Hvordan å gjøre mening av ape-menn

Illustrasjon: Fra “Dawn of the Planet of the Apes”

Forskere har avdekket noen fascinerende menneske-liknende fossiler. Gikk ape-menn rundt på jorden en gang, og skulle det bety noe for kristne?

Men få måneders mellomrom annonserer overskriftene at de har funnet et nytt hominid fossil. Ofte kommer de med sensasjonelle påstander at de nye fossilene “omskriver” menneskenes historie. Burde kristne bekymre seg over disse vitenskapelige funnene? Kan du tro at mennesker og aper er i slekt med hverandre og fremdeles tro på Bibelen? Kunne Adam ha vært en ape-mann? Og hva har dette å gjøre med evangeliets budskap?

Kristne burde feire vitenskapelig utforskning av verden som vi lever i. Gud har skapt et fantastisk sted for oss. Å studere skapelsen er, på en måte, å avdekke hvordan Gud har skapt. Men vi må innse at vårt verdenssyn farger tankegangen vår om fortiden. Folk som tror på millioner av år med evolusjon tolker fossilene forskjellig fra dem som tror at Gus skapte menneskene på en helt spesiell måte for bare noen tusen år siden.

Når forskerne avdekket det berømte Lucy fossilet i 1974, så kom ikke beinrestene med en bruksanvisning. Ingen instruksjoner forklarte hvordan en skulle sette bitene sammen. Ingen fant et bein merket “begravet for 3,2 millioner år siden”. Men vitenskapsmenn som var ivrige etter å hjelpe med å skrive historien om menneskelig evolusjon erklærte at Lucy var vår kusine. Kunstnere formet kreativt beinfragmentene til modeller i museer verden rundt. Alle museene som markedsfører evolusjon viste henne stå oppreist eller gående på to. Skulptører ga skapningen i sjimpanse-størrelse hender og føtter. De særtrekkene var ikke basert på faktiske finger og tå bein (der fantes ingen), men på ideer – evolusjonære ideer. Med ideen om at mennesker utviklet seg fra aper som utgangspunkt, så framstilte museene Lucy som halvt menneske og halvt ape.

Dr. David Menton, anatomisten som overså Lucy rekonstruksjonen på Creation Museum, avviser evolusjon. Som en bibelsk kreasjonist begynner han sin vitenskapelige studie av fossiler i den tro at Gud skapte aper og mennesker som adskilte skapninger. Når han ser på samme beviset, ankommer Dr. Menton til en annen konklusjon. Hans modell av Lucy viser at hun gikk på knokene, akkurat som en ape. Han valgte denne posituren etter å ha studert lengden på armene, formen på hoftebeinet, og formen på hodeskalle fragmentene.

For å skape en ape-mann fra fossiler har evolusjonistene tre valg. Av og til kan de kombinere ape og menneske bein. I årtier har mange vist til Piltdown mannen som et mellomstadium mellom ape og menneske. Men Plitdown mannen ble bevist som svindel i 1953 – et menneskes hodeskalle festet til en orangutangs kjevebein, men noen kreative fyllinger i tennene. Det lurte mange folk i de tidlige dagene av moderne antropologi, til og med enkelte vitenskapsmenn som erklærte at de hadde funnet “the missing link”. Men den “linken” brakk under vekten av en detaljert undersøkelse.

En annen måte å lage en ape-mann er å fremheve ape-liknende særtrekk i noen menneskelige fossiler. Home erectus og Homo neanderthalensis, for eksempel, er ofte fremstilt som aper. Historisk sett har neandertalerne blitt portrettert som brutale, bøyde figurer som bare var i stand til å grynte. Nyere forskning har avslørt at de var intelligente, kunstneriske, og sanne mennesker. Forskningen fremstiller ikke neandertalerne lengre som laverestående, men bare som en tidligere utgave av mennesker. Dersom neandertalerne gikk gjennom en travel markedsplass ville du sikkert ikke legge merke til ham.

På en liknende måte har evolusjonistene forsøkt å fremheve noen ape fossiler til en menneskelig status. Det var tilfelle med Lucy. En berømt video viser en vitenskapsmann som bruker en sag og slipemaskin på en replikasjon av Lucys bekken. Hvorfor? Han “visste” at Lucy gikk oppreist, men hoftene hennes hadde feil form. Så han kuttet og slipte dem til de “passet slik de skulle”. Ved å forandre formen av bekkenet og fremheve enkelte særtrekk ved fossilene som så ut til å være nærmere et menneske enn en ape, så ble Lucy født.

Til tross for disse forsøkene på å rettferdiggjøre den evolusjonistiske synet på menneskenes historie, så har mennesker alltid vært annerledes enn aper. Ingen av disse tre metodene av å tolke fossiler viser at aper og mennesker har samme forfedre. Bibelen gjør det klart at Gud skapte menneskeheten annerledes enn de forskjellige apene. Da Gud førte alle dyrene til Adam slik at han kunne gi dem navn, så fant ikke Adam maken sin blant apene. Det var ikke til Gud skapte Eva på en helt spesiell måte at Adam fikk en make – en hjelper som var tilpasset ham (1 Mosebok 2:18). Alle Guds skapninger – inkludert menneskeheten – ble skapt helt spesielt for å produsere mer av samme art. Aper føder aper, og mennesker føder mennesker.

Men  er ikke dette bare krangel blant vitenskapsmenn? Spiller det noen rolle om vi utviklet oss fra apene? Menneskelig evolusjon har flere viktige implikasjoner. Å si at moderne mennesker utviklet seg fra apeliknende skapninger fornekter bibelske sannheter. 1 Mosebok forteller oss at Gud tok støv fra jorden og formet Adam i en overnaturlig handling, og pustet liv inn i ham. I et liknende mirakel skapte Gud Eva fra Adams ribbein. Dette høres ikke ut som den påståtte evolusjonistiske prosessen gjennom millioner av år. De to ideene er uforenelige uten å forandre de tidlige kapitlene i 1 Mosebok som myte.

Adam kom ikke fra noen skapning som levde før ham. Gud dannet ham som en pottemaker former en krukke av leire. Mens opphavet til Adamsfysiske form er viktig, så er en enda viktigere sannhet i fare. 1 Mosebok 1 lærer oss at Adam og Eva var skapt i Guds bilde. Dersom Adam og Eva bare var representanter av de hominide som utviklet seg fra en apeliknende stamfar, hvor kommer da Guds bilde inn? Har apene Guds bilde? Absolutt ikke! Dette er ikke et problem for ateistene som benekter at Gus skapte noe. Men det er et problem for kristne som tror på at vi har utviklet oss fra apeliknende skapninger. Når vi ser til Bibelen som vår absolutte autoritet blir vi tvunget til å forkaste det evolusjonistiske verdenssynet.

En annen implikasjon gjeler moral. Dersom menneskene bare er avanserte aper, hvorfor skulle vi da oppføre oss annerledes enn apene? Ved å fornekte Guds eksistens har ateistene intet svar på dette spørsmålet. Dersom dyrene ikke har noe moralsk ansvar – vi kan ikke fordømme en tiger for å drepe en annen tiger – hvordan kan vi da fordømme at et menneske dreper et annet menneske? Det å vite at Gud har skapt oss i Hans bilde, så har kristne en grunn til å si at å drepe et annet menneske er umoralsk. Som skapt i Guds bilde har vi et ansvar til å elske Gud og hverandre slik som Han har befalt oss. Vår optimale grunn for moralitet er Guds karakter og Hans åpenbaring av den karakteren til oss i Bibelen. Som bilde på Ham er vi ansvarlige for å reflektere Guds karakter som skapte oss. Alt mindre enn en perfekt refleksjon av Ham er en synd.

Men den største konsekvensen av å tro på menneskelig evolusjon er å undergrave evangeliet! Å godta menneskelig evolusjon betyr å godta død og lidelse i millioner av år før de første menneskene kom på banen. Dersom Adam var en ape-mann, så var han ikke det første mennesket skapt av Gud. Han brakte ikke død og synd inn i verden eller fordervet hele menneskeheten. Da ville vi ikke trenge frelse fra Guds dom.

Men Bibelen lærer oss at Gud skapte Adam i en overnaturlig handling (1 Mosebok 2:7). Adams synd brakte død og synd inn i verden (1 Mosebok 3). Akkurat som den første Adam, så synder alle mot Gud (Romerne 5:12). Alle mennesker trenger frelse fra Guds dom over deres synd (Romerne 5:12-19). Men der er håp i evangeliet. Bare Jesus Kristus, den siste Adam, kan gi den frelsen og gir evig liv til syndene (1 Korinterbrev 15:45-49). Akkurat som Adam var et virkelig menneske, så er Jesus Kristus er virkelig Frelser (1 Korinterbrev 15:22). Å fornekte den bibelske Adam fører til fornektelse av Kristus.

Langt fra å være en dum debatt over noen gamle beinrester, så er spørsmålet om ape-menn avgjørende, og en riktig forståelse livsviktig. Dersom vi aksepterer at mennesket bare er et dyr og nekter for at han er skapt i Guds bilde, så mister vi vårt moralske kompass. Dersom vi nekter for at Adam ble skapt av Gud på en overnaturlig måte, så undergraver vi evangeliets håp.

—