Mars

1 MARS

Txt: Salme 10:12-18

INGEN FAR

Johannes trakk på sokkene langsomt. Jeg hater skolen, tenkte han. Jeg skulle ønske jeg ikke måtte gå. Guttene vil snakke om hva de gjort med fedrene sine, og så vil jeg bli utelatt igjen. Johannes pleide å snakke om hva han og faren hans hadde gjort sammen, men nå hadde faren dratt sin vei. Nesten uten varsel. Faren hadde dratt hjemmefra og flyttet til en annen kommune. Johannes så ham nesten aldri.

Akkurat som Johannes forventet, så fortalte mange av guttene om helgene sine. Noen hadde dratt på fisketur, noen på campingtur, og det virket som om alle sammen hadde gjort noe sammen med fedrene sine. Han lot som om han ikke brydde seg.

Da han gjorde seg klar for å legge seg den kvelden, følte Johannes seg tung i hjertet. Hele livet mitt har jeg blitt fortalt at bønn kan forandre ting, tenkte ham. Vel, jeg har bedt mye, men ingenting har forandret seg. Far er fremdeles borte. Hva er galt? Jeg vet jeg er en kristen. så kanskje jeg ber på feil måte. Knelende ved siden av sengen begynte Johannes å be igjen – først sjenert, så med mer selvtillidt. Han ba for sin far og mor og for hele familien. Så ba han for seg selv og fortalte Gud hva han følte. For første gang ba han ikke om at Gud skulle forandre omstendighetene. Han ba også om hjelp til å godta at faren ikke var hjemme. Han ba Gud om å trøste ham og moren og brødrene og søstrene.

Da Johannes klatret opp i sengen sin, følte han seg mye roligere og mer fredfylt enn han hadde gjort på lenge. Jeg antar at jeg ikke burde være overrasket, tenkte han. Når alt kommer til alt, så er Gud min himmelske Far. Mor sa til meg at Han ville være Far til de farløse. Det er ikke slik at Han kommer til å spille fotball med meg, men Han tar vare på meg – og jeg kan snakke med Ham når som helst.

Neste gang Johannes hørte guttene snakke om fedrene sine, så følte han seg fremdeles litt fremmedgjort. Men han hadde noe nytt – en fred inne i hjertet sitt når han innså at hans himmelske Far var med ham. Han var i stand til å le til et puss en av guttene hadde spilt på sin far.

Hva med deg?

Er du i en familie med bare en forelder? Føler du tomhet inni deg? Dersom du er en kristen kan du fortelle Gud akkurat hvordan du føler deg. Din himmelske Far bryr seg om deg, og Han ønsker å gi deg fred. Han både kan og vil oppfylle de behovene du har i livet når du ser til Ham og stoler på at Han vil gjøre det.

Farløses Far og og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig

Salme 68:6

Dagens nøkkelord: LEN PÅ DIN HIMMELSKE FAR

2 MARS

Txt: Lukas 6:35-37

DEN FULLE GRENEN

“Hvordan var dagen din?” spurte far da Trond vandret inn i hagen hvor faren plukket epler.

Trond fnyste. “Forferdelig!”

“Definer forferdelig,” sa far.

“Jesper legde en virkelig dyp skrape i det nye rullebrettet mitt,” murret Trond. “Han er en stor kløne!” Trond sparket sinna til en stor stein og fikk vondt i tåen sin. “Au!” ropte han.

“Ro deg ned!” advarte faren mens han la et nytt eple i korgen. “Husker du hva Bibelen sier om tilgivelse?”

Trond følte seg stukket av samvittigheten hans. “Selvsagt gjør jeg deg, far, men jeg føler meg ikke klar til å tilgi ham enda,” mumlet han. Trond strakte seg etter et stort, rødt eple. “Wow, dette treet er helt fullt!” utbrøt han. “Denne grenen er nesten helt nede på bakken.”

Far og Trond plukket en god stund. “Se på dette, far!” sa Trond etter en stund. “Denne greinen nådde nesten ned til bakken før vi begynte å plukke eplene, men nå er den mye høyere.”

Far nikket. “Og vet du hva?” sa han. “Noen mennesker er akkurat som den greinen. De bærer nag som veier tungt på dem. Jesus ønsker å ta vekk de tunge byrdene deres, men de tviholder fast til dem og drar dem med seg hele livet. Hjertene deres blir bitre, og de er veldig ulykkelige mennesker.”

“Jeg går ut ifra at de du sier er at et oppskrapt rullebrett ikke er verdt å bære nag over,” sa Trond, “men det gjør meg fremdeles sinna når jeg tenker på det.”

“Det er ikke lett å tilgi,” sa far. “Det er hvorfor du trenger å be Jesus om å hjelpe deg. Når alt kommer til alt, så er Han ekspert på å tilgi. Tenk hvor mye trøbbel vi hadde vært i dersom Han ikke ville tilgi våre synder.” Trond nikket, men svarte ikke. “Når du tenker på rullebrettet, husk på hvordan å plukke de eplene gjorde greinen lettere,” foreslo far, “og forestill dem at å tilgi Jesper vil få hjertet ditt til å føle seg lettere også.”

Hva med deg?

Tilgir du frivillig en venn eller et familiemedlem dersom de sårer følelsene dine eller gjør narr av deg? Blir ofte tynget ned av å holde nag mot noen?Be Jesus å hjelpe deg med å tilgi den personen og fylle hjertet ditt med kjærlighet istedenfor hat og anger.

Vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik som Gud har tilgitt dere i Kristus

Efeserne 4:32

Dagens nøkkelord: TILGI ANDRE

3 MARS

Txt: Salomos ordspråk 1:2-5

DE SKARPE KANTENE

“Mornings Bernt!” ropte herr Wormnes. “Hva har du der?”

“Å søren!” mumlet Bernt, så hevet han stemmen og svarte “God morgen, herr Wormnes! Dette er en veranda disse.” Bernt fortsatte å spre aviser under dissen mens naboen hans kom opp på verandaen.

“Den ser litt slitt ut,” observerte herr Wormnes. “Har du tenkt å male den?”

Bernt nikket. “Mor fikk den på et loppemarked. Vi skal male den hvit”

“Hvit, sier du?” spurte herr Wormnes. “Jeg ville ha malt den grønn. Det ville passet bedre til huset.”

Bernt sukket og trakk pusten dypt. “Mor ønsker at jeg skal male den hvit.”

“Ska du male med den fine skjorten på? Når jeg var liten eide jeg bare to skjorter.” Bernt bet tennene sammen mens naboen fortsatte. “Vi tok vare på tingene i gamle dager.” Da Bernt dyppet kosten i malingsspannet, grep herr Wormnes ham i armen. “Vent nå litt! Hvor har du sandpapir? Se på den gamle malingen som skaller av. Du må pusse den med sandpapir før du tar på ny maling.”

Bernt la ned malerkosten. “Unnskyld meg,” mumlet han og løp inn i huset “Mor, jeg tenkte at det var best å komme meg innendørs før jeg ba den gamle mannen å passe sine egne saker,” eksploderte Bernt. “Herr Wormnes kritiserer alt jeg gjør.” Han hermet etter den gamle mannen. “Du burde ikke ha på deg den fine skjorta! Du burde ikke male før du har pusset!”

“Herr Wormnes mener det godt, Bernt, og han gir gode råd,” sa mor. “Det er en pen skjorte, så vær så snill og bytt den – og du trenger å pusse vekk de grove stedene, ellers vil ikke den nye malingen vare så lenge, det burde jeg ha fortalt deg.”

“Mor, nå kritiserer du også,” klaget Bernt.

“Kritikk er ikke alltid noe dårlig, Bernt,” sa mor. “Det er som sandpapir. Gud kan bruke det til å bli kvitt noen røffe deler av personligheten vår. Når vi tar imot kritikk så kan Gud bruke det til å gjøre oss klokere og mer tålmodig og snill.”

Bernt sukket. “Vel, mellom deg og herr Wormnes burde jeg få en ganske glatt personlighet,” ertet han før han gikk for å bytte skjorte.

Hva med deg?

Har noen kritisert deg i det siste? Det føles ikke behagelig, men tenk på hva som blir sagt. Var dette en av de gangene da Gud brukte andre mennesker til å vise deg hvor du trenger å forandre deg? Ta imot konstruktiv kritikk slik at du kan kvitte deg med de grove punktene i personligheten din.

Dårens vei er rett i hans egne øyne, men dem som hører på rår, er vis

Salomos ordspråk 12:15

Dagens nøkkelord: VÆR VILLIG TIL Å TA IMOT KRITIKK

4 MARS

Txt: Efeserne 6:10-18

VAKSINER OG ANDRE RUSTNINGER

Karl vred seg i stolen der han satt på legekontoret. Det hadde vært lenge siden han hadde fått en vaksine, og han følte seg litt nervøs. “Hold ut armen, Karl,” sa sykepleieren. “Slik ja! Er du klar for et lite stikk?” Hun stakk nålen inn i armen hans.

“Au!” utbrøt Karl da nålen kom inn under huden hans. “Det svir!” Sykepleieren tok litt gassbind på det ømme punktet og ba han om å holde det der. “Det svir nå, og jeg vet det kommer til å bli verre senere,” murret ham. “Hvorfor må jeg få disse vaksinene i der hele tatt? Jeg er ikke syk!”

“Nei, det er du ikke, men disse vaksinasjonene er rustningen din,” sa sykepleieren blidt.

“Rustning?” utbrøt Karl. “Hva mener du?”

“Se er rustningen din mot fienden din – sykdommer,” forklarte sykepleieren. “De hjelper å beskytte deg mot sykdom, forstår du.” Hun smilte. “Du ville ikke gå inn i en krig uten rustning på, ville du?”

“Nei, men…” Karl dro på skuldrene. “Okay,” sa han, “men dersom du tror at å kalle vaksinene ‘rustning’ får meg til å like dem, så kan jeg fortelle deg med en gang – det vil ikke virke!”

Den ettermiddagen satt Karl på verandaen og så med lengsel på sykkelen hans. “Kan jeg ikke sykle på sykkelen min så lenge jeg holder meg i nærheten?” spurte han moren. Hun ristet på hodet. Karl hadde vært ulydig mot henne noe dager før, og som straff hadde han ikke lov til å sykle på en uke. “Jeg skulle ønske jeg hadde en rustning mot å gjøre gale ting,” sa Karl vemodig mens han holdt en hånd over armen hans som hadde blitt litt sår.

“Det kan du faktisk,” sa mor. “Det er en god rustning også, men du må bruke den.”

“Jeg har en rustning?” spurte Karl usikkert. “Hvordan da? Hvor er den?”

Mor smilte. Hun plukket opp Bibelen til sjette kapittel i Efeserbrevet. “Vi leser om det her,” sa hun. “Folk trenger vaksinasjoner som rustning til å kjempe vekk fysisk sykdom, og kristne trenger Guds rustning til å kjempe vekk Satan og syndens ‘sykdom’.” Hun rakte ham Bibelen. “Det er så mange deler av rustning så jeg tror du kunne komme opp med en god liste. Hvorfor starter vi ikke med begynnelsen – i vers 14.”

“Okay,” sa Karl. “La oss se… Den første sier ‘Stå derfor fast, med sannheten ombundet om livet, iført rettferdighetens brynje…’.”

Hva med deg?

Når du starter en ny dag, tar du da på deg hele Guds rustning? Å være sann og ærlig i alt, å gjøre det som er rett i Guds øyne, dele evangeliet med andre, vise tro på Gud, lese og adlyde Hans ord, be for ledelse – alle disse tingene er som rustninger som kan beskytte deg fra Satans angrep. Gud vil velsigne deg og gi deg seier over synd når du bruker den rustningen Han har gitt deg.

Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan være i stand til å stå imot djevelens listige knep.

Efeserne 6:11

Dagens nøkkelord: IKLE DEG GUDS RUSTNING

5 MARS

Txt: Lukas 19:1-10

ET HÅPLØST TILFELLE

“Hei Tom, jeg… eh… inviterte Mads å bli med. Han sa han skulle tenke på det,” sa Benjamin da han og vennene hans satte opp telt for campe i Benjamins hage.

“Du tuller!” Tom stirret på Benjamin. “Hvorfor gjorde du det? Han later alltid som om han er en tøffing! Han banner mye også! Jeg hadde ikke trodd at du ville at han skulle komme!”

“Jeg tror han trenger å komme,” sa Benjamin. “Dersom vi er snille med ham, så vil han kanskje inse at Gud er mer enn et banneord.”

“Det er rett og slett morsomt. Mads er håpløs!” insisterte Tom. “Han kommer ikke til å forandre seg!”

Mads kom ikke, men de andre guttene hadde det kjempegøy den kvelden, de spiste hotdog og chips og en stor vannmelon, og så sov de i teltene sine.

Det neste året fortsatte Benjamin å være vennlig mot Mads, men flesteparten av guttene gjorde ingen forsøk på å gjøre ham velkommen.. “Jeg fikk endelig Mads til å komme på Bibel Klubben,” fortalte Benjamin sin far da de jobbet ute i hagen neste sommer. “Han kommer til Ferie Klubben også. Han lærer til og med versene utenatt, men han oppfører seg fremdeles som en tøffing. Guttene tror han er et håpløst tilfelle. Tror du de har rett?”

Far ristet på hodet. “Det finnes ingen håpløse tilfeller for Gud,” sa han. “Han kan forandre hvem som helst!”

“Se, far! Ser ikke dette ut som en vannmelon grein?” spurte Benjamin og pekte på en ganske stor plante som vokste mellom noen ugress nær gjerdet. “Sannelig, det er det! Der er en liten melon på den. Den må ha begynt å vokse fra frøene til den melonen vi spiste da vi campet her sist sommer!”

Da Benjamin snakket ropte noen til ham fra fortauet. Han så opp og så Mads der, så han gikk bort for å prate. “Jeg bare lurte på… em… de Bibel-versene vi skulle lære for Ferie Klubben – og de spørsmålene vi skulle svare,” sa Mads nølende. “Jeg forstår ikke hva noen av dem betyr. Kunne du gå igjrnnom dem med meg?”

“Så klart!” utbrøt Benjamin. “Finn frem arbeidsarket ditt!”

Etter Mads hadde gått fortalte Benjamin opphisset faren han s om hva som hadde skjedd. Far nikket. “Vannmelon frøet slo endelig rot her, og Guds ord slår endelig rot i Mads sitt hjerte,” sa han. “Det tok lang tid, men ingen er håpløse når det gjelder Gud.”

Hva med deg?

Vet du om noen som ser ut som et håpløst tilfelle – håpløst når det gjelder å komme til Jesus? Ingen ting er umulig for Gud. Han kan forandre en person som virker helt uinteressert. Fortsett å be for dine ufrelste venner, inviter dem til  kirke eller Bibel Klubb, snakk om Jesus, og vis Guds kjærlighet ved måten du oppfører deg. Gud forandret Sakkeus (se dagens skriftsted), og Han kan forandre vennene dine også. Stol på Ham, og ikke gi opp på noen.

Alt er mulig for Gud

Markus 10:27

Dagens nøkkelord: INGEN ER HÅPLØSE

6 MARS

Txt: 1 Korinterbrev 1:4-9

BJEFFENDE HUNDER

“Mamma, vent!” ropte Carola mens hun skyndte seg med å knyte skolissene. “Jeg kommer også!”

Mor smilte da Carola løp for å nå henne igjen. “Jeg liker at du blir med meg på tur,” sa mor.

“Jeg liker det også,” svarte Carola. “Det er… fredelig på en lørdag morgen.”

“Hvorfor blir du ikke med oftere?” foreslo mor.

“Det kan jeg godt,” sa Carola. Så smilte hun. “Men kanskje ikke hver lørdag. Jeg liker å sove lenge av og til, vet du.” Mens hun snakket kom to store hunder løpende mot dem mens de bjeffet og knurret. Carola hvinte og hoppet bak moren. “Så mye for fred,” mumlet Carola.  “Jeg… jeg liker ikke hunder.” Carolas hjerte slo hardt mens hun skyndte seg videre.

“Det vet jeg,” sa mor, “men ikke vær redd. De hundene er bak et sterkt gjerde. Jeg går denne veien hver eneste dag, og jeg har aldri sett at de har kommet seg ut.” Mor smilte ned til Carola. “Du kan stole på at gjerdet vil holde dem på den andre siden,” forsikret mor henne. “De høres sinte ut, men de kan ikke nå deg.”

Når de kom hjem fra turen fikk Carola en telefon fra venninnen Sara. Etter å ha snakket med Sara rynket hun pannen. “Sara vil at jeg skal bli med til kinoen og se en film som jeg vet jeg ikke burde se, så jeg sa nei,” rapporterte hun.

“Bra for deg!” Mor smilte. “Det gleder meg å se at du har bygget deg et sterkt gjerde som beskytter deg når fristelsen kommer.” Carola så overrasket på moren. “Husker du hundene i morges?” spurte hun. “Fristelsen kan komme løpende mot oss slik som de hundene gjorde. Et strekt gjerde hindret dem å nå oss, og vi trenger også sterke gjerder som hindrer oss i å gi etter for ting vi ikke skulle gjøre. Da er fristelsene akkurat som de bjeffende hundene som ikke kan skade oss. Det er flere ting vi kan gjøre for å bygge gjerder som holder fristelsene vekke…”

“Det vet jeg…” avbrøt Carola. “Som for eksempel å lese Bibelen og gjøre hva den sier, lære om Gud i kirken, snakke med Han i bønn, og ha kristne venner, ikke sant?”

“Helt riktig!” samstemte mor. “Dersom du bruker de metodene for å bygge sterke gjerder, så vil de passe på at du er trygg.”

Hva med deg?

Hvilke fristelser møter du? Kommer du i situasjoner der du må velge mellom å gjøre det som er rett eller det som er galt? Mange fristelser er vanskelige å motstå. Du trenger å “bygge gjerder” nå, før fristelsene kommer, slik at de kan bli som bjeffende hunder som ikke kan nå deg. Hvilke ting vil du gjøre i dag for å bygge disse sterke “gjerdene”?

For Han gjemmer meg under sitt dekke på den onde dag. Han holder meg skult i sitt tabernakel.

Salme 27:5

Dagens nøkkelord: BYGG ET GJERDE MOT SYND

7 MARS

Txt: Filipperne 1:3-7

ET VELDIG VIKTIG BREV

Klara tygget på den ene enden av blyanten hennes mens hun forsøkte å komme på hva hun skulle skrive videre. “Hva gjør du på?” spurte broren Jon. “Er det hjemmeleksen din?”

Klara ristet på hodet. “Nei, jeg skriver et brev til herr Sandby,” sa hun. “Du vet… den misjonæren som er i Sør Afrika… han som var på besøk i kirken vår sist høst.”

“Du husker ham, men jeg vedder på at han ikke husker deg,” sa Jon.

“Vet jeg vel…” svarte Klara, “men jeg tenkte han han kanskje ville like å få et brev siden han ikke har noen familie og jobber helt alene i den landsbyen.”

“Send ham en e-post,” foreslo Jon. “Det er mye fortere!”

Klara trakk på skuldrene. “Kanskje det, men jeg har ikke e-post adressen hans. Jeg har lyst til å gjøre det på denne måten.”

Langt borte i Sør Afrika sukket herr Sandby da han satt seg ned ved et bord noen dager senere. Det var kokvarmt, og han var trøtt og motløs. Arbeidet gikk så langsomt. Noen ganger føler jeg som om jeg vil gi opp misjonær arbeidet og dra hjem, tenkte han. Han kikket på posten han holdt i hånden sin. Hvem kan dette være fra? tenkte han mens han kikket på en lang konvolutt adressert med et barns håndskrift. Han åpnet det og tok ut et enkelt ark.

“Kjære herr Sandby,” leste han. “Jeg hadde lyst til å fortelle deg at jeg har tenkt på deg og bedt for deg. Jeg likte veldig godt at du kom til kirken vår sist høst. Jeg håper du har det bra.” Misjonæren smilte mens han fortsatte. “Jeg husker det du fortalte oss om å stole på Gud. Jeg vil forsøke å ha mer tro. På grunn av deg har jeg lyst til å bli misjonær en dag. Takk for hjelpen du har vært for meg. Hjertelig hilsen Klara.”

Herr Sandby satt stille en liten stund, så ba han til Gud og takket for oppmuntringen han fikk i dette enkle brevet. Kanskje dette er Guds måte å fortelle meg at Han ønsker å bruke arbeidet mitt her, tenkte han. Kanskje jeg trenger mer tro også.

Han smilte mens han kikket ut av vinduet på landsby barna som lekte utenfor. Så tok han ut et ark. Han måtte skrive et takkebrev til denne viktige personen.

Hva med deg?

Hvordan kan du muntre opp de misjonærene du kjenner? Til og med et barn kan be for dem. Misjonærer sier ofte at det er det viktigste du kan gjøre for dem. Hva med å fortelle dem at du tenker på dem eller at du har blitt velsignet av deres tjeneste for Gud? Du kan skrive et enkelt brev til en misjonær – enten via en e-post eller et vanlig brev. Du vet aldri hvor mye det kan bety for noen som er langt vekke. Hvorfor ikke skrive et brev denne uken?

Som kaldt vann for en trett sjel, slik er gode nyheter fra et land langt borte

Salomos ordspråk 25:25

Dagens nøkkelord: SKRIV TIL MISJONÆRER 

8 MARS

Txt: Daniel 1:3-8

DEN RARE FUGLEN

“Hei mor! Vi hadde det gøy på speideren i dag,” sa Roger mens han hang jakken på en knagg i klesskapet. “Vi arbeider med fuglemerket vårt. Visste du at en sangfugl kan forandre melodi 87 ganger på 7 minutter? For en rar fugl!”

“Det er fantastisk,” sa mor seg enig. “Fantastisk og flott.”

Mens hun ventet på Roger etter fotballkampen neste dag, overhørte moren to samtaler. Jens, en av Rogers kamerater, kom først bort til ham. “Hei Roger! Jeg knabbet en pakke av min fars sigaretter,” sa Jens etter å ha sett seg forsiktig rundt. “Vil du møte meg ved det gamle, tomme varehuset nært huset vårt for en røyk etter middag?”

“Høres gøy ut,” sa Roger, “men jeg kan ikke i kveld.”

“Som du vil,” sa Jens, og han løp for å finne en annen venn som ville bli med ham.

Da Roger snudde seg møtte han Bård, en annen medspiller på fotballaget. “Hei Roger!” sa Bård. “Hørte du nyhetene? Jens stjal en pakke sigaretter av faren sin. Er ikke det fælt? De skal…”

“Jeg vet det!” sa Roger. “Jeg synes ikke det er gøy.” Han smilte. “Jeg må  gå! Ser deg i morgen!”

På veien hjem så mor på Roger. “Hvordan går det med den ‘rare fuglen’ min i dag?” spurte hun.

“Hva mener du?” Roger så forbauset ut.

“Du fortalte meg at sangfuglen som kunne forandre melodi så ofte.Du kalte den for en ‘rar fugl’, ikke sant?” spurte mor.”Vel, jeg hørte en ‘liten fugl’ som forandret melodi ganske fort for noen minutter siden. ‘Høres gøy ut’ sa den til Jens det ene minuttet. Så, i det neste minutt, sa den ‘jeg synes ikke det er gøy’ til Bård.”

“Å, det…” sa Roger forlegent mens han gled ned på setet.

Mor rynket pannen. “Jeg er virkelig glad at du ikke gikk med på å møte Jens i kveld,” la hun til, “men jeg er skuffet over måten du svarte ham på.”

Da de nærmet seg huset deres sa Roger “Jeg burde ha sagt rett ut til Jens hvorfor jeg ikke ville være med ham, ikke sant?”

Mor nikket. “Men det er ikke for sent,” sa hun. “Du kunne ringe ham med en gang vi kommer hjem.”

“Men…” begynte Roger.  Så satt han opp litt rettere. “Okay,” sa han. “Det skal jeg!”

Hva med deg?

Forandrer du melodi akkurat som sangfuglen avhengig av hvilke andre “fugler” som er i nærheten? Det er vanskelig å ta et standpunkt for noe du virkelig tror er rett når vennene dine er uenige, men med Guds hjelp er det mulig. Daniel gjorde det, og med Guds hjelp kan du gjøre det også.

Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren

Daniel 1:8

Dagens nøkkelord: STÅ FOR DET SOM ER RETT

9 MARS

Txt: Filipperne 4:4-9

Å SE PÅ UGRESS

“I år skal jeg ha min egen hage,” annonserte Britt når tante Jorunn kom på besøk. Hun skulte ned på lillesøsteren hennes, Dina. “Biter du negler igjen, Dina?” spurte hun. “Jeg tåler ikke at du gjør det!” Tante Jorunn rynket på nesen. Hun hadde lagt merke til at Britt ofte skjente på Dina om noe.

Britts hage vokste bra, men ugresset irriterte henne. “Det vokser fortere enn plantene,” klaget hun en dag hun viste tante Jorunn hagen.

“Men blomstene er så vakre!” utbrøt tante Jorunn. “Og se! Maisen din har allerede fått ører.”

“Jo, men se på  alt ugresset,” murret Britt. Hun snudde seg til Dina som hadde fulgt etter dem. “Hei! Få de store pailabbene dine ut herfra!” kommanderte hun. “Du trakket på en plante sist du kom ut for å se på hagen min!” Da Dina snudde og gikk langsomt mot huset, snudde Britt seg mot hagen og tante Jorunn igjen, “Jeg hater ugress!” sukket Britt. “Jeg hakker og hakker, men der finnes alltid flere av dem.”

“Det er bra å se etter ugress og luke det bort,” sa tante Jorunn, “men jeg er redd for at du blir så irritert over hvert lille ugress at du ikke legger merke til de fine plantene. Det hindrer deg å nyte hagen din.”

“Men jeg liker jo hagen min,” protesterte Britt.

“Kanskje det, men jeg tror du kunne like den enda bedre,” sa tante Jorunn. “Og en ting til… Jeg tror du har samme problemet med søsteren din.Tror du ikke du ville ha mer glede av Dina dersom du ikke kikket etter feilene hennes hele tiden? Gud har gitt deg en søster til å være glad i, og Han har gitt henne mange gode egenskaper som du kan ha glede av. Men alt du ser er de små tingene hun gjør feil, og så lar du dem irritere deg. Istedenfor å tenke på de tingene, burde du tenke på alle de gode egenskapene Dina har og ha mer glede av å være sammen med henne.”

Britt ville ikke innrømme det, men hun visste at tanten hadde rett. Jeg… jeg skal begynne å se etter ting jeg liker om Dina, bestemte hun.

Hva med deg?

Er det lettere for deg å se feil i andre mennesker enn å se de gode egenskapene deres? Det ser ut til å skje helt naturlig, men dersom du virkelig har lyst til å fprandre deg vil Gud hjelpe deg. Verset under er et godt vers å meditere på. Andres feil er ikke med på den listen. Be Gud om å hjelpe deg til å være glad i andre slik som Han er. Be Ham lære deg å konsentrere på hva du liker ved dem istedenfor hva du ikke liker.

For øvrig, søsken, de ting som er sanne, ting som er av god moral, de ting som er rettferdige, de ting som er rene, de ting som er verdt å elske, de ting som tales vel om, om det er ærbart liv, og om det er noe som er verd å bli rost, så legg dere alt dette på sinne!

Filipperne 4:8

Dagens nøkkelord: SE ETTER GODT I ANDRE

10 MARS

Txt: 2 Timoteus 3:14-17

STUDERE FOR Å VITE

“Vel, Aleksander, hva har du på tapetet i morgen?” spurte far da han satte seg ned i lenestolen sin. “Og kan jeg få avisen når du er ferdig med den?”

Aleksander smilte bredt. “Ja da,far,” sa han. “Jeg er ferdig med tegneseriene – du kan få den med en gang.” Han ga avisen til faren og plukket opp sportsdelen. “I morgen ettermiddag har vi et party i ungdomsgruppen,” la Aleksander til. “Vi skal starte med en Bibel quiz, så kanskje jeg kommer til å være litt sen.”

“Å? Hvorfor det?” spurte far. “Du pleide å like å være med på quiz. Hvorfor liker du dem ikke lengre?”

Aleksander bladde hurtig gjennom avisen. “Fordi Johnny alltid vinner! Det er ikke noe gøy lengre!”

“Jeg forstår,” murret far. “Vet du på forhånd hvilke kapitler de vil spørre om?”

“Jo,” svarte Aleksander, “men det spiller ingen rolle hvilke kapitler det er. Johnny vil vite absolutt alt om dem. Han kjenner virkelig til Bibelen!” Aleksander ristet på hodet. “En dag i naturvitenskap timen på skolen kom Johnny i diskusjon med læreren vår om skapelsen, og Johnny gjorde en virkelig god jobb. Han siterte vers fra Bibelen og snakket om hvorfor han trodde det var sant. Han vet virkelig hva han snakker om.”

“Bra for Johnny!” jublet far.

Aleksander nikket motvillig. “Jeg har hørt at han har gjort det samme i historie timen,” sa han. “Jeg skulle ønske jeg kunne Bibelen like godt som ham.” Han sukket og begynte å lese en artikkel om en fotballspiller.

Far så på Aleksander en stund. “Hvordan tror du at Johnny lærte så mye?” spurte far. Aleksander trakk på skuldrene. “Vel,” sa far. “Jeg tror ikke han lærte det ved å lese blader eller aviser eller se på TV. Dersom du ønsker å vite mer fra Bibelen, må du studere Bibelen.”

Aleksander så tankefullt på sin far. Han så på avisen. Så la han avisen ned og stod opp. “Unnskyld meg!” Han smilte til sin far. “Jeg må gå å studere noen vers i Bibelen min. Gode gamle Johnny skal få litt konkurranse i morgen!”

Hva med deg?

Ønsker du at du kunne mer om Bibelen? En dag har du kanskje lyst til å kunne Bibelen like godt som forstanderen eller søndagsskole læreren din. Kanskj du ønsker du hadde like mye Bibel-kunnskaper som en av vennene dine. Det er tilgjengelig for deg, men det vil ikke komme plutselig eller automatisk. Lytt oppmerksomt når Gods ord blir forkynt i kirken eller på søndagsskolen.  Studer det selv også.

Vær nøye med å fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke trenger å skamme seg, en som deler ut sannhetens ord på rett måte.

2 Timoteus 2:15

Dagens nøkkelord: STUDER BIBELEN

11 MARS

Txt: Romerne 8:26-31

SAMMEN FOR DET GODE

Jarle lente hodet på hånden sin mens han betraktet bestemoren mens hun blandet matfett og sukker. “Jeg lager favorittkaken din – sjokoladekake!” sa hun. Da Jarle smilte svakt, la bestemor til “Hvorfor så stille, Jarle? Er noe galt?”

Jarle gryntet. “Alt er galt!” klaget han. “Pappa blir overført, så vi er nødt til å flytte, og jeg må reise fra alle vennene mine. Mamma sier vi ikke kan ta med hunden min Småen – i alle fall ikke før vi finner et sted vi kan ha ham. Doktor Magnussen sier at jeg må ha en spenne på beinet mitt i to år.  Hvordan kan jeg få nye venner når jeg har et slikt metall monster? Dersom Gud er glad i meg, hvorfor lar han alt dette skje med meg?” Jarle slo knytteneven i bordet. “Det er urettferdig!”

Bestemor mumlet sympatisk, så ga hun ham en skje med kakao. “Her, smak på dette!” sa hun.

“Æsj!” Jarle rykket bakover.

“Hva med dette?” Bestemor dyppet en skje i olje og sukker blandingen og holdt den frem til ham. Nok en gang trakk Jarle seg bakover. “Vel, hva med litt mel?” foreslo bestemor. “Eller forsøk litt bakepulver… eller litt vispet egg.”

Jarle rynket på nesen. “Ikke tale om at jeg vil smake på det der!” erklærte han. Bestemor løftet øyenbrynene, og Jarle gliste. “Ååå, bestemor!” sa han. “Du erter meg!”

Bestemor smilte. “Jeg erter deg bare litt,” sa hun, “men jeg håper at du kan legge merke til noe helt spesielt. Kakao og rå egg og bakepulver smaker ikke godt hver for seg, men når jeg blander alle ingrediensene sammen…”

“Så blir de til sjokoladekake!” utbrøt Jarle. “Nam! Det er super godt!”

“Slik er det i livet også,” sa bestemor mens hun helte mel i bollen. “Husk Bibelverset som sier at alt virker sammen til det gode i livet til en som er kristen? Når Gud er ferdig med å blande erfaringene til en kristen – de bitre, de søte, de lykkelige og de triste – så blir livet godt. Å flytte og å ha spenne på beinet er bitre opplevelser for deg, men stol på Gud, Jarle. Han vil legge til ‘sukker’ og ‘smak’, og til slutt vil det bli godt – til og med bedre enn min kake.”

“Vel… kanskje det,” sa Jarle nølende. Så smilte han. “Når du er ferdig med å blande alt, bestemor, kan jeg slikke vispen?”

Hva med deg?

Har måttet “svelge” noen bitre opplevelser i livet? Kanskje du har måttet flytte, vært syk, eller opplevd at foreldrene dine har silt lag? Kanskje du har det tøft på skolen, er dårlig å spille fotball, eller at du ofte lager et rot når du har fått ansvar for noe? Vær tålmodig! Alle de bitre eller sure “ingrediensene” blandes med de søte – de gode opplevelsene du har, de gode resultatene du får på skolen eller i andre sportsgrener, og rosen du får når du har gjort en bra jobb. Stol på at Gud vil ta alt som skjer og bruker det for ditt beste.

Alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud

Romerne 8:28

Dagens nøkkelord: GUD BRUKER LIVETS ERFARINGER FOR DET GODE

12 MARS

Txt: Efeserne 1:3-8

PB

Guttene utenfor Påls søndagsskolerom snakket og lo høylydt, men når han kom, ble det stille. “Hva skjer?” spurte Pål.

“Ingenting, nå som du er her,” mumlet Kurt. “Vi må være forsiktig hva vi sier og gjør når vi er i nærheten av et PB – Predikant Barn. Sant gutter?” Guttene lo, og Pål ble flau.

Neste dag dro Pål og noen venner ut for å seile på seilebane. “Au!” skrek Pål når han falt stygt. “Å-å-å-å! Foten min! Den verker! Jeg tror den er brukket!” De andre guttene løp etter hjelp.

Pål hadde rett. Foten hans var brukket, og den måtte opereres. Andre dagen på sykehuset var nattbordet hans fullt av kort, leker og bøker fra folk i kirken. Han hadde også fått mange besøk.

“Du får jammen masse oppmerksomhet,” observerte romkammeraten hans, Kristian.

“Mange kjenner meg fordi jeg er et PB,” sa Pål. “Det står for ‘Predikant Barn’. Faren min er predikant.”

“Å ja? gryntet Kristian. “Vel, jeg tror PB står for ‘Priviligert Barn’.”

Pål smilte. “Det var en god ide!” sa han. Han var stille en liten stund. “Jeg har klaget over å være et PK, spesielt når andre har gjort et stort nummer av det,” tilstod Pål, “men du har kanskje rett. Jeg antar at jeg har flere privilegier som jeg har tatt for gitt.”

Når Påls far kom innom senere den ettermiddagen, smilte Pål til ham. “Jeg pleide å klage til deg om at jeg blir ertet fordi du er en predikant,” sa Pål. “Jeg ønsket til og med at du hadde en annen jobb. Men vet du hva? Jeg har bestemt at å være et PB er en god ting!” Han pekte på romkammeraten hans. “Kristian her sier det skulle stå for Priviligert Barn.”

Far så bort på Kristian. “Det er kjempeflott!” sa han. “Og vet du hva? Med den betydningen må du ikke være et Predikant Barn for å være et PB. Alle barn som kjenner Jesus som sin frelser kan være et PB – et Priviligert Barn. Og alle barn kan være det. Far tok en pause, så smilte han bort til Påls romkammerat og la til “Du kan også være et PB, Kristian. Skal jeg forklare det for deg?”

Hva med deg?

Er du et PB- et Privilert Barn? Det er du dersom du er en kristen. Kanskje du føler deg utelatt når du ser hva andre barn gjør. Kanskje tror du at å være en kristen er en prøvelse, spesielt dersom andre barn gjør narr av deg. Ikke dvel over verdens reaksjon på troen din, og ikke vær sjalu på verdens gods og gleder. Du er rikelig velsignet. Dine synder er tilgitt, og du er på vei til himmelen, din himmelske Far elsker deg, og Han svarer på bønnene dine. Han er alt du trenger.

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap,et hellig folk, et eiendomsfolk

1 Peter 2:9

Dagens nøkkelord: KRISTNE ER PRIVILIGERTE

13 MARS

Txt: 1 Mosebok 37:6, 11-28

JEG ØNSKER JEG KUNNE…

Julie stirret på bulletinen på fanget hennes mens klassevenninnen hennes, Line, gikk bort til pianoet. Etter å ha lest noen få linjer, tok Julie frem søndagsskole avisen. Jeg får se om det er noen gode historier her, tenkte hun mens Line begynte å spille en solo på pianoet. Julie ønsket ikke å høre på. Etter kirken var over ville alle snakke om hvor fint Line hadde spilt på pianoet, og Julie ville ikke høre det heller. Line er ikke eldre enn meg. Hvorfor kan hun spille så fint? undret Julie. Jeg skulle ønske jeg kunne spille i kirken slik som hun gjør.

Den uken møttes alle skolene på Julie sin skole for å arrangere baneløp. “Julie, du er den raskeste løperen i klassen,” hadde gym læreren annonsert noen uker tidligere. “Vi melder deg på landeløpet. Jeg vet du vil gjøre en god innsats for skolen vår.” Julie hadde vært oppskjørtet da alle de andre elevene hadde klappet for henne. Nå ventet hun på sidelinjen på at løpet hennes skulle starte, struttende av selvtillidt.

“Hei Julie! Er du klar til å slå dem alle sammen?” Da hun hørte spørsmålet snudde Julie seg rundt og så Line komme gående mot henne. “Jeg vet du kan gjøre det!” la Line til.

“Jeg håper det,” mumlet Julie. “Jeg skal gjøre mitt beste.”

“Jeg skulle ønske jeg kunne løpe så fort som deg,” sa Line. Hun sukket. “Men jeg kunne vel ikke slå en skilpadde.”

Julie så overrasket på Line. Etter et øyeblikk begynte hun å le. “Det er morsomt,” sa hun. “Jeg har alltid ønsket at jeg kunne spille piano så godt som deg, og du ønsker at du kunne løpe så fort som meg.”

Line smilte. “Jeg antar at vi begge er ganske dumme.”

“Antakeligvis. Jeg forsøkte til og med å unngå å høre piano soloen din sist Søndag,” innrømmet Julie, “men jeg hørte deg likevel. Du gjorde en kjempejobb!”

“Tusen takk!” sa Line da gym læreren kom for å gjøre Julie klar til neste løp. “Jeg håper du vinner, Julie!”

Når Julie kom hjem den ettermiddagen fortalte hun sin mor om samtalen med Line. Mor smilte. “Jeg tror du og Line begge lærte noe viktig,” sa hun. “Vi skulle ikke kaste bort tiden vår med å ønske at vi kunne gjøre noe som andre kan gjøre. Vår jobb er å bruke de talentene som Gud har gitt oss på best mulig måte.”

Hva med deg?

Har du noen gang ønsket at du kunne gjøre noe like godt som noen andre – skrive, spille et instrument eller tegne? Har du noen gang mislikt noen på grunn av deres evner? Dagens skriftsted gir et eksempel på en forferdelig synd som ble begått på grunn av misunnelse. Husk at Gud skapte hver eneste person helt unik med forskjellige talenter. Ikke vær sjalu på noen andres talent eller oppmerksomheten de får. Vær istedenfor fornøyd med de talentene Gud har gitt deg, og bruk dem til å tjene Ham.

Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst.

1 Korinterne 13:4

Dagens nøkkelord: IKKE VÆR SJALU

14 MARS

Txt: 1 Samuel 16:4-13

GOD, STYGG FRUKT

“Jørgen,” ropte mor. “Jeg hørte at våre nye naboer har en gutt på din alder. Har du møtt ham?”

“Jo,” mumlet Jørgen. “Han heter Markus. Han er i klassen min, men jeg vil ikke være sammen med ham. Han ser rar ut, og jeg vil ikke at de andre barna skal gjøre narr av meg.””Ser ha rar ut?” spurte mor. “Hva mener du?”

“Han har rare klær,” svarte Jørgen, “og håret hans ser ut som om det har blitt klippet med en kanteklipper. Han er veldig rar, mor.” Da moren rynket pannen gikk Jørgen mot rommet sitt. “Jeg skal bytte klær og slå plenen,” sa han før hun kunne protestere mot bemerkningene hans. Når han var utenfor hørselsvidde skar han en grimase. “Jeg kan være venner med hvem jeg vil!” mumlet han for seg selv.

Da det var middag den kvelden satte mor en skål på bordet. “Jeg tenkte vi kunne forsøke en ny type frukt,” sa hun og pekte mot noen grønne, klumpete baller oppi skålen. “Jørgen, det er du som er mest glad i frukt her i familien. Forsøk en av disse.”

Jørgen lo. “Spøker du?” sa han. “Det er den rareste frukten jeg noen gang har sett!”

“Det vet jeg. Den kalles stygg frukt,” sa mor. “men jeg er blitt fortalt at den smaker veldig godt. Jeg skal dele en.” Hun tok en av de grønne ballene og skjærte inn i den slik at de kunne se en saftig, rosa frukt. “Jeg er blitt fortalt at den smaker nesten som mandarin.”

“Okay, jeg skal teste den,” sa Jørgen, “men ikke forvent at jeg skal like den.” Han plukket opp en bit og tok en liten jafs. “Hei! Den er god!” utbrøt han overrasket.

“Jeg vil ha litt også,” bestemte Jørgens søster Maren. Hun stappet en bit inn i munnen sin. “Nam!” sa hun og tok en bit til.

“En skulle aldri tro at noesom var så stygt på utsiden kunne smake så godt,” sa Jørgen.

Mor så tankefull ut. “Det vi ser på utsiden stemmer ikke alltid med det som er på innsiden,” sa hun. “Det gjelder både mennesker og frukt.”

Da Jørgen så rett på moren husket han kommentarene sine om den nye nabogutten. “Okay, jeg skjønner hva du forsøker å fortelle meg,” innrømmet han. “Jeg skal snakke med Markus i morgen og bli litt bedre kjent med ham.”

Hva med deg?

Dømmer du barn etter hvordan de ser ut og hvordan de kler seg eller fikser håret? Eller blir du kjent med dem før du bestemmer deg for hvor mye tid du vil tilbringe med dem? Gud bryr seg om hva som er inni et menneske. Du kan ikke se slik som Han kan, men husk at barns fysiske utseende og klær er ikke så viktig. Bli kjent med folk. Velg kristne som bestevenner, men vær vennlig med alle – samme hvordan de ser ut.

Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet

1 Samuel 16:7

Dagens nøkkelord: IKKE DØM ETTER DET YTRE

15 MARS

Txt: Galaterne 4:1-7

EN DEL AV FAMILIEN

Olivia hadde alltid likt å høre om hvordan foreldrene hennes hadde forelsket seg i henne da de så henne på adopsjonsbyrået. Men da hun nærmet seg sin tolvte fødselsdag, syntes ikke det faktum at hun var adoptert så underholdende lengre. Jeg hører egentlig ikke til noen tenkte hun en dag mens hun plukket villbær bak huset hennes.  Riktignok har familien min tatt vare på meg siden jeg var seks uker gammel, men de tok meg bare inn. Jeg er egentlig ikke en del av familien.

Olivia syntes veldig synd på seg selv da en ganske skitten, tynn, liten hund kom bort til henne. “Hei, småen!” sa Olivia forsiktig. “Du ser ut som om du ikke har hatt noe bad eller et måltid på lenge. Jeg vedder på at noen dumpet deg ved siden av veien. Hvorfor kommer du ikke og bor hos meg?” Det tok ikke mye overtalelse før Olivia fikk den sultne valpen til å følge etter henne hjem. Jeg lurer på om mor vil la meg beholde ham, tenkte hun mens hun sank på kne for å stryke den lille hunden. Et fint ord – ‘mor’. Bare synd at det ikke er sant. 

Olivias mor så dem komme opp til huset og gikk for å møte dem. “Har du tatt med deg en besøkende til middag?” spurte hun og satt seg på huk for å stryke den lille hunden. “Jeg lurer på om han har et navn? Det ser ikke ut som om han har noe hjem.”

“Kan jeg beholde ham?” spurte Olivia ivrig. “Vi kan kalle ham ‘Bingo’.” Hun ble kjempeglad da foreldrene hennes bestemte at hun kunne beholde hunden med mindre de kunne finne eieren dens. Det var ikke lenge før Olivia følte det som om hun hadde hatt Bingo hele livet.

“Vel,” sa far en morgen, “det ser ut som om din adopterte hund er lykkelig her hos deg, Olivia.”

“Adoptert?” utbrøt Olivia. “Far, han er ikke adoptert. Han er min egen hund!”

“Selvsagt er han det,” svarte far, “men han var ikke alltid din hund, vet du.”

Et langsomt smil bredte seg over Olivias fjes da sannheten sank inn. Det stemmer! tenkte hun. Bingo og jeg hører virkelig sammen, selv om det ikke alltid har vært sånn – og mor og far og jeg hører sammen også Bingo ville ikke ønske å være noe annet sted i verden, og det ville ikke jeg heller!

“Å være adoptert er ikke noe dårlig, vet du,” fortsatte far. “Faktum er at alle oss som er kristne er adoptert også. Vi er adoptert inn i Guds familie.”

Olivia smålo og ga sin far en stor klem. “Vi er en stor, lykkelig familie med ‘adopterte’ – til og med Bingo,” sa hun.

Hva med deg?

Er du adoptert? Det er fantastisk å være adoptert – det gjør at du blir medlem i en familie. Det er mulig at du ikke har blitt adoptert inn i den fysiske familien din, men dersom du er en kristen har du blitt adoptert inn i Guds familie. Når du tar imot Jesus som din Frelser, blir du Guds barn. Har du tatt imot Ham? Hvis ikke, så gjør det i dag.

Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn… så vi skulle få barnekår.

Galaterne 4:4-5

Dagens nøkkelord: KRISTNE ER “ADOPTERT” INN I GUDS FAMILIE

16 MARS

Txt: Salme 103:1-4

TILGITT

Kristoffer begravde ansiktet sitt inne i puten og gråt stille. Han hørte ikke at noen kom inn i rommet hans, men en myk berøring fikk ham til å se opp fra sengen til moren hans. “Hva er det, Kristoffer?” spurte hun mens hun satte seg ned ved siden av ham. “Er det noe jeg kan hjelpe med?”

Kristoffer kunne føle at han rødmet. Han hadde egentlig ikke lyst til å fortelle moren hva som plaget ham. “N-noe hendte på s-skolen,” stammet han endelig. “Jeg…” Kristoffer stoppet. “Jeg løy til Arne, og nå vil han ikke snakke med meg,” buste han ut. “Han vet at jeg løy.”

“Hvorfor gjorde du det?”  spurte mor forsiktig.

“Jeg… jeg vet ikke,” mumlet Kristoffer. Han snufset. “Jeg fortalte ham at jeg var lei meg, men jeg tror ikke at han tror meg. Jeg kan ikke si jeg klandrer ham.”

“Er du virkelig lei deg?” spurte mor. Kristoffer nikket. “Så gi vennen din tid til å lære å stole på deg igjen,” rådet mor.

“Jeg tror ikke at han noensinne vil tro på meg igjen,” sa Kristoffer trist.

Kristoffer, husker du da far og jeg pleide å bære deg på ryggen?” spurte mor. Kristoffer nikket, og han lurte på hvorfor mor hadde nevnt det. “Du trodde det var så gøy til en dag da du skled ned og slo hodet ditt på en stol,” sa mor. “Etter det tok det en stund til du stolte nok på oss til å forsøke igjen.”

“Men det gjorde jeg til slutt!” sa Kristoffer ivrig. Han trodde han forstod hva moren siktet til.

“Ja, og jeg er sikker på at Arne vil stole på deg igjen også,” sa mor. Hun klappet Kristoffer på ryggen. “Det tar tid før folk stoler på hverandre igjen,” sa hun , “men la meg fortelle deg noe fantastisk.” Hun smilte. “Når du er virkelig lei deg for det gale du har gjort og bekjenner deg for Gud, så tilgir Han deg med en gang. Det er kanskje triste konsekvenser av det du har gjort – som for eksempel at en venn ikke vil snakke med deg på en stund. Men du trenger å å tro på Gud når Han sier at Han tilgir deg. Aksepter det faktum at Arne trenger tid for å legge bak seg det som skjedde. I mellomtiden kan du være en god venn for ham og hjelpe ham til å stole på deg igjen. Tror du at du kan gjøre det?”

Kristoffer nikket. “Jeg skal være en god venn!” lovet han.

Hva med deg?

Har du noen gang følt at du aldri vil bli tilgitt for noe du har gjort? Dersom du virkelig er lei deg og bekjenner synden din, så vil Gud tilgi deg med en gang. Det betyr ikke at du ikke vil bli straffet eller slippe konsekvensene etter det du har gjort, men Gud vil tilgi deg, og Han vil hjelpe deg å rette opp forholdet ditt med andre også. Stol på Ham!

For du, Herre, er god og tilgir gjerne

Salme 86:5

Dagens nøkkelord: GUD ER KLAR TIL Å TILGI

17 MARS

Txt: Matteus 6:6-13

EN DÅRLIG DAG

Mor skar en grimase da hun hørte Nils sin soveromsdør smelle igjen med et stort brak. Hun gikk mot rommet hans. “Nils, du vet du ikke skal slamre med dørene!” sa hun. Mor sluttet å snakke da hun la merke til tårer i øyenkrokene til Nils. “Hva er galt?” spurte hun. og satte seg ned på sengekanten.

Nils snufset. “Jeg hadde en forferdelig dag,” fortalte han. “Jeg fikk Ng på norskprøven min – den som jeg tilbrakte timevis å lese for. Guttene i gymtimen gjør alltid narr av meg fordi jeg bommer så ofte på kurven i kurvball. Og nå regner det, så jeg er nødt til å ta plastikk på alle avisene mine før jeg leverer dem!”

“Vel, Nils, jeg beklager at du har hatt en så vanskelig dag.” Mor la armen rundt skuldrene hans. “Vet du hva? Jeg skal hjelpe deg med å lese til den neste prøven din. Norsk var yndligsfaget mitt, så vi skal se om vi kan få karakteren opp. Og kanskje du kan be far om å spille kurvball med deg i helgene? Etter skolen kan du øve på det han har lært deg. Bare gjør ditt beste, så vil du gradvis bli bedre. Når det gjelder avisruten din, så kan jeg hjelpe deg med å ta plast på avisene i kveld – jeg skal til og med kjøre deg denne gangen. Og ikke glem at far og jeg er glade i deg, og det er Gud også.” Hun stod opp. “Kom igjen, Nils. La oss begynne med de avisene.”

Før han krabbet til sengs den kvelden, knelte Nils og begynte å sitere en liten bønn på rim som han hadde lært da han var liten. Han stoppet da han var midt inni rimet. Det er ikke det jeg forsøker å si, tenkte han. Da han tenkte på hendelsene den dagen, husket han alle forslagene moren hadde kommet med for å hjelpe ham med problemene. Det hadde hjulpet mye å snakke med henne om problemene hans. Han tenkte også på den hjelpen hun og far allerede hadde gitt ham. Så slo en annen tanke ham. Jeg antar at jeg kan snakke til Gud akkurat slik jeg snakker til mor og far.

Før han visste ordet av det, så fortalte Nils Gud om den dårlige karakteren hans og guttene som ertet ham i gymtimen. Vær så snill og hjelp meg til å gjøre det bedre med skolearbeidet og i kurvball, ba han stille. Takk for at du hører på meg, og takk for at jeg har foreldre som er glade i meg. Takk for at du bryr deg om alt jeg gjør også.

Nils avsluttet bønnen, la seg i sengen, og dro dynen opp til hodet. Jeg skal snakke med Gud oftere, bestemte han.

Hva med deg?

Har du problemer på skolen eller med vennene dine? Har du lyst til å be om problemene dine, men er usikker på hvordan du skal gjøre det? Hva med å snakke til Gud akkurat som du ville gjort til foreldrene dine eller dine nærmeste venner? Fortell Ham om problemene dine og be om Hans hjelp til  å løse dem. Fortell Ham om de gode tingene som skjer med deg også, og takk Ham for dem. Gud elsker deg og bryr seg om deg. Han vil at du skal snakke med Ham.

Sett deres lit til Ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for Hans åsyn!

Salme 62:9

Dagens nøkkelord: SNAKK TIL GUD – HAN BRYR SEG

18 MARS

Txt: Filipperne 4:11-13

KATT I VINDUET

Marit og Mons satt sammen ved kjøkkenbordet og studerte en ny katalog som hadde kommet i posten. Marit pekte på et bilde. “Se på det skjønne antrekket, mor. Jeg ønsker meg et slikt.”

“Det er pent,” samstemte mor, “men vi kan ikke bestille noe akkurat nå.”

“Å mor! Kan jeg ikke få det?” klaget Marit. “Alle vennene mine ville ganske simpelt elske det!2

“Og jeg har lyst på en av disse snakkende robotene,” sa Mons mens han bladde flere sider fremover i katalogen. “Den er stemmeaktivert og alt! Skjønner du? Kunne du ikke kjøpe en for meg? Vær så snill! Den er ikke dyr!”

Akkurat i det øyeblikket hørte de en lyd fra vinduet. “Mjaaaau!” klynket Fant, katten deres.

“Se på ham!” lo Mons. “Han ser på de fuglene ute i hagen igjen.”

Marit lo også. “Du er så dum, Fant,” sa hun. “Du ser alltid på de fuglene. Er du ikke klar over at du ikke kan få tak i dem gjennom vinduet?”

Mor kikket opp på Fant. Kattens hale krøllet seg i frustrasjon mens han stirret oppmerksomt på fuglene han ikke kunne nå. “Fant er dum, ikke sant?” sa hun seg enig. “Nesten like dum som to barn jeg kjenner.”

“Hvem, oss? Vi er ikke dumme,” protesterte Mons. “Vel, ikke jeg i alle fall.”

Mor smilte mens Marit ga broren sin en leken dytt. “Fant gjør seg selv ulykkelig ved å se på noe han ikke kan ha,” forklarte mor. “Jeg tror at både du og Marit har samme problem. Dere vet at vi ikke kommer til å kjøpe noe nytt akkurat nå, likevel fortsetter dere å tenke på de tingene dere ikke kan ha istedenfor å glede dere med alle de tingene Gud har latt dere ha. Jeg vil si at dere er minst like dumme som Fant.”

Barna var stille en stund. Så la Mons katalogen ned. “Du har vel rett,” innrømmet han. “Kom igjen, Marit! La oss gå og leke det nye spillet vi fikk til jul.” Mons så tilbake mot vinduet. “Hei Mons!” la han til. “Du kan like godt komme også!”

Hva med deg?

Er det noe du har lyst på, men vet at du ikke kan få med en gang? Bruker du tid på å dagdrømme om hvor fint det ville vært å ha det og ønsker at du hadde det? Ikke la tankene dine dvele ved det du ikke kan ha. Nyt alle de tingene Gud har gitt deg istedenfor. Som en gammel sang sier: “Tell velsignelsene Gud har gitt. Tell de gaver Han deg skjenker fritt. Tell dem sammen. Både smått og stort. Og det vil forundre deg hva Gud har gjort.” Du vil bli overrasket over hvor mange velsignelser du har. La oss sette pris på dem og være fornøyd.

La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har

Hebreerne 13:5

Dagens nøkkelord: VÆR FORNØYD

19 MARS

Txt: Lukas 11:33-36

GIFT

Julie stirret på fjernsynet med munnen vidåpen. De bildene er forferdelige – de er onde! tenkte hun, men hun snudde ikke fjernsynet av. Jeg ser bare noen sekunder til. Før hun visste ordet av de, så var programmet ferdig, og hun hadde sett det hele. Obs! Julie følte seg litt skyldig. Vel, vel. Jeg skal ikke se det igjen.

Da Julie slo av fjernsynet, kom mor inn i rommet. “Jeg er glad for at du slo det av,” sa mor med et smil. “Så mye av det de viser på tv har dårlig innflytelse på oss, selv om vi er klar over det eller ikke.” Da Julie nikket, smalt bakdøren igjen, og lille Bjørn kom gråtende inn. “Hva er i veien, Bønne?” spurte mor.

Bjørn løftet den lubne hånden hans og viste mor et stort, rødt sår. “Jeg ble stukket av en humble,” snufset han. “Jeg lekte med bastebilen min, og en bie stakk meg.”

“Kom her – vi skal ordne det,” sa mor og la armen rundt Bjørn.

Julie så på mens  mor sjekket at brodden hadde kommet ut, så vasket hun det såre merket forsiktig. “Vitenskapsboken min sier at bier putter litt gift under huden din når de stikker deg,” fortalte Julie henne.

“Om det bale el litt gift, hvorfol gjøl det så vondt?” spurte Bjørn.

“Kanskje det bare trengs littegranne gift,” svarte Julie.

Bjørn gikk ut for å leke videre, men av og til kom han tilbake for å si det fremdeles gjorde vondt.

Julie sukket. Hun hadde problemer også – en annen type problemer. Selv enn hvor mye hun forsøkte, så kunne hun ikke bli kvitt de bildene hun hadde sett på fjernsynet. De var fremdeles der da hun gikk ut for å leke, når hun gjorde arbeidsoppgavene hennes, og når hun satte seg ned for å lese.

Bjørn så sur ut når han kom tilbake. “Den bien hadde masse gift,” sa han, “ikke bale litt.”

Mor smilte og ga ham en klem. “Det minner meg om hva vi sa om tv programmer tidligere i dag,” sa hun til Julie. “Giften i en bies brodd er lik påvirkningen denne verden har på kristne. Bare littegranne banning eller noen dårlige bilder kan ha stor effekt på en person sine tanker.” Julie nikket. Hun hadde funnet ut hvor sant det var.

Hva med deg?

Er du forsiktig med hva du ser på tv? Vær smart og slå av fjernsynet når det ikke er noe der som er verdt å se på. Men det er vikke bare fjernsynet som påvirker tankene dine. Bøker, blader og filmer gjør det også. Hvis de gjør at du får dårlige eller usunne tanker, så legg dem vekk eller kast dem i bosset. Djevelen ønsker å “stikke” deg – og fylle tankene dine med “gift”. Ikke la ham gjøre det. Be Jesus å hjelpe deg å holde tankene dine rene.

Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så enn gjør, så gjør det til Guds ære

1 Korinterbrev 10:31

Dagens nøkkelord: IKKE LA DJEVELEN “FORGIFTE” TANKENE DINE

20 MARS

Txt: Filipperne 3:12-16

FORTSETT Å TRENE

Jarle driblet ballen forbi Erik og kastet den mot kurven. Han krympet seg da ballen traff kanten og spratt bekk. “Bommet igjen!” ropte han.

“Kanskje du er ute av form etter du har hatt to ukers ferie,” sa Erik.

“Kanskje det,” mumlet Jarle. “Jeg hadde tenkt å trene da vi var på ferie, men du finner ikke mange basketball baner på moteller.”

Når Jarle kom hjem, snakket han med moren mens han fortærte litt melk og kaker. “Jeg bommet alt for mye, mamma,” sa han. “Jeg er helt ute av form. Jeg tror jeg skal spørre om Erik vil gå med meg til treningshallen en stund etter middag.”

Mor rynket på pannen. “Har du ikke Bibel klubb i kveld?” spurte hun.

Jarle trakk på skuldrene. “Det kan ikke gjøre noen skade om jeg ikke går en gang til,” sa han.

Mor tørket opp litt melkesøl. “Du vet hva som skjedde da du tok en pause med basketball spillingen,” sa hun. “Du mistet litt av ferdighetene dine.” Jarle så forvirret ut. “Vi kan komme ‘ut av form’ når det gjelder åndelige ting også,” fortsatte mor. “En måte å holde seg ‘i trening’ på åndelig er å studere Guds ord – og så, selvsagt, å trene på det vi lærer fra det. Dersom vi ikke gjør det, så er det meget mulig at vi gjør og sier ting som ikke er gledelig for Gud.”

Jarle nikket. “Men… kan jeg ikke trene på åndelige ting uten å gå til Bibel klubben i kveld?” spurte han. “Jeg mener… vel… jeg går til kirken og søndagsskolen, og vi har familieandakter hver eneste dag, så hvorfor vil det skade å hoppe over Bibel klubben bare en gang til?”

“En gang til gjør kanskje ikke så mye skade,” sa mor, “men så blir det en gang til, og plutselig er det blitt en vane. Før vi dro på turen vår, så sa du at du planla å øve på basketball mens vi var borte, men slik gikk det ikke, gjorde det vel? Du tenker kanskje på å hoppe over Bibel klubben bare en gang til og studere Guds ord andre steder, men som du godt vet, så får en ikke alltid gjort det vi har planlagt. Så…”

“Så jeg burde gå til Bibel klubben før jeg kommer ute av farm med det også,” sa Jarle. “Okay! Jeg skal vente til i morgen med å spille basketball igjen!”

Hva med deg?

Arbeider du hardt med ting som lekser, musikk eller sport? Det er bra å arbeide med disse tingene – det tar mye øvelse for å bli flink på disse områdene. Det krever også mye “trening” til å bli en sterk kristen. Vær trofast i å gjøre ting som bygger opp troen din – ting som å studere Bibelen, følge Guds bud, tilbringe tid med andre kristne og bønn. Tren på dem – gjør dem til ofte og faste deler av livet ditt.

Men Han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre , det er de som hører Guds ord og gjør etter det

Lukas 8:21

Dagens nøkkelord: “TREN” PÅ KRISTENDOM

21 MARS

Txt: Salme 18:28-33

GJENNOM TÅKEN

“Må vi dra allerede?” klaget Britt da hun og familien gjorde seg klare til å dra hjem. De hadde tilbrakt de siste dagene med bestemor og bestefar Samuelsen og hadde kost seg med lange samtaler, vitser og godt fellesskap med hverandre. Nå var det på tide å si farvel – et langt farvel, for om mindre enn en uke skulle Britts familie dra til Peru som misjonærer.

Bestemor la en arm rundt Britt. “Bestefar og jeg har ikke lyst til at dere skal dra heller,” sa hun, “men vi skal holde kontakten. Jeg er så glad at vi kan snakkes på telefonen og gjennom e-post. Vi skal be for hverandre også. Tiden går fort, og før du vet ordet av det, så møtes vi igjen.”

“Kjære vene,” sa mor da hun så ut vinduet. “Jeg tror vi burde ha dratt tidligere. Det ser ut som om tåken kommer. Jeg kan ikke si at jeg liker å kjøre i tåke.” Siden de hadde hatt med seg mange eiendeler som skulle lagres på besteforeldrenes loft, så hadde mor kjørt familiebilen mens far hadde kjørt en lastebil de hadde lånt.

“Tåkelysene på denne lastebilen vil skjære gjennom tåken ganske bra, så jeg kan vise vei,” sa far. “Bare følg etter meg og hold øye med baklysene mine. Jeg skal kjøre sakte. Bare stol på meg, jeg er sikker på at det vil gå helt fint.”

Da de dro grep mor rattet nervøst, men da barna sang refrenger og søndagsskole sanger begynte hun gradvis å slappe av. Det var likevel trøttende, og alle var glad da de omsider kom trygge hjem.

“Da jeg kjørte kunne jeg ikke unngå å tenke på at Gud brukte denne tåken til å forberede oss til arbeidet han har for oss i Peru,” sa far etter han hadde ledet dem i bønn for å takke Gud for at de hadde kommet trygge hjem. “Fordi vi drar til et ukjent land som er ‘tåkete’ for oss. Folkene, skikkene og språket er ukjent også. Vi vet ikke hva som ligger foran oss, men Gud vet alt om det. Han vil ta vare på oss.”

“Du har helt rett!” nikket mor. “Jeg kunne ikke se så langt i tåken, men jeg kunne følge baklysene dine, og vi har Guds ord og Gud selv til å lede oss når vi drar til Peru. Vi kan stole på at Han vil hjelpe oss gjennom alle ‘tåkete’ dager som ligger foran oss.

Hva med deg?

Skremmer det deg at du ikke vet hva fremtiden vil bringe? Bekymrer du deg over å starte på en ny skole, eller flytte til en ukjent by, eller få nye steforeldre, eller å kunne møte en ukjent situasjon? Gud vet om frykten din, og Han kjenner til fremtiden din. Les Hans ord for instruksjon og oppmuntring. Be om visdom. Det vil være både gode tider og dårlige tider i livet, men Gud – og bare Gud – vet akkurat hva som finnes i fremtiden. Når du stoler på Ham, vil Han lede deg og hjelpe deg med alle utfordringene som du møter.

For denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han skal føre oss ut over døden.

Salme 48:14

Dagens nøkkelord: LA JESUS LEDE DEG

22 MARS

Txt: Efeserne 2:4-9

SVØMME TIL ENGLAND

“Okay, jeg skal forsøke en gang til,” sa Camilla. Hun snudde seg, hoppet inn i vannet med et stort plask og svømte en kort distanse. Så grep hun fatt i kanten av svømmebassenget og gispet etter luft. Hun så på faren sin med forferdelse mens hun klatret ut. “Jeg begynner å tro at det er håpløst, pappa.”

“Du er blitt flinkere, Camilla,” forsikret far henne mens han ga henne et håndkle. “Ikke gi opp! Men kom igjen. La oss ta en pause.”

Camilla og faren hennes gikk og kjøpte dem hot dog, pommes frites og brus. Etter de hadde  satt seg ned og takket Gud for maten, så tok Camilla en bit av pølsen sin. “Pappa, kjenner du venninnen min Lotte?” spurte hun. Far nikket. “Hun går til Ferie-Bibel-klubben med meg,” sa Camilla, “og frøken Anja gir alltid en invitasjon til barna som ønsker å bli frelst. Lotte sier at hun tror det kommer til å gå bra med henne. Hun sier hun vet at hun ikke er snill nok enda, men hun forsøket hardt å gjøre det bedre, og at hun tror at hun holder på å bli bedre. Jeg har forsøkt å forklare henne at vi ikke blir frelst ved å være snille, men jeg vet ikke hvordan jeg kan overbevise henne.”

“Jøss! La oss tenke oss om litt!” sa far. Et øyeblikk senere spurte han “Kan Lotte svømme?”

Camilla lo hjertelig. “Omtrent like bra som meg, og det er ikke særlig godt.”

Far smilte. “Kanskje du kunne spørre henne om hun kan svømme helt fra Norge til England?”

“Til England?” utbrøt Camilla. “Ingen av oss kan svømme halvveis over bassenget!”

“Hva med de olympiske svømmerne?” spurte far. “Kan de svømme fra Norge til England?”

“Vel, nei,” svarte Camilla. “De kan ikke svømme så langt. Til og med  en olympisk svømmer ville bli trett etter en stund.”

“Nettopp!” sa far. “Til og med de beste svømmerne i verden er ikke gode nok til å svømme herfra og til England. Dersom noen forsøkte, måtte vedkommende bli reddet – eller frelst. På samme måte er til og med den beste personen i verden aldri ‘god nok’ til  å komme til himmelen på egen hånd. Alle har syndet, og ingen synd kan komme inn i himmelen. Bare Jesus kan redde oss – frelse oss – fra syndene våre.”

Camilla nikket. “Jeg skal fortelle det til Lotte igjen.” Hun smilte. “Jeg er sikker på at hun vil være enig i at ingen er gode nok til å svømme til England, og kanskje vil hun forstå denne gangen at ingen er gode nok til å komme til himmelen heller. Vi trenger alle Jesus!”

Hva med deg?

Er du klar over at du vil aldri være “god nok” til å komme til himmelen på egen hånd? Det er mulig at du forsøker veldig hardt å være god eller snill – kanskje du til og med har forbedret deg – men det er ikke nok. Det er kjempefin om du hjelper til hjemme, er vennlig med dem som er på skolen, gjør hva du kan for å hjelpe folk som har det vanskelig – og generelt gjør alle de snille tingene du kan komme på. Men ingen av de gode gjerningene dine kan ta vekk synden din. Det er derfor du trenger at Jesus skal frelse deg.

Ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn (frelste Han oss)

Titus 3:5

Dagens nøkkelord: DU VIL ALDRI BLI “GOD NOK” TIL Å KOMME TIL HIMMELEN

23 MARS

Txt: Matteus 24:4-7

NOE GODT

“Jøss, gjett om jeg har en vanskelig oppgave i kveld!” klaget Carl da han og broren og søsteren satte seg ned ved kjøkkenbordet for å gjøre hjemmeleksene. Carl gravde frem historieboken sin fra ranselen. “Jeg må lære masse datoer fra andre verdenskrig utenatt. Vi skal ha en prøve i morgen.”

Anders åpnet sin historiebok også. “Vi har om Napoleon,” sa han. “Det er ikke lett heller!”

Bevæpnet med aviser,  saks, papir og papirlim smilte Sara til brødrene sine. “Alt jeg skal gjøre er å klippe ut artikler for prosjektet vårt om aktuelle hendelser,” sa hun. “Det høres ikke så vanskelig ut sammenliknet med det dere må gjøre.”

Carl gliste. “Vel, ikke klipp ut noe viktig – som tegneserier.” De tre barna arbeidet stille en stund. Så sukket Sara. “Denne avisen er full av artikler om ting som orkaner og kriger og kriminalitet. Det ville vært fint om jeg kunne finne noen gode nyheter også.”

Anders så forvirret ut. “Det må være noen gode nyheter der.”

“Ja,” samstemte Carl. “Når alt kommer til alt, så snakker politikerne på fjernsynet mye om hvordan de skal gjøre verden til et bedre sted!”

Mor, som forberedte middagen, lyttet til barna mens hun smurte kyllingbiter med brødsmuler, la dem lagvis i langpannen, og satte dem inn i ovnen sammen med potetene. Hun nikket. “Det er sant som du sier,” sa hun seg enig, “men vi burde ikke bli overrasket over at ting blir verre.”

“Ikke det? Hvorfor det?” spurte Carl.

“Vel, verdens ledere snakker om fred, men de utelater Gud helt i verdensbildet sitt, og uten Ham vil  det aldri bli varig fred på jorden,” forklarte mor. “Bibelen sier at det skal alltid være krig og rykter om krig.”

Sara fikk frysninger og dro genseren sin nærmere. “Det er ganske skremmende,” sa hun. “Hvem vet hvilke forferdelige ting som kan skje innen vi blir voksne.”

“Vi kan ha fred i hjertene våre samme hva som hender,” sa mor mens hun rev av biter av salatblader fra isberg salaten. “Gud har full kontroll, og Han har utarbeidet sin perfekte plan. Det beste er at en dag vil Han komme tilbake og hente oss og ta oss med seg slik at vi kan være med Ham i all evighet.” Hun smilte til Sara. “Det er gode nyheter!”

Hva med deg?

Lurer du på  hvorfor verden ikke blir noe bedre slik som mange politikere lover? Føler du deg redd når du hører om bomber og stor stormer og terrorister? Husk at Gud fremdeles har kontroll. Stol på Ham – ikke løftene som  menneskene gir – og ny freden i hjertet ditt til tross for alle de forferdelige tingene som foregår i verden. Se frem mot den tiden da Jesus vil komme tilbake og hente de som elsker Ham til himmelen hvor de kan være med Ham i all evighet.

Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus

Filipperne 4:7

Dagens nøkkelord: BARE GUD GIR VIRKELIG FRED

24 MARS

Txt: Jakob 3:8-10

VÅPEN OG ORD

Når Nikolas venn Dennis kom for å leke, viste Nikoas ham  stolt hans nye kameleon. “Han spiser insekter,” sa Nikolas og slapp noen ned i terrariumet.

Dennis så på. “Hei!” utbrøt han etter noen få minutter. “Hvor ble det av insektene? Det ene sekundet så jeg dem,og det neste… var de vekke!”

“Han spiste dem,” sa Nikolas.

“Nei, det gjorde han ikke,” svarte Dennis. “Jeg så på ham hele tiden.”

“Jo, men en kameleons tunge er veldig rask – pappa sier den er like rask som lynet,” sa Nikolas. “Fotografer bruker slow motion kameraer for å lære mer om hvordan de spiser.” Han gliste til faren som hadde kommet inn i rommet. “En kameleons tunge er lengre enn kroppen  dens,” la Nikolas til. “Den er formet som et rør, og den er klistrete på enden. Den er som et våpen som lett kan piske ut og fange byttet dens. Ikke sant, pappa?” Far nikket mens han smilte tilbake til guttene.

Den kvelden hoppet en sang som Nikolas bestemor hadde lært ham inn i hodet hans. “Som jeg elsker Jesus,” sang han. “Som jeg elsker…” Nikolas stoppe ti midten av setningen. “La han være, Trine!” beordret han lillesøsteren hans. Hun vrikket på fingrene hennes inne i kameleonens terrarium. “Han er mitt kjæledyr, ikke ditt! La ham være!” Han strakte seg for å dra Trines lubne hånd fra containeren. “Du må aldri leke med kameleonen min igjen, hører du?” I neste øyeblikk… KRÆSJ! Terrariumet stupte ned i gulvet. “Se hva du har gjort nå!” ropte Nikolas sint. “Trine, du er så klumsete! Hvorfor måtte jeg få en så dum søster?” Han satte kameleonen raskt tilbake til hjemmet sitt og begynte å plukke opp kvister og blader som hadde veltet ut på gulvet.

Far, som hadde både sett og hørt hva som  skjedde, rynket pannen. Han snakket strengt til Nikolas mens Trine løp gråtende mot soverommet hennes. “Nikolas!” sa far. “Tungen din og ordene dine angrep søsteren din som kameleonens tunge angrep lunsjen hans. Tungen hans fester seg til insekter, og jeg er redd at dine hatefulle ord har festet seg til Trine som lim. Et minutt synger du om å elske Jesus, og neste øyeblikk spytter du ut hatefulle ord. Hva tror du Jesus mener om det?”

“Men, pappa…” begynte Nikolas. Så senket han øynene. “Jeg… jeg er lei meg,” mumlet han. Han nølte, så la han til “Jeg skal gå og be om unnskyldning.”

Hva med deg?

Bruker du tungen din som et våpen og sier ting som sårer andre? For eksempel; kaller du brødre og søstre og venner for stygge ting dersom du blir sinna? Sier du stygge ting til dem? Det du sier kan skade andre – av og til i lange perioder. Vær forsiktig så du alltid snakker snilt og sier ting som Gud ønsker å høre. Drrsom du elsker Ham, skulle det kunne sees i talen din.

Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder

Salomos ordspråk 12:18

Dagens nøkkelord: IKKE SÅR MED ORD

25 MARS

Txt: Daniel 6:3-11

VITNESBYRDET

Kristoffer ventet på stolen sin til alle i klassen hadde stilt seg i kø for å gå til kafeteriaen for å spise lunsj. Han var veldig nervøs. Det var første dagen hans på ny skole, og han kjente ingen. Noen av guttene og jentene hadde smilt til ham da han først kom inn i klasserommet, men nå ignorerte de ham mens de stilte seg opp med vennene deres.

Gud, hjelp meg å finne en venn! ba Kristoffer stille mens han han gikk ned den ukjente korridoren på vei mot kafeteriaen. Han fulgte de andre elevene i lunsjkøen og gikk deretter mot bordene som var reservert for femteklassinger mens ha kikket etter et sted å sitte. Latter og høyt snakk omringet ham. Han hørte en gruppe gutter ved et bord om snakket om hvordan de skulle “lære noen en lekse” i storefri. Ved et annet bord snakket en jente om et tv-program som Kristoffers foreldre ikke tillot ham å se. Kristoffer nølte. Han var ikke sikker på  om han ville sitte  ved noen av de bordene. Han var meget motløs.

Så la Kristoffer merke til noe. En gutt satt og ba! Rett i midten av kafeteriaen hadde en gutt bøyd hodet sitt og lukket øynene for å be. Kanskje han er en kristen, tenkte Kristoffer. Han gikk bort til bordet. “Hei,” sa Kristoffer sjenert. “Kan jeg sitte her?”

“Selvsagt,” svarte gutten. “Jeg heter Stian.”

Kristoffer satte seg ned. “Tusen takk! Jeg heter Kristoffer, og jeg er ny her. Jeg tenkte at kanskje… eh… ba du akkurst nå?”

Stian nikket. Han så på Kristoffer, så la han nølende til “Jeg… eh… er en kristen.”

“Det er jeg  også!” utbrøt Kristoffer. “Vi har akkurat flyttet hit, og jeg kjenner egentlig ikke noen andre barn enda. Jeg… jeg har bedt om at Gud må hjelpe meg å finne en ny venn.”

Stian smilte til Kristoffer. “Det finnes andre kristne her også,” sa han. “Du kan møte dem i storefri. Jeg tror du vil like deg her!”

Før han spiste lunsjen sin, bøyde Kristoffer hodet sitt. Takk, Gud! ba han stille. Takk for maten du har gitt meg å spise. Takk for at Stian ba for maten. Hjelp meg og alltid være modig nok til å la andre barn se at jeg tilhører deg.

Hva med deg?

Er du modig nok til å be offentlig? Er du noen ganger flau over å snakke til Gud foran vennene dine? Å snakke med Gud er et spesielt privilegium, og det kan være en oppmuntring for andre kristne. Det vil også være et vitnesbyrd for dem som ikke kjenner Jesus. Noen ganger er det lettere å be offentlig dersom to eller flere ber sammen. Kjenner du noen andre kristne på skolen din? Snakk med ham eller henne om dette. Så kan dere spise – og be – sammen.

Vær… vedholdende i bønnen!

Romerne 12:12

Dagens nøkkelord: VÅG Å BE OFFENTLIG

26 MARS

Txt: 1 Korinterbrev 3:1-7

FREMDELES EN BABY?

“Hei mor!” sa Lukas da han hjalp mor på kjøkkenet etter middagen. “Du vet at herr Hodneland alltid gir oss Bibelvers som vi skal les hver eneste uke. Denne uken er de fra første korinterbrev. Jeg har allerede lest dem, men… jeg forstår dem ikke! Apostelen Paulus sier at han må snakke til folkene som om de var babyer og mate dem melk. Det betyr ikke melk som vi drikker, gjør det vel?”

“Nei, men mange av de folkene oppførte seg som ‘baby-kristne’,” forklarte mor mens hun stablet tallerker  i skapet. “Det er som… Vent!” Hun smilte, “La oss lytte til  en kassett som jeg fant denne uken. Jeg tror du ville like å høre på den.” Hun hentet kassetten, satte den inn i kassettspilleren, og slo den på.

Da Lukas og moren satte seg ned for å lytte, hørte de fnising og så fars stemme. “Velkommen til familien Bruun. Det er den 16 september, og Lukas er tre år gammel. Han skal nå fortelle oss hva han gjorde på søndagsskolen i dag.”

De hørte mer fnising, og så “Jeg lekte med leker, og bygget en borg, og… og så sang vi, og jeg sang høyt, og læreren min fortalte en fortelling.”

Lukas lo. “Er det virkelig meg som snakker?” spurte han mens den barnslige stemmen fortsatte å ramse opp alfabetet. “Jeg høres så liten ut!”

“Du var liten,” smilt mor. “Du høres  ikke slik ut når du snakker lengre, gjør du vel?”

Lukas gliste. “Det håper jeg inderlig ikke!”

Mor smilte. “Det var søtt på den tiden, men dersom du fremdeles snakket slik, så ville det ikke være søtt lengre,” sa hun. “Akkurat som det er viktig å vokse fysisk, så er det viktig å vokse åndelig. Mange mennesker i Korint hadde vært kristne lenge, men de oppførte seg fremdeles som om kristendommen var noe nytt for dem.” Mir satte seg tilbake på stolen. “De hadde tatt imot Kristus som Frelser, men istedenfor å adlyde det som Gud lærte dem, så kranglet de over ting – slik som om Paulus eller Peter var den beste forkynneren.” Hun tok  seg en pause, så la hun til “Vi må også være forsiktige slik at vi ikke gjør det samme. Det er en god ide at vi sjekker og ser hvordan den åndelige veksten vår utvikler seg.”

Lukas nikket. “Jeg har ikke lyst til å høres ut som en treåring hele livet – slik som jeg hørtes ut på den kassetten,” sa han med et smil, “og jeg har ikke lyst til å høres ut som en ‘baby-kristen’ hele livet heller!”

Hva med deg?

Har du vokset åndelig, eller oppfører du deg fremdeles som en “baby-kristen”? Her er noen måter du kan måle veksten din på: Vet du mer om Gud dette året enn du gjorde sist år? Kan du sitere flere Bibelvers i dag enn du kunne sist måned? Adlyder du Guds bud og tjener Ham fortere enn du har gjort tidligere? Åndelig vekst kommer av å snakke med Gud, lese Bibelen din, lære mer om Gud, og å tjene Ham. Sørg for at dette inngår i livet ditt.

Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse…

1 Peter 2:2

Dagens nøkkelord: VOKS ÅNDELIG

27 MARS

Txt: Jeremia 1:1, 4-8

DE RETTE REDSKAPENE

Far så opp fra arbeidsbenken da Joakim syklet inn i garasjen. “Hei Joakim! Hadde du det gøy borte hos Bård?” spurte far.

Joakim rynket pannen. “Egentlig ikke,” sa han. Han så opprørt ut. Han svelgte et hulk.

Fars øyenbryn skjøt opp. “Hvorfor tar du deg ikke en liten matbit, så kan du bytte klær og komme ned her og hjelpe meg?” foreslo han. “Kanskje du kan fortelle meg hva som skjedde mens vi maler hagemøblene.”

Snart var Joakim tilbake i gamle jeans og t-skjorte. “Okay, hva skal vi gjøre?”

“Her er litt maling og noen malerkoster,” sa far. “og nå vil jeg vise deg hvordan du kan male disse stolene.”

Da de begynte å arbeide, startet Joakim å fortelle. “Benjamins mor er syk, og noen av barna sier at hun kommer til å dø. Jeg er hans beste venn, så jeg burde dra og besøke ham, men jeg vet ikke hva jeg skal si.” Joakim snufset høylydt.

Far dyppet malerkosten i hvit maling og strøk den på stolarmen. “Jeg forstår hvordan du føler deg, men jeg er sikker på at Benjamin trenger deg nå. I slike situasjoner er det ofte unødvendig å si så mye. Bare vær der og lytt. Jeg synes du burde gå.”

“Jeg fikser det ikke, far. Jeg er bare et barn,” hvisket Joakim halvkvalt.

Far nikket. “Det vet jeg! Det er akkurat hva profeten Jeremia sa når Gud fortalte at han skulle tale for Ham, men Gud sa at det var ingen unnskyldning. Gud sa at Han skulle gi Jeremia ordene han skulle si.” Far pekte mot stolen som Joakim holdt på å male. “Når jeg spurte om du kunne hjelpe meg med å male, så ga jeg deg redskapene og malingen for å kunne utføre jobben. Når Gud har en jobb for oss, så gir Han oss også det vi trenger for å få jobben gjort. Og Han gir oss evner til å gjøre det. Han vil gi deg de rette ordene å si  til Benjamin – og Han vil vise deg når det er tid for å bare lytte.”

Joakim så fremdeles tvilende ut. Far la en arm rundt sønnen sin. “Vil det hjelpe dersom mor og jeg blir med deg etter middag? Jeg tror Benjamins familie trenger oss også. Okay?”

Joakim nikket. “Det ville virkelig hjelpe dersom dere ble med også,” sa han.

Den kvelden gikk Joakim og foreldrene hans på besøk til Benjamins familie, og mor tok med litt rykende ferskt, hjemmelaget brød. Etter en kort visitt, gikk de hjem igjen. Loakim smilte mens han så på månen som tittet gjennom trærne. “Du hadde rett, far. Benjamin trengte meg, og familien hans trengte dere. Jeg er glad vi dro!”

Hva med deg?

Er det noe du føler at Gud ønsker du skal gjøre – som å besøke noen som er syke eller å fortelle en venn om Gud? Har du noen gang sagt “Men jeg er bare et barn, så jeg kan ikke gjøre det?” Dersom Gud ber deg å gjøre noe, så vil Han gi deg “redskapene” du trenger for å gjøre det. Han vil gi deg de rette ordene og vise deg hva du skal gjøre. Slutt å lage unnskyldninger. Stol på Gud, og bare gjør det. Du vil føle deg mye bedre etter du ha gjort det, og du vil få kjenne gleden over å ha hjulpet noen.

(Jesus sa) Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet

2 Korinterbrev 12:9

Dagens nøkkelord: GUD GIR STYRKE

28 MARS

Txt: Kolosserne 3:23-25

HVEM ER SJEFEN DIN?

Bjørn lukket døren sin, kastet seg ned på sengen sin, og banket knyttnevene i puten på ny og på ny. “Det er urettferdig!” brølte han høyt. “Jeg bruker bare noen få ord som far sier hele tiden, så bli jeg sendt på rommet! Ingen straffer ham!”

“Hva sier du til en ny pause?” spurte en høy stemme. Bjørn kikket overrasket ut vinduet. Tre menn arbeidet på veien foran huset hans.

“God ide!” svarte den høyeste mannen, og to av mennene gikk bort til et tre i nærheten og dumpet seg ned i skyggen. Den tredje, en mørkhåret mann, fortsatte å arbeide. Snart kom en av de andre tilbake og forsøkte å overtale ham til å slutte seg til dem.

Den mørkhårede mannen ristet på hodet. “Nei, Petter. Jeg har allerede hatt pausen min i ettermiddag,” sa han mens han skubbet på spaden sin.

“Har vi ikke alle det?” svarte den andre mannen. “Så hva kan hindre oss i å ta en pause til? Harry har gått for dagen, og hvem ellers vet om det eller bryr seg med det? Dessuten har Gjermund der borte vært med selskapet i lange tider – mye lengre enn oss, så han er på en måte sjefen vår nå som Harry ar gått.”

“Vel, herr Gran ønsker at vi skal gjøre ferdig denne jobben i dag, og vi må skynde oss for å få det til,” svarte den tredje mannen.

Den andre lo. “Du er sprø som går glipp av en sjanse til å loffe på jobben – spesielt når sjefen også gjør det.”

“Det er mulig du mener at det er dumt gjort,” sa den mørkhårede mannen, “men det ville ikke føles riktig å ta noe som ikke er mitt – hverken tid eller noe annet. Dessuten jobber jeg for herr Gran. Det er han som er den virkelige sjefen på denne jobben.”

Wow! Den mannen er virkelig ærlig! tenkte Bjørn mens han snudde seg fra vinduet. Han fortsetter å arbeide til og med når de andre setter et dårlig eksempel. Jeg… jeg antar jeg ikke skulle følge dårlige forbilder heller. Jeg er en kristen, og – slik som søndagsskole verset sa – skal jeg liksom tjene Gud. Jeg antar at Han er min sjef, så… vel, selv om min far bruker banneord, så burde jeg gjøre det som Gud ønsker. Han sukket. Jeg må be om unnskyldning til mor også. Så kom en ny tanke opp i hodet hans. Istedenfor å følge fars eksempel i dette, så burde jeg være et eksempel for ham dersom han noensinne skal ta imot Jesus slik som jeg har.

Hva med deg?

Hvilket eksempel sette du? Kanskje mennesker som er glad i og respekterer setter dårlige eksempler for deg. Kanskje hører du at de banner eller ser at du jukser eller gjør andre ting som ikke er riktige. Når det skjer er det sannsynligvis vanskelig for deg å gjøre det du burde. Men dersom du er en kristen, så tjener du Kristus. Gjør og si det som Han ønsker, ikke hva andre sier eller gjør – til og med om de er foreldre, lærere, eller andre voksne. Sett et godt eksempel for hvem som helst som ser deg.

Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker

Kolosserne 3:24

Dagens nøkkelord: SETT ET GODT EKSEMPEL

29 MARS

Txt: Salme 40:6-9

ET BUR ELLER EN BORG

Bernt skar ut dører og vinduer i en kjøleskapeske, puttet et gammelt teppe inn i den, og klatret inn. Lillebroren hans klatret inn også, men etter en liten stund hørte mor lille Jørn gråte. “Mamma!” hulket han. “Bernt lar meg ikke leke i slottet lengre!”

“Han rotet til teppet og hopper rundt her inne,” klaget  Bernt. “Han kommer til å ødelegge det.” Så mor overtalte Jørn til å leke med den nye lastebilen hans inne på hans eget rom.

Det var fredelig i en liten stund, så hørte mor Jørn gråte igjen. Da hun gikk for å undersøke hvorfor, ble hun overrasket over å finne ham nedhuket inne i den store esken i Bernts rom hvor han gråt mens han stirret ut av vinduet. “Bernt vil ikke slippe meg ut av buret!” hulket han.

“Bernt!” kjeftet mor. “Ta den stolen vekk fra døren og slipp Jørn ut!” Bernt flyttet døren med et flaut uttrykk i ansiktet, og lillebroren hans krabbet raskt ut. “Hva tenkte du, Bernt?” spurte mor strengt. “Du vet det ikke er fint å behandle broren din slik!”

“Han forsøkte hele tiden å komme seg inn, så jeg tenkte at dersom jeg tvang ham til å være der en stund, så ville han bli lei av å være der,” forklarte Bernt.

Jørn så sur ut. “Bernt sa at jeg var en apekatt i et bur,” protesterte han. “Jeg vil ikke være en apekatt!”

Bernt gliste. “For en time siden gråt Jørn for å komme inn i esken min,” sa han, “men nå kunne han ikke vente på å komme seg ut!”

Mens mor ga Jørn en klem kunne hun ikke motstå å smile litt også. “Det er fordi du forvandlet borgen din til et bur,” sa hun. “Det er fremdeles den samme esken, men Jørn så ikke på den på samme måte.” Mor så tankefullt på borgen som hadde blitt til et bur. “Vet dere hva? Det er på samme måte menneskene ser på Gud,” la hun til.

“Er det?” sa Bernt. “Hvordan det?”

“Noen mennesker ser på Ham som et ‘bur’. De tror at å gjøre Guds vilje  hindrer dem i å være lykkelige fordi de ikke får gjør hva de har lyst til,” forklarte mor. “Men de som kjenner Gud godt ser på Hans vilje som det lykkeligste ‘slottet’ på jorden. De har lyst til å adlyde Ham fordi de vet at å være i Hans vilje er det beste stedet de kan være. Alt avhenger av hvordan du ser på det!”

Hva med deg?

Liker du virkelig å tjene Herren og gjøre Hans vilje? Eller gjør du arbeidsoppgavene dine, arbeider med småbarna, synger i koret, eller vitner til vennene dine halvhjertet eller på grunn av plikt eller vane? Det stedet Gud ønsker at du skal tjene Ham kan se ut som en “borg” eller et “bur” avhengig av hvordan du ser på det. Det er det eneste stedet du kan finne varig lykke.

Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst

Salme 40:9

Dagens nøkkelord: FINN LYKKE I GUDS VILJE

30 MARS

Txt: Job 38:4-11

EN PERFEKT SKAPNING

“Vitenskap er virkelig fasinerende!” sa Kim beundrende mens han malte en fisk til vitenskapsmessen. “Visste du at fisk kan leve på dypet fordi trykket inne i kroppene deres er like stort som trykket av alt vannet?”

“Det er utrolig,” sa far seg enig.

“Læreren min kaller det et av naturens undre,” sa Kim. “Han sier Moder Natur har gjort fantastiske ting.”

Far løftet et øyenbryn. “Naturen er fantastisk,” sa han, “men jeg håper at læreren din ikke mener at alt i naturen kan skape seg selv eller har sine egne krefter. Gud skapte naturen, ikke Moder Natur. Han er den som har designet fisken på den måten.” Far tok en pause. “Som en del av prosjektet ditt kan du kanskje finne en måte å vise at naturen er laget av en intelligent design – av Gud.”

“Hvordan kan jeg gjøre det?” spurte Kim.

Far tenkte et øyeblikk, så plukket han opp en bøtte med klosser. og ga dem til Kim. “Her… tøm disse ut på gulvet,” instruerte han.

Kim så på klossene. “Kaste ut Pernille sine klosser?” spurte han. Når far nikket trakk Kim på skuldrene. “Okay,” sa han og dumpet klossene i en  haug på gulvet.

Far så på klossene. “Ikke bra nok,” sa han og puttet dem tilbake i bøtten. “Gjør det igjen!”

Kim rynket pannen, men han gjorde det igjen… og igjen. Når faren plukket dem opp for tredje gang og ba Kim om å tømme dem på gulvet, så ble Kim irritert. “Hvorfor det? Hvor lenge skal vi holde på med dette?” spurte han.

Far smilte. “Jeg ville at disse klossene skulle lande som et perfekt slott,” svarte han. “Jeg vet ikke hvor lenge det vil gå før det skjer.”

“Far!” protesterte Kim. “Ikke regn med meg på dette prosjektet. Det kommer aldri til å skje. Klosser kan ikke plassere seg selv til å bygge et slott!”

Far smilte. “Du har selvsagt rett,” sa han seg enig. “Ingen ting i naturen har krefter til å plassere seg selv på rett sted heller. Gud er Skaperen av alt som finnes.”

“Til og med fisk, ikke sant? Jeg skjønner poenget.” Kim smålo. “Kan jeg ta disse klossene med meg til skolen i morgen? Jeg ønsker å vise denne illustrasjonen til læreren min, og så tror jeg at jeg vil inkludere det i prosjektet mitt.”

Hva med deg?

Kjenner du noen som ikke tror at  Gud er Skaper av alt som finnes? Blir evolusjons teorien undervist på din skole? Har du noen gang tatt sjansen på å presentere sannheten om skapelsen? Kanskje du kan gå til kirken din eller forstanderen din for å få hjelp til å finne en metode som effektivt kan dele den sannheten med andre. Og ikke glem å pris Gud for Hans store, skapende kraft! Den er helt fantastisk!

Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til

Johannes 1:3

Dagens nøkkelord: GUD SKAPTE ALT

31 MARS

Txt: 2 Mosebok 20:3-17

GJERDET

Terjes far kikket over på ham mens Sooki bjeffet og hvinte for å bli sluppet fri fra halskjedet sitt. “Hvorfor tar du ikke Sooki inn for natten?” foreslo far.

“Okay,” svarte Terje. Han gikk ut,  satte valpen fri fra halskjedet og brakte henne inn. Han klappet henne kjærlig mens han satte seg ned på gulvet ved siden av henne. “Dumme hund!” sa han. “Vi har et fint gjerde så du kan løpe rundt i hagen uten å bli overkjørt av de stygge bilene, men setter du pris på det? Nei! Du graver den ut slik at vi må sette halskjede på deg selv om du hater det. Det er din egen feil, skjønner du?”

Terjes søster, Carmen, nikket. “Om Sooki kunne forstå hvor glade vi var i henne og ønsket at hun skulle være trygg og lykkelig, så er jeg sikker på at hun ikke ville forsøke seg å komme løs,” observerte Carmen.

“Hun er veldig lik oss, ikke sant?” sa far med et smil. Alle snudde seg og så på ham. “Gud elseker oss, så Han har satt opp et ‘gjerde’ for oss også – Han har satt grenser for oss.,” forklarte han. “Han gjør dette slik at vi skal være trygge og likevel ha plass for våre aktiviteter. Men noen ganger føler vi at det må være noe bedre utenfor ‘gjerdet’. Vi tror Guds lover begrenser oss for mye, selv om de faktisk gir oss frihet.”

“Jeg vedder på at de ti budene er ‘gjerdet’ Han har satt opp for oss, ikke sant?” spurte Carmen.

“De ti budene sammen med alle de andre prinsippene vi finner i Guds ord som omhandler livene våre.” svarte far. “De gir oss en rettesnor, og vi burde følge dem.”

“Helt riktig!” sa mor. “Og ikke glem – adlyde foreldrene er en del av å følge Guds regler også.”

Far nikket. “Når vi innser hvor god Gud er med oss og hvor høyt Han elsker oss, så vil vi få lyst til å leve slik at vi gleder Ham, fordi vi elsker Ham også.” la han til. “‘Gjerdet’ som Gud ga føles ikke som noe som hindrer ooss på noen måte, men heller som noe som holder oss trygge.”

“Vel,” sa Terje tankefullt, “når jeg begynner å føle at Guds lover, eller dine regler, er for strenge, så skal jeg tenke på Sooki og hvordan gjerder holder hunder – og meg – trygge.”

“Jeg også!” nikket Carmen og klappet hunden. “Du er en god lærer, Sooki,” fortalt hun ham.

Hva med deg?

Virker Guds rettesnorer for livet av og til for strenge for deg? Alle velsignelsene Han har gitt deg, og alt Jesus har gjort for deg, viser at Han elsker deg veldig høyt. Han ønsker ikke å hindre at du har det gøy, men Han ønsker å holde deg trygg. Han vet om farene du blir utsatt for dersom du forlater beskyttelsen av Hans “gjerde”. Tro på at Hans lover er til for ditt beste, og spør Ham om å hjelpe deg å holde deg innenfor Hans grenser slik at du kan leve et lykkelig liv i tjeneste for Ham.

For dette er kjærligheten til Gud at vi holder Hans bud

1 Johannes 5:3

Dagens nøkkelord: BLI INNENFOR GUDS GRENSER

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: