Vers 1

“Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær.”

1 Mosebok 2:1

Etter en detaljert beskrivelse av det som skjedde i løpet av seks dager med Guds skapende Ord, så kommer det et tillegg før en går videre med menneskenes historie før syndefallet. Dette tillegget, som går fra 2:1 til og med 2:4a, er en slags oppsummering av hva som allerede har skjedd.

Først legger vi merke til at “himlene” ble fullført. “Shamayim” er, som tidligere nevnt, et flertallsord som betyr minst tre. Gud skapte først de tre himlene; den atmosfæriske himmelen, himmelrommet, og Guds bosted. Vi så dette i 1 Mosebok 1:1 og blir påminnet dette nok en gang her i 2:1. Dette er en utrolig viktig hendelse som er større enn hva våre s,å hjerner kan forstå. Det er en del av skapelsesberetningen som viser hvor utrolig stor og mektig Gud er.

Himlene ble “fullført med hele sin hær“. Dette betyr at vår sfæriske himmel ble skapt med alle sine sfærer og fugleliv. Himmelrommet ble skapt med sol, måne og stjerner, samt alle planeter og solsystemer som ikke er spesifikt nevnt i 1 Mosebok 1. Guds himmel ble også skapt med sin hær, noe som må inkludere alle englene som finnes der. Benevningen i 1:31, om at skaperverket var “overmåte godt“, betyr at på denne tiden hadde Satan enda ikke gjort opprør mot Gud og tatt med seg en tredjedel av englene — som ble til onde ånder, eller demoner om du vil.

Jorden ble også fullført med hele sin hær. Dette betyr alt liv i havet og på landjorden. Det inkluderer alt fra de minste småkrypene til de største dinosaurene. Dette er et utrolig mesterverk som Gud har skapt. Bare husk at et spadetak i jorden vil avsløre at det finnes utrolig masse yrende liv over alt på jorden. Ordet for “hær” er det hebraiske “tsaba” som betyr “en masse”, “en hær”, og brukes oftest om stjernemassene. Det er hvor vi får “Av Saba kom de konger tre” i julesangen vår, brukt om de vise menn som studerte stjernene og kunne spå framtiden ved dem. De var både astronomer og astrologer.

Et annet moment som en kan nevne er naturlovene. Selv om det ikke fantes lidelse og død før syndefallet, så er det meget trolig at de termodynamiske lovene allerede eksisterte. Dette fordi planeter og solsystemer synes å fungere etter disse lovene. Selv om varme blir til kulde, så er det på det rene at menneskene —- og kanskje også dyrene, men dette er ren spekulasjon — var skapte for å leve evig. Det var først etter at synden kom inn i verden at menneskene begynte å gå til grunne, slik som andre ting i naturen. Dersom syndefallet skjedde kort tid etter skapelsen, så er det ikke sikkert at noe i det hele tatt hadde begynt å dø eller gå i oppløsning enda.


%d bloggers like this: