Vers 19

“I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.”

1 Mosebok 3:19

Gud fortsetter sin forbannelse over manne i dette verset. Egentlig står det at mannen skal “svette” i “nesen” eller “neseborene”, men å bruke “ansiktet” her synes mye bedre. Det gir imidlertid ikke bare et bilde av en mann som svetter i ansiktet, men det ser også ut som nesen renner også. Det er meget trolig at Adam ville svette over hele kroppen, men svette i ansiktet er det vi tørker hele tiden. Det at en svetter kan indikere at det enten er varmt vær ute, eller at en arbeider over en lengre tidsperiode. I Adams og mannens tilfelle er det sikert det siste. En kan imidlertid nevne at det er i ansiktet en først begynner å svette, dette fordi blodet blir sendt ekstra hurtig til hjernen, ofte fordi en bøyer seg ned, men mest på grunn av sterke handlinger av muskelen som  igjen får blodlegemene rundt hodet til å svelle opp ved store strømninger av blod – fibrene slapper av, porene utvider seg, og svette eller serum renner ut. Dette er en veldig konkret måte at menneksene kan føle konsekvensene sv synden sin.

Når Gud her sier “I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød”, så er dette en måte å si at vi må jobbe for å kunne spise. Bibelen har flere advarsler om dem som er late, og ikke vil arbeide. Paulus skrev: “For alt mens vi var hos dere, gav vi dette påbud: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete” (2 Tessalonikerbrev 3:10). Dette kan imildertid snues rundt til å bli noe positivt: at den som arbeider har ett til å spise sin mat. Jesus sa til disipleme Han sendte ut i Matteus 10:10: “Ta ikke skreppe med på reisen, ikke ta kjortler, ikke sko eller stav. For arbeideren er sin føde verd.” Paulus skriver også: “For skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! – Og: Arbeideren er sinn lønn verd!” (1 Timoteus 5:18). I storfilmen “De Ti Bud” av Cecil B. DeMille (1956) raider Moses kornlagrene for å gi mer mat til slavene. Dette gjorde han slik at de jødiske slavene fikk mer styrke til å bygge ferdig byen Moses holdt på å opprette. Arbeid om mat har et nært forhold; dersom vi ikke spiser nok, vil vi ikke ha styrke til å jobbe hardt, men de som er late og ikke vil jobbe er en skam. Salomo hadde mye å si om lathet, eks. Ordspråkene 10:14, 12:11, 12:24, 13:14, 14:23, 19:15, 20:4.

Gud hadde sagt at den dagen de spiste av det forbudte treet, så ville de dø. Her er en versjon av hva presten sier under begravelsen, selv om vi kanskje er vant til å høre “Av jord er du tatt, til jord skal du bli!” Adam og Eva falt ikke døde om, men de gikk fra åå være udødelige til å bli dødelige. Fra nå av ville ting som varme, kulde, fuktighet og kald trekk påvirke helsen deres, og de ville kunne bli syke. Noen av disse forandringene er omtalt under Vers 18. Som en sentvirkende dødsdom blir Adam fortalt at han er skapt av støv, og han vil vende tilbake til støv når hans liv er over, tilbake til Gud som skapte ham. Når kroppen går i oppløsning, går den tilbake til byggeblokkene som hadde laget den. Det er åpenbart fra dette at Adam ikke var skapt for å dø, men ville levd evig dersom han ikke hadde syndet. Det å kunne leve evig er avhengig at vi lever i samsvar med Herrens vilje. De som gjør det, vil aldri i evighet dø! Sant nok vil vi som lever her i dag dø, men vi vil leve evig i oppstandelsen. Livets tre, som vi har sett på tidliger, vil sikkert ha en viktig rolle i å bevare menneskene for all evighet. Til syvende og sist er det Gud Herren som gir oss evig liv, hvordan Han enn vil utføre dette rent praktisk.

Memnneskene har blitt fortalt at de skal arbeide hardt – med blod, svette og tårer – noe som ikke vil gi seg før døden. Først når en begraves, vil en kunne slutte å jobbe og streve. Livet kan lett synes som “tomhet og jag etter vind” (Predikanten 1:14), og dette er – selv om vi ikke alltid er klar over det – en straff for synd. Kroppens skjebne blir fortalt i dette verset: “støv er du, og til støv skal du vende tilbake“. Dette er for mange et høytidelig ord hvis sannhet blir følt med overveldende styrke hver gang vi ser det oppfylt og hører disse ordene. Igjen er det essemsielt å huske at disse ordene gjaldt ikke bare Adam og Eva, men alle menneskene som ville bli født etter dem.

Det kan være på sin plass her å minne oss om at den andre (eller siste) Adam også var godt kjent med sorg. Jesaja beskriver Jesus slik: “Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom… Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig” (Jesaja 53:3-4). Grunnen til at vi trengte Jesus til å være vår andre (eller siste) Adam, var på grunn av hva den først Adam hadde gjort. Gud måtte også bringe Jesus til “dødens støv” (Salme 22:16).Jesus bar forbannelsen for oss da Han gikk til Golgata, og på grunn av det som Han gjorde der, så vil vi en dag kunne oppleve at der ikke mer skal være noen død, sorg, grår eller smerte lengre (Johannes åpenbaring 21:4, 22:3). Selv om denne forbannelsen ikke har blitt fjernet for oss i dag, så vil vil Jesus komme tilbake og rense og renovere jorden (se 2 Peter 3:10, Johannes åpenbaring 20:11, 21:1). Han har allerede betalt prisen for dette (1 Peter 1:18-20).


 

%d bloggers like this: