren 7:29). Flerkoneri, medhustruer, lette skilsmisser, utroskap, promiskuitet, homofili, nekrofili, bestialsadisme… listen er utrolig lang over ting som Herren ikke godtar, men ofte kaller “vederstyggelighet“…

Det er sant at flere av Bibelens “helter” brøt noen av disse intensjonene som Gud nedla her. Abraham hadde flere koner, David hadde flere koner, og Salomo hadde 1000 koner og konkubiner (medhustruer). Gud ser ut til å ha tillatt dette – trolig fordi disse personene var påvirket av en kultur som ikke fryktet Bibelens Gud – og Herren har da fokusert på hva som har bodd inni hjertet til disse personene. Selv om ting har akselerert utrolig mye i vår levetid, så er det fremdeles troen som frelser et menneske. Vi får håpe at Herren ser noe godt i hjertene til mange av dem som hevder å være kristne uten å ville følge Bibelens lære. Det er Gud som sksl dømme, ikke oss” Vi registrerer derimot at Gud har her lagt ned en blåkopi av hvordan et ekteskap – og deriblandt også seksuelle relasjoner – skal fungere.


%d bloggers like this: