Vers 1

“Dette er historien om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse,”

1 Mosebok 5:1

Når vi starter på Kapittel 5 ser vi en oppsummering av hva som har skjedd så langt. Dette er etterfulgt av en liste over Adams åttetavle fra Adam og helt opp til Noahs barn, Sem, Kam og Jaget (Vers 32). Det er et kapittel som sjelden tales fra ettersom mange betrakter det som heller kjedelig. Når man studerer det, er det imidlertid proppfullt av interessant informasjon om sivilisasjonen før syndefloden i Noahs dager. Listen av personer er hva som ofte blir kalt “den lovede ætt” – med andre ord, ættelinjen som førte fra Adam til Kristus. Tre fakta synes å bli fremhevet i oppskrivningen av de ti patriarkene i 1 Mosebok 5: For det første bevarte og skrev Gud ned den guddommelig utnevnte linjen til det lovede frøet – den lovede ætten – som skulle knuse slangens hode, både genealogisk og kronologisk. For det andre ble Guds bud om å være fruktbare og bli mange oppfylt, siden oppskrivningen sier at de alle “fikk sønner og døtre“. For det tredje var Guds forbannelse fremdeles virksom, fordi at til tross for at menneskene levde flere hundre år, så “døde” de til slutt.

Dette er historien om Adams ætt” leser vi her. I den norske oversettelsen av Bibelen blir ordet det hebraiske ordet “cepher” oversatt som “historien“. Dette er et substantiv som kommer fra verbet “å skrive”. I den engelske King James leser vi: “Dette er boken om generasjonene til Adam.” De har altså tatt med ordet “bok” i deres oversettelse. Vi vet ikke om Adam skrev noen bok, men vi vet at de tidlige skriftene som er samlet i Bibelen ofte har blitt skrevet på dyreskinn, stein eller papyrus. Vitenskapen tror at skriften ble oppfunnet i Mesopotamia rundt år 3000 f.Kr., og Adam levde – i følge Bibelens kronologi – fra ca. år 4000 til 3900 f.Kr. Vi kan ikke utelukke at Adam kunne lese og skrive. Dersom folk på hans tid kunne lage instrumenter og komponere musikk, samt lage redskaper av jern og kobber, så kan vi absolutt ikke utelukke at Adam og andre av menneskene før syndefloden hadde lese- og skriveferdigheter. Særlig er Dr. Henry M. Morris kjent for sin teori om at Moses hadde forskjellige manuskripter som han brukte for å hjelpe seg til å skrive 1 Mosebok – som tross alt hendte før Moses ble født. De fleste antar at 1 Mosebok har blitt overført som fortellinger rundt leirbål, ettersom jødene hadde en rik tradisjon om historiefortelling. Til fordel for Morris sin teori er tross alt at det i grunnteksten står “cepher” i dette verset, og selv om det her ikke er snakk om en bok – slik som vi er vant til i dag – eller en papyrusrull, så er det meget mulig at Adam skrev noe ned på dyreskinn, og at Moses kunne bruke dette når han skrev 1 Mosebok.

En annen utfordring er ordet “toledoth” som er oversatt “ætt” eller “generasjoner”, muligens “avstamning”. Mange ser dette som en overskrift på den listen som kommer etterpå, en liste som ramser opp alle Adams etterkommere fra og med Adam til og med Sem, Kam og Jafet – Noahs sønner. Mitt syn er at “toledoth” viser tilbake til hva som nettopp er blitt beskrevet. Dersom “historien om himmelen og jorden” omhandler 1 Mosebok 1:1-2:4, så er det naturlig at “historien om Adams ætt” omhandler 1 Mosebok 2:4-5:1. Vi må ikke glemme at tegn, kapittel og vers ikke var inkludert i grunnteksten, og inndelingene vi ser i Bibelen har funnet sted etterpå.  Dette betyr at “historien om Noah og hans ætt” i 1 Mosebok 6:9 vil da omhandle historien fra 1 Mosebok 5:1 – 1 Mosebok 6:9. Dette blir da fortellingene og ætten som ledet opp til Noah og hans familie. Dette er ikke noe viktig poeng, men nevnes likevel her. Ellers finner vi ordet “toledoth” brukt i 1 Mosebok 10:1, 11:10, 11:27, 25:12, 25:19, 36:1, 36:9 og til slutt i 37:2

På “den dag” betyr vanligvis en vanlig dag, da dagen var varm – fra soloppgang til solnedgang – og brukes slik i 1 Mosebok 1. Det er viktig – etter regelen om førstegangsbenevning – at når ordet brukes første gang i en skrift, så må det brukes bokstavelig før det kan brukes på en mer billedlig måte eller en videre sammenheng. Når ordet derfor allerede er brukt, så kan denne “dagen” her være noe annet enn en bokstavelig dag, men en annen tidsperiode. Her kan ordet derfor oversettes som “på den tid” – noe som enkelte mennesker foretrekker. Men ettersom dette ordet peker tilbake på dagen som skapelsen av mennesket fant sted, så er det trolig mer riktig å oversette ordet som en vanlig “dag“. Det som understrekes her, er at Gud skapte mennesket “i Guds liknelse” – noe vi allerede har diskutert under 1 Mosebok 1:27. Gud består av tre deler – treenigheten – som er Far, Sønn  og den Hellige Ånd. Menneskene er også en slags treenighet – kropp, sjel og ånd – og vi finner disse tre benevnelsene og forholdet mellom dem forklart i Bibelen. Det er viktig – når det gjelder evigheten – å vite at bare den fysiske kroppen dør når vi trekker vårt siste åndedrag. Vi blir lovd nye kropper i evigheten, og da vil vi igjen bli en treenighet (2 Korinterbrev 5:1-10).

Ett annet moment som enkelte kommentatorer har nevnt når det gjelder å bli skapt “i Guds liknelse” er at når mennesket ble skapt, så var det perfekt, hellig og uten synd. Menneskets natur liknet Guds i begynnelsen, og må ha vært i en lykkelig tilstand av “bliss”. Dersom dette er hva som menes med “i Guds liknelse“, så kan ikke menneskene ha fortsatt å være lik Gud etter at Adam og Eva syndet. Dette betyr at vi alle er født i synd, uten å likne Gud, men at vi kan komme i Guds bilde dersom vi blir født på nytt, og den åndelige delen av menneskene blir gjort levende igjen. Den åndelige delen av mennesket døde under syndefallet og forblir dødt med mindre vi kommer til Gud og lar Jesu blod vaske oss rene og gjenopprette vår åndelige del, og på den måten gjenoppretter vår kontakt og vårt fellesskap med Gud.

Det er interessant at Kains ættetavle ender med Lameks ugudelige gjerninger, som var den syvende generasjonen fra Adam. Etter hva vi ser fra ættetavlen i dette kapittelet, er det åpenbart at Adam døde i løpet av Enoks levetid. Dette kan indikere at Adam har fulgt med Kain og hans etterfølgere så lenge han levde, selv om Kain har fremmedgjort seg fra familien til Adam. Det ser også ut som om der fremdeles var litt gudstro igjen i Kains ætt. Morris peker på bruken av ordet for “bok” – eller “skrift” – og sier det er trolig at Adam selv skrev ned denne fortellingen. Interessant nok er første bruken av ordet “bok” i Nye Testamentet er egentlig i Matteus 1:1 hvor det står “Ættetavle for Jesus Messias, Davids sønn, Abrahams sønn“. På gresk står det faktisk “Boken (papyrusrullen, “biblos” på gresk) om opphavet (gresk “genesis“) av Jesus Kristus (“Iesous Christos” på gresk), Davids sønn, Abrahams sønn”. Det er synd at vi på norsk går glipp av dette. Derfor blir den første boken i Gamle Testamentet historien om den første Adams opprinnelse, og den første boken i Nye Testamentet historien om den andre Adams opprinnelse. For en sammenlikning!


 

%d bloggers like this: