Dag 19: På ørnevinger
Les 2 Mosebok 19:3-5
“Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg.“
2 Mosebok 19:4
Ørnene migrerer, men ikke for å unngå kalde klimaer; fjærene deres gir dem nok isolasjon til å beskytte dem mot kulden. De drar til varmere land for å sikre at de har nok mat til vinteren.
De dekker lange distanser med relativ letthet og bruker de termiske strømningene beskrevet tidligere. Ørnene klatrer høyt på en sliktermisk strømning, så rir de på den nedover til de finner en ny strømning, klatrer og glir til de kommer til bestemmelsespunktet.
Forestill deg som en liten skapning som rir på ryggen til en migrerende ørn. Det er det bildet Herren lager for oss i 2 Mosebok 19. Gud selv er ørnen som redder folket Sitt som har vært slaver for farao i Egypt; Han bærer dem til friheten og et nytt liv i fred, langt vekke fra leiregropene og tjenestekurvene til slave mestrene deres.
Et vakkert bilde! Likevel er det et feilaktig ett. Selv da Moses skrev det, så måtte han se det feilaktig. Herrens pakts løfter kom med utrolig innbydende løfter – og en betingelse dersom pakten ble brutt. Legg merke til ordet “hvis“:
“Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene»” (2 Mosebok 19:5-6).
Herren tok, i essensen, Israel til sin hustru. Folket responderte positivt og i fornyet håp (19:8): “Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.” De trodde nok oppriktig at de kunne holde deres del av pakten. Men blekket på bryllupserklæringen hadde knapt tørket før nasjonen prostituerte seg selv med andre guder, falske guder – demoner (2 Mosebok 32, se også 1 Korinterbrev 10:18-21).
Helt siden Adam og Eva falt i synd, så har menneskene falt for den falske, misledende drømmen at vi kan bringe noe verdifullt med oss til en hellig Gud som gjør at vi kan tjene – til og med delvis – Hans gunst. For en handling av lydighet. For en hellig innstilling! For et rent motiv. Vi må da kunne gjøre noe!
Nei, det kan vi ikke. Akkurat som Israel i gamle dager er motivene våre alltid blandede: vår holdning er alltid, i alle fall delvis, selvtjenende, og lydigheten vår er meget varierende.
Vi kan ikke finne vår vei til Gud eller holde oss selv i fellesskap med Ham. Han må holde oss oppe på ørnevinger og ta oss til seg selv, og. undrenes under, det er akkurat hva Han har gjort gjennom Kristus Jesus, vår Frelser!
TENK PÅ: Siden Gud har gjort alt som er nødvendig for å sikre frelsen vår, hva er poenget med lydighet?
BE: Herre, Du har gjort så mye for meg… Jeg ønsker å gi Deg ære… Virk i meg…