3. Greinen

Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.”

Johannes 15:2

Her har vi ett av de viktigste ordene i liknelsen — greinen. Et vintre trenger greiner. Uten greinene kan det ikke gjøre noe som helst! Det kan ikke bære frukt!

like viktig som det er å vite om Vintreet og Vinbonden, er det å innse hva greinen er. Før vi lytter til hva Kristus har å si om den, så la oss først ta inn over oss hva en grein er, og hva den lærer oss om vårt liv i Kristus. En grein er ganske enkelt en bit av tre, brakt frem av vintreet med det formål å tjene det ved å bære frukt. Det er av samme natur som vintreet, og har samme liv og ånd som det har. Bare tenk et øyeblikk på hva dette indikerer.

Der er en leksjon om fullstendig innvielse. Greinen har bare ett formål med sin eksistens, ett formål som den er totalt dedikert til. Det er å bære frukten som vintreet ønsker å produsere. På samme måte har den troende bare en grunn for å være en grein — bare en grunn for den troendes eksistens på jorden — at det himmelse Vintreet gjennom ham eller henne kan bære frukt. Lykkelig er den sjel som forstår dette, som samtykker til dette, og som sier “Jeg har blitt forløst og lever for en ting — like eksklusivt som den naturlige greinen eksisterer for å bære frukt, skal jeg også bære frukt; like eksklusivt som det er at det himmelske Vintreet eksisterer for å bære frukt, skal jeg på samme måte også bære frukt. Som jeg har blitt plantet av Gud inn i Kristus, har jeg gitt meg selv fullstendig for å bære den frukten Vintreet ønsker å produsere.”

Der er en leksjon om perfekt konformitet. Greinen er akkurat lik vintreet i ethvert aspekt — samme natur, samme liv, samme sted, samme arbeide. I alt dette er de uadskillelig ett. Og så trenger den troende å vite at han er en del av den guddommelige naturen, og har den selvsamme natur og ånd som Kristus er i ham eller henne, og at hans eneste kall er å overgi seg selv i perfekt konformitet til Kristus. Greinen er en perfekt likhet til vintreet. Den eneste forskjellen er at den ene er stor og sterk, og kilde til styrke. Den andre er liten og svak, og trenger til stadighet å få fornyet styrke. Likevel er den troende — og vil alltid være — perfekt likhet til Kristus.

Der er en leksjon om absolutt avhengighet. Vintreet har sitt lager av liv og sevje og styrke — ikke for seg selv, men for greinene. Greinene er og har intet uten det som vintreet forsørger og gir. Den troende blir kalt til, og det er den høyeste velsignelsen en kan få, et liv med fullstendig og evig avhengighet til Kristus. Dag og natt, i enhver bevegelse, skal Kristus virke i ham eller henne alt som den troende trenger.

Og så er der en leksjon om utvilsom tillit. Greinen har ingen kur; vintreet besørger alt; den må bare overgi seg og ta imot. Det er synet av denne sannheten som leder til velsignelsen som hviler i troen, den sanne hemmeligheten til vekst og styrke: “Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk” (Filipperne 4:13).

For et liv vi ville få om vi bare sa oss villige til å være greiner! Kjære Guds barn, lær av denne leksjonen. Det er bare en ting du må gjøre: Vær en grein — intet mer! Bare bli en grein. Kristus vil være Vintreet som gir deg alt. Og Vinbonden, den allmektige Gud, som lagde Vintreet, vil sannelig gjøre greinene til hva de burde være.

Herre Jesus, jeg ber Deg, avslør for meg det himmelske mysteriet om greinen, i dens levende union med Vintreet, med dens krav og all dens fylde. Og la Din all-tilstrekkelighet, som holder og fyller greinene Dine, lede meg til resten av troen som vet at Du virker i alt.


 

%d bloggers like this: