27 april: Tålmodighetens Gud

Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.”

Romerne 15:5

I vår opplyste tidsalder, hvor vi kan gjøre omtrent hva som helst, blir tålmodighet sett mer som en svakhet enn en dyd: den er for dem som ikke kan komme på en løsning og ikke er fysisk anlagt til å klatre trappene når heisen går sent. Tålmodighet er for dem som ikke får sin egen vilje.

Men gjentatte ganger lærer Bibelen oss at Gud er allmektig og tålmodig på samme tid. Med andre ord er Han ikke tålmodig fordi Han må være det, men fordi Han ønsker å være det. Faktum er at dersom Han, i Hans egen allvitenhet, der er noe igjen å gjøre av alt som Gud ønsker gjort, så ser vi Guds tålmodighet i denne venteperioden. Som noen har observert, “Gud kartla universets kurs i samsvar med sin tålmodighet.”

Tålmodighet er derfor en av Guds attributter, ikke en svakhet, men en dyd. Den skal ikke bare bli brukt fordi vi ikke kan få viljen vår; den skal bli brukt fordi Gud får sin vilje. Gud er aldri nervøs, opprørt eller nedtrykt, så vi trenger ikke være det heller, dersom vi stoler på Ham.

Det er imidlertid livsviktig at vi ikke antar at Guds tålmodighet overfor oss vil vare evig. Han vil ikke alltid vente; en dag vil Han oppfylle all Hans egen glede, frelse noen og fordømme andre.

Ikke stol på den langmodigheten som Han har vist overfor deg. Som Paulus advarer: “forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?” (Romerne 2:4).

Dersom Guds tålmodighet og godhet ikke “driver deg til omvendelse“, så har du misforstått tålmodighetens formål.


 

%d bloggers like this: