6. Rensingen

“Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.”

Johannes 15:2

Der er to bemerkelsverdige ting man kan si om vintreet. Der finnes ingen plante som har like mye livskraft, og som livskraften kan bli så rikelig destillert av som vintreet. Og der finnes ingen plante som slår seg løs like hurtig og løper inn i skogen, som hindrer dens frukt, og derfor trenger mest nådeløs beskjæring. Når en skuer ut over store vingårder, så ser man at det viktigste arbeidet i vingården er beskjæringen. Du kan ha et tre som har så dype røtter som går så dypt at du aldri trenger å grave, gjødsle eller vanne det; men du ka aldri komme utenom beskjæringen dersom du ønsker at det skal bære god frukt. Noen trær trenger sporadisk beskjæring. Noen bærer perfekt frukt uten beskjæring. Men vintreet er avhengig av beskjæring. Og derfor forteller Herren oss, her i begynnelsen av likningen, arbeidet som Faderen gjør med greinene som bærer frukt: Han renser den slik at den kan bære mer frukt.

Ta i betraktning et lite øyeblikk hva denne beskjæringen eller rensingen er. Det er ikke fjerning av ugress eller torner, eller noe som hindrer treets vekst. Nei, det er å kutte av de lange utvekstene fra fjoråret, fjerning av noe som kommer innenfra, som har blitt produsert fra livet til selve vintreet. Det er fjerning avnoe som er bevis på vigøren fra livet dens; dess mer vigør veksten har gitt, dess større behov er det for beskjæring. Det er det ærlige, sunne treet i vintreet som må kuttes bort. Hvorfor det? Fordi det ville konsumere for mye av sevjen for å fylle alle de lange utskuddene fra siste års vekst: sevjen må bli spart og bare brukes til frukten. Greinene, noen ganger åtte eller ti fot lange, blir kuttet ned til stammen, og ingenting er igjen foruten bare en eller to ttommer med tre, nok til å bære druene. Det er når som ikke er nødvendig for å bære frukt har blitt ubarmhjertig kuttet av, og så lite som mulig av greinen er tilbake, at en kan forvente masse frukt.

For en høytidelig og dyrebar leksjon! Det er ikke bare til synden Vinbondens rensing refererer til. Det er til vår egen religiøsitet, ettersom den er utviklet i den selsomme handlingen av å bære frukt. Det er dette som må kuttes ned og renses vekk. Vi har, når vi arbeider for Gud, anvendt våre naturlige gaver av visdom, av veltalenhet, av innflytekse, av iver. Og likevel er de i fare for å bli utviklet urettmessig, og så stolt på. Og så, etter en sesongs arbeid, må Gud bringe oss til slutten sav oss selv, bevisstløsheten av hjelpeløsheten og faren av alt som mennesket er, til at vi føler at vi er intet. Alt som er igjen av oss er akkurat nok til å motta kraften av den livgivende sevjen fra den Hellige Ånd. Det som kommer fra mennesket må reduseres til det absloutt minste. Alt som er inkonsekvent med den mest omfattende hengivenhet til Kristi tjeneste må bli fjernet. Dess mer perfekt rensingen og bortskjæringen av alt som er selvet, dess mindre av overflaten må den Hellige Ånd spredes, dess mer intens kan konsentrasjonen av vår hele tilværelse bli, for å bli totalt til anvendelse for Ånden. Så, dette er den sanne omskjæringen av hjertet, Kristi omskjærelse. Dette er den sanne korsfestelsen sammen med Kristus, å bære den døende Herre Jesus runt i kroppene våre.

Velsignede rensing, Guds egen rensing! Hvor vi må fryde oss i forsikring om at vi skal bære mer frukt.

Å, vår hellige Vinbonde! Rens og kutt bort alt som finnes i oss som vil få oss til å se gode ut, eller kunne bli en kilde til selvsikkerhet og ære til oss selv. Herre, la oss holde oss lavt, slik at intet kjød kan få ære i Din nærhet. Vi stoler på at Du vil utføre Ditt arbeid!