Dag 20: Ikke et ondt ord

Grå hår er en fager krone

Salomos ordspråk 16:31

Når har “gammel” blitt et stygt ord?

Eldre, pensjonister, de gyldne år – vi har mange uttrykk for å sprite opp livets siste år, for å dempe slaget fra livet som styrter forbi oss. Vi ønsker å kalle det alt annet enn alderdom!

Jeg er ikke imot terminologier som pensjonister og de gyldne år – de har en ærverdig, tiltalende aura rundt dem. Det er ingenting galt med nye uttrykk, nye perspektiver, nye måter å se på realitetene.

Men kanskje vi burde ta frem de mislikte uttrykkene “gammel” og “alderdom” og betrakte dem på ny. De har fått dårlig omtale i et samfunn hvor ungdommelig utseende og bunnløse gleder og energi, som undertrykker tanker om død, som ærer helse, prestasjoner og suksess, som assosierer “gammel” med stygghet, ubetydelighet og mangel på formål – med alt som vår ungdoms-sentrerte samfunn ønsker å unngå og kaste til siden. “Tenk ungt! Ikke tenk at du er gammel!” Reflekterer dette måten Gud ser på livet?

Vi trenger å se på alderdommen fra Guds perspektiv. Bibelen ser ikke “høy alder” som en uønsket tilstand som en bør unngå. I 3 Mosebok 19:32 sier Herren “For de grå hår skal du reise deg og ære den gamle, og du skal frykte din Gud“. Grå hår skal æres! Og Bibelen lover at Gud fortsetter sitt fulle engasjement overfor eldre personer:

Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.”‘

Jesaja 46:4

Gud lover store ting til den gamle som går med Ham!

Hver sesong i livet – vår, sommer, høst, vinter – har sin egen vakkerhet og muligheter. Vintrene tilbyr spesielle gleder dersom vi er åndelig innstilt til Herren. Eldre mennesker i livets vinter kan erfare en indre vår ved å stille seg inn til Guds stemme av kjærlighet og håp – ved Hans forsikring om at hver dag kommer vi litt nærmere hjemmet vårt.

Det er ikke slik at Gud lover at våre siste år vil bli lette! Bibelen advarer oss mot fallgruvene som egoistisk alderdom advarer oss om i Predikeren 4:13 som sier “Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke lenger har vett til å la seg advare“. Men vekst i år kan medføre ny ære, nye indre ressurser. Vi ser dette i 2 Korinterbrev 4:16:

Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.”

Så vi kan tenke “gammel” på en positiv måte. Å eldes er en mulighet til å bære åndelig frukt og å fordype vår kjennskap til Kristus. Det er en mulighet til å fortsette å samle seg skatter i himmelen, til å nyte kjennskap til Gud, og å øke vår evige kapasitet for Ham.

Så vi kan utvikle en glad ærlighet: Jeg blir eldre, men dette er min nye sjanse til å nyte sann kjærlighet oh rikdom bedre. Der er en sti som leder til nye åndelige oppdagelser, en  fullere visjon av Gud, en økt kapasitet for Ham. Den lar oss puste himmelens luft oftere og sanse mysteriet av Hans nærvær.

Blir vi stolte av å si at vi ikke har satt ned farten det minste? For noen er dette Herrens vilje. Men la oss være sikker på at det er Hans vilje – at vi ikke velger bort et viktig stadium i livet vårt.

La oss tenke “gammel” på en positiv måte. La oss betrakte det som en mulighet til å venne oss av mindre ting og nyte større ting mer!

Dersom du ikke er så gammel enda, så vil det ikke skade deg det minste å tenke over dette. Istedenfor vil det hjelpe deg å forberede deg til en fruktbar og tilfredsstillende alderdom fylt med en økende glede i Herren.

Og dersom du er i midten av livet ditt kan det vekke opp og fordype et positivt syn på å bli gammel. Som poeten Robert Browning skrev “Grow old along with me, the best is yet to be”. Høy alder er ikke nødvendigvis den letteste fasen i livet – kanskje det er den vanskeligste for noen av oss – men på mange måter kan det bli den beste fasen i livet. Og så kan det forberede oss for evigheten.

Jeg takker Herren for at Han er trofast mot sine til alle tider, og at Han har gitt oss alderdommen. Jeg takker for alle de velsignelser det er å bli gammel.

Aller mest takker jeg for den ære Gud gir til de eldre. La oss alle huske at vi må ære de gamle og ikke glemme hvilken ressurs de kan være for dem som er yngre.

Advertisements
%d bloggers like this: