Vers 11

“Da sa han: Hvem har sagt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av?”

1 Mosebok 3:11

Her er det Gud som snakker. Han har tidligere ropt ut etter Adam, og Adam har endelig svart Ham. Nå er det Gud som “svarer” det Adam har sagt – det er en replikk som kommer på grunn av det svaret Adam ga Ham i det foregående verset. Når vi sier noe til Gud kan vi forvente at Han svarer oss. Hvor snakksalige vi enn er, så vil Herren alltid få det siste ordet. I Filipperne 2:10-11 skriver Paulus: “...i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden. og hver tunge skal bekjenne at Kristus er Herre, til Gud Faders ære.” Sett dette sammen med Johannes åpenbaring 20:11-15 om dommen ved den store, hvite tronen. Gud skal absolutt ha siste ordet, og det må vi bare forholde oss til.

Gud spør Adam: “Hvem har sagt deg at du er naken?” Det vil si, hvordan visste Adam om nakenhet? Hvordan kom du til den persepsjonen som oppdaget din nakenhet? Hva har gjort at du ble skamfull og full av frykt? Hvordan har du kommet til denne konklusjonen? Gud foretar i dette verset og det neste verset en grundig utspørring av Adam, og ber ham forklare hvordan dette henger sammen. Igjen må det poengteres at Gud ikke stiller disse spørsmålene fordi Han ikke vet svarene. Han ønsker å få Adam til å tenke seg om og finne sammenhengen mellom nakenhet, skam, frykt og synd. Vi minnes igjen på at når vi ikke har Kristus i våre liv, så er vi alltid fattige og nakne.

Det neste resonnementet – som følger en logisk tankerekke fra Guds side – er at Adam har ett av treet med kunnskap om godt og ondt. Gud vet om alle syndene våre, men Han ønsker at vi også skal bli oppmerksom på dem. Gud ønsker ikke her bare at vi skal bli informert om syndene våre, men at vi skal bli ydmyke og bekjenne våre synder. Herren hadde – som Adam og Evas herre og eier – forbudt dem å spise av frukten på dette treet. Synden her virker åpenbar. Siden Adam hadde funnet ut dette av seg selv måtte han ha gjort noe som gjorde ham klar over hans situasjon. Så snart tankene hans var blitt ledet til å innse hva denne uttalelsen hans innebar, så kom dette åpenbare spørsmålet. Adam må ha innsett at han ikke hadde klart å lure Gud på noen som helst måte.

Da Adam nevnte nakenheten sin avslørte han sin synige ulydighet overfor Herren siden han ikke ville ha vært klar over at han var naken med mindre han hadde syndet. Gds direkte spørsmål må ha kommet som lyn fra klar himmel. Gud ga Adam her en mulighet til å be om tilgivelse, men Adam bet ikke på kroken. Det vites ikke om straffen ville ha vært mindre på noen som helst slags måte om Adam hadde bekjent syndene sine. Siden vi kjenner til Guds kjærlighet og nåde, så er det meget trolig at Han ville ha gjort dette. 1 Johannes 1:9 sier: “Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” Når vi innser at vi har syndet, gjør vi vel i å gå til Herren og bekjenne syndene våre, og ikke fortsette å synke i synden – slik som Adam gjorde. En liten løgn kan utvikle seg til flere store løgner og mange flere synder.


 

%d bloggers like this: