larshaukeland

Noah fant nåde

“Men Noah fant nåde for Herrens øyne.” (1 Mosebok 6:8)

Ordet “nåde” dukker opp for første gang i Bibelen i dette verset. Noah levde midt i det mest ondskapsfulle samfunnet verden noensinne har sett, men fordi han hadde funnet nåde, så utvalgte Gud ham med en personlig instruksjon om den kommende, katastrofale dommen og detaljer om en ny begynnelse på jorden.

Ordbruken i 1 Mosebok 6:8 gir oss innsikt i Noahs karakter. “Fant” er et enkelt, aktivt og perfekt verb, ikke et passivt ett. Noah fant favør – nåde – i Guds øyne fordi han lette aktivt etter det. På samme måte fant Adam ikke noen hjelper blant dyrene som passet for ham (1 Mosebok 2:20). Laban fant ikke husgudene sine som Rakel hadde stjålet og gjemt (1 Mosebok 31:35), og presten Hilkia fant en bok om Herrens lov som var gitt av Moses (2 Krønikebok 34:14-15). Gud kunne ha brukt et passivt verb i referanse til Noah, men det gjorde Han ikke.

Hva kan vi lære fra livet til denne store mannen?

Tydeligvis ønsket Gud at vi skulle kjenne til denne nøkkelfaktoren: Noahs liv var rettferdig – til tross for de forferdelige forholdene som rådet i verden i hans dager. Han lette etter Guds ledelse og etter svarene som hans hjerte ropte etter. Noah hang ikke bare rundt og ventet på den uunngåelige ødeleggelsen som han følte måtte komme som et resultat på det forferdelige opprøret som omringet ham. Noah ventet på en respons fra Gud – og når Gud endelig ga ham sine instrukser, så “fant” Noah den favøren han søkte!

Suksessfull leder

Mange århundrer senere advarte Gud Esekiel om en kommende dom over landet Israel på gunn av dets ondskap. Gud identifiserte tre menn – Noah, Daniel og Job – som eksempler på de mest “rettferdige” mennene igjennom historien (Esekiel 14:14, 20). Dersom den sammenlikningen har noen betydning, så må Noah ha vært mye mer enn bare en mottaker av Guds nåde.

Job var “den mektigste av alle Østens sønner” (Job 1:3). Dyreflokkene hans (særlig de som ble brukt til karavaner) var enorme. Det betød at han var en suksessfylt handelsmann og trolig en storleverandør av forskjellige dyr. Han hadde flere hus og store landområder – så store områder at de som skulle ødelegge velstanden hans måtte komme fra rundtliggende nasjoner.

Gud selv beskrev Job i Job 1:8: “Da sa Herren til Satan: Har du vendt ditt hjerte mot min tjener Job? For det er ingen som ham på jorden , en ulastelig og rettskaffen mann, en som frykter Gud og vender seg bort fra det onde.” Job var mye mer enn en “snill fyr”. Han var antakeligvis den mest velstående mannen på hans tid, og likevel hadde han en slik gudommelig karakter at Gud brukte ham for å lære Satan en lekse!

Daniel var en av kongens slektninger og adelsmenn fra Juda som ble tatt i fangenskap av Nebudkanesar (Daniel 1:3). Fortellingen om Daniel og hans tre gudelige venner er velkjent blant kristne, men Daniels erfaringer fra da han var en ung voksen har ofte overskygget det lange livet han hadde som leder av den tids “vitenskapsmenn” (lærde menn). Han ble kalt en “stor mann” av kong Nebukadnesar selv, og han “satt i kongens port” (Daniel 2:48-49). Daniel tjente som den viktigste politiske rådgiveren og spesiell rådgiver for seks forskjellige konger over en periode på 70 år. Ikke dårlig gjort for en fange!

Gud identifiserte Daniel som “du høyt elskede mann” i Daniel 10:11. Han hadde en uvanlig åndelig innsikt, noe han kunne ha brukt til sin egen fordel. Men han gjorde det alltid tindrende klart at hans evner var en gave av Guds nåde – og han ga alltid Gud æren. Videre brukte Gud Daniel for å skrive ned flere av de mest bemerkelsesverdige profetiene i hele Skriften. Skriftlærde diskuterer fremdeles Daniels bok. Han var virkelig en viktig person!

Dersom sammenlikningen mellom de tre rettferdige mennene i Esekiel 14 skal være ekte, så må Noah ha vært en signifikant viktig person i hans dager – kanskje til og med kjent over hele jorden slik den var på den tiden. Han hadde klart tilgang til ressurser og evner som var nødvendig for å fullføre den monumentale oppgaven som var gitt ham. Siden Guds instrukser om hvordan å bygge arken har vært ganske generelle, så er det ikke for mye å anta at Noah var en arkitekt eller byggmester av ett eller annet slag.

Sivilisasjonen før syndefloden var definitivt avansert nok til å stå for slike oppgaver. Den evolusjoniskiske skyen som overskygger mesteparten av verden til å tro at den “eldgamle” verden var en slags “før-menneskelig eksistens” – med mennesker som bodde i huler og gresshytter og dyreskinn til klær. Bibelen maler et helt andreledes bilde! Det fantes byer i Noahs dager samt utviklet teknologi som inkluderte metallurgi og evner til å bygge store bygninger samt produksjon av musikkinstrumenter (1 Mosebok 4:17-22). Noen måtte bygge bostedene for den økende befolkningen, og noen måtte koordinere distribusjonen og utviklingen av de stedene som produserte de produktene som dette samfunnet trengte.

Noahs verden var ondskapsfull, men den fungerte stort sett på samme måte som vår verden i dag. Når Jesus Kristus ønsket å understreke hurtigheten av ødeleggelsen som kommer ved verdens endelige dommedag, så gjorde Han det ved å trekke sammenlikninger med det “vanlige” livet til de som levde rundt Noah.

“Slik det var i Noahs dager, slik skal dett også være i Menneskesønnens dager: De spiste, de drakk, de tok til ekte, og de ble gitt til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken og vannflommen kom og ødela dem alle.” (Lukas 17:26-27)

Noah var en viktig skikkelse i hans tid. Om han var en stor byggmester, en arkitekt, eller en forretnings baron er bare gjettvekr. Men det faktum er at han fant nåde er utrolig viktig. Noah var fullt og holdent dedikert til Guds arbeid i hele hans liv.

Vandret med Gud

Bibelen sier at Noah var en av bare to menn gjennom hele historien som “vandret med Gud” (1 Mosebok 6:9). Den andre var Enok som kanskje er best kjent siden han ble tatt opp til Gud uten å dø (1 Mosebok 5:24). Når noen forsøker å beskrive Noah som en klønete, drukken hykler, så er dette ganske enkelt usant. Guds Ord sier at “Noah var en rettferdig” og “ulastelig” mann. Skaperen betrodde ham med en kolossal oppgave som er helt unik i hele verdenshistorien.

Noah var “rettferdig”. Det betyr enkelt og greit at han var kjent for å ha en rettferdig befatning med andre.Selv i en ondskapsfull verden som var avskyelig for Skaperen, så var Noah rettferdig når han befattet seg med andre mennesker. Han krevde rett pris for arbeidet han utførte. Han ga et godt produkt (hva det enn var) overfor dem som trengte tjenestene hans. Hans ærlighet i arbeidet ga han en sentral plass i samfunnet. Han var en mann av integritet (1 Mosebok 7:1).

Noah var også “ulastelig”. Dette ryktet, i alle fall fra Guds perspektiv, betyr at han var en mann uten fordømmelse. Hans “rettferdige” handlinger resulterte i et “ulastelig” oppskriving i Hans Ord. Selv enn hva de ondskapsfulle folkene kan ha sagt bak ryggen hans, så visste de at Noah var uklanderlig. Akkurat som folk i dag ofte tyr til baksnakking og ryktespredning og forvrenging av fakta for ådekke over sin egen skyld, så brukte folk på Noah sine dager sikkert de samme metodene for å diskreditere Noah. Det er milg at Noah har blitt behandlet på denne måten, men Gud så ham som “ulastelig”.

Rettferdighetens forkynner

Peter kalte Noah “rettferdighetens forkynner” (2 Peter 2:5). Bare tenk hva det betyr sett i sammenheng med 1 Mosebok 6! Hele jorden var fylt med “menneskets ondskap” og “hans hjertes tanker… var ond hele dagen” (1 Mosebok 6:5). Det sosiale miljø må ha vært et eneste rot. Likevel var Noah modig nok til stå opp offentlig for den rettferdige oppførselen som omtrent alle andre hadde åpent og høylydt fornektet.

Kanskje familiemedlemmene hans og noen av arbeiderne hans var under hans innflytelse. Men når dommen falt var det bare Noah og hans kone samt hens tre sønner med deres koner som var villige å følge etter hans lederskap – inn i arken. Mange ville betrakte et slikt arbeid som en fiasko i dag, likevel insisterte Gud at Noahs tro ikke bare hadde “frelst” hans familie, men også fremtidens verden fra utryddelse (Hebreerne 11:7).

Vi blir ikke fortalt hva Noah forkynte. Enok (den andre mannen som vandret med Gud) forkynte om Herrens retur med dom (Judas 14-15). Noah har trolig forkynt den kommende flommen og det desperate behovet for verdens folk å snu om til Skaperen deres for frelse. Hva enn har forkynte og hvordan han gjennomførte sitt hjertes budskap, så ble Noah merket som “rettferdighetens forkynner” av den eneste dommeren som teller.

Guds nåde er alltid tilgjengelig. Den er ikke skjult fra noen. Men den må bli “funnet” av Guds tjenere når vi kommer “frem til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det” (Hebreerne 4:16).

—