larshaukeland

14 mai: Habakkuks tro

“For fikentreet blomstrer ikke, vinstokken bærer ikke frukt, olivenhøsten slår feil, åkeren gir ikke mat, sauene er borte fra kveen, fjøset er tomt for fe. Men jeg vil fryde meg i Herren, juble i Gud, min frelser.”

Habakkuk 3:17-18

Dette er en fantastisk oppmuntring fra en slik mørk og forstemmende profeti!

Selv om profeten Habakkuk strevde med det faktum at Gud skulle sende en forferdelig og desimerende dom over det opprørske Israel, så innså han til slutt at Gud er suveren. Selv om Hans irettesettelse ikke føles god, eller gir umiddelbare frukter, så er den alltid riktig og god, og det er alltid Hans forbehold å tillate den.

Habakkuk avslutter oppskrivningen av strevingen med denne store erklæringen: selv om lidelsen kommer, selv om gledene og forsyningene går tomme, likevel vil jeg glede meg i Herren. Herren, ikke omgivelsene mine, er min frelse!

Habukkuks dype respons til forferdelsen han og folket hans skal til å møte, er ganske enkelt tro på Gud. Det er tro som ikke er avhengig av omgivelsene for å bli opprettholdt. Det er tro som ikke krever velstand eller mentalt/følelsesmessige skarphet for å holde ut. Det er tro som er i stand til å si “Din vilje skje” når skyene samler seg.

Habakkuk hadde funnet at Gud var skjønn. Og han kunne se at det Gud hadde planlagt for ham var det aller beste. Bare sann tro kan se Gud som “Gud, min frelser” når den lykkelige frigjøringen virker så flyktig, og Gud selv så fjern. Måtte du ha en slik tro i dag.