Jonas – Del 1: Den ulydige profeten

“1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai: 2 «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.» 3 Da sto Jona opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk ned i båten. Han ville være med til Tarsis, bort fra Herren. 4 Men Herren kastet en mektig vind ned over havet, og stormen ble så sterk at skipet holdt på å bli knust.”

Jonas 1:1-4

INTRO:

Jeg ønsker å komme med 4 leksjoner om profeten Jonas, en leksjon for hvert kapittel. Du kjenner kanskje til historien om Jonas — eller “Jona” som vi av og til kaller ham. Det var ham som ble slukt av en hval. Du trro kanskje dette bare var en historie, og ikke noe som faktisk skjedde, men det er en av historiene som Bibelen inneholder, og jeg — samt de fleste kristne jeg kjenner — tror at Bibelen er Guds Ord og inneholder sannheten. (Dette vil jeg komme nærmere inn på i studiumet “Bibelen fra verdensrommet” som jeg har også har startet på). I Matteus 12:38-41 og Lukas 11:29-32 sier Jesus at likesom Jonas var tre dager og tre netter i hvalens buk, så skulle Han være tre dager og tre netter i graven før Han skulle stå opp fra de døde igjen. Det er åpenbart at jesus trodde på at Jonas hadde levd og at historien om Jonas var sann. Det er både min tro, og tusenvis — ja, millionvis — av andre Bibel-studenters tro, at det vi leser om i boken til profeten Jonas faktisk hendte i cirka år 700 f.Kr. Det er mye vi kan lære fra denne boka, men jeg går ikke gjennom Jonas bok vers for vers, men kapittel for kapittel. Håper du som leser kan finne noe nytt i denne historien fra Guds Ord.

 

  • Navnet “Jonas” betyr “due” Dette er i flere kulturer et bilde på fred. Gud ønsker at vi alle skal oppnå fred — fred med Ham, Skaperen av universet.
  • Temaet i Jonas bok er Guds kjærlighet for alle nasjoner
  • Kapittel 1 handler om den ulydige profeten
  • Kapittel 2 handler om den irettesatte profeten
  • Kapittel 3 handler om den suksessfulle profeten
  • Kapittel 4 handler om den instruerte profeten
  • Jonas bok inneholder 10 mirakler som Gud har utført

Jeg vil dele Jonas 1 inn i tre deler:

  1. Ordren (1:1-2)
  2. Protesten (1:3)
  3. Prøvelsene (1:4-17)

I. ORDREN (vers 1-2)

A. Gud snakker til Jonas.

Helt i begynnelsen av dette kapitlet henvender Gud seg til Jonas med ett spesielt budskap. Gud vil at Jonas skal bli et talerør for Gud Herren og dra til Ninive. Onskapen i denne byen var så stor at Gud hadde fått nok. Denne byen, som lå på østsiden av elven Tirgis, var en veldig stor by. Onskapen i ninive var så godt kjent at Jonas ikke ønsket å dra dit.

B. Gud snakker til oss alle.

Vi hører kanskje ikke Guds stemme snakke til oss høyt og tydelig, slik som Jonas hørte, men Gud snakker til oss alle. Hører du at Gud snakker til deg? Gjør du det Han sier at du skal gjøre?

  1. Dersom du ikke er frelst, sier Jesus at Han står og banker på døren til ditt hjerte (Johannes åpenbaring 3:20). Han ønsker at du skal slippe Ham inn i hjertet ditt og la Ham frelse deg. Dersom du lurer på hvordan du kan bli frelst, så les Romerne 10:9-15. Kjenner du en som er personlig kristen, så kan du gjerne spørre denne personen. Eventuelt kan du lese på bloggen min https://larshaukeland.com/devotionals/barnas-bibel-nokkel/kristen-pa-1-2-3/. Gud snakker til deg selv om du ikke er kristen. Han ønsker ikke at noen skal gå fortapt.
  2. Dersom du er frelst, så snakker Gud ofte til deg. Han snakker først og fremst til deg gjennom Sitt Ord. Men Gud kommer også med noe som vi kaller “kall”. Det er forskjellige syn på dette, men jeg tror på to typer kall: En type kall er kallet til frelse. Den andre typen kall er kallet til tjeneste. Når du først er blitt kalt til tjeneste, så skjer det ofte at du blir ledet til hvor du skal tjene. Noen kaller også dette “kall”, selv om dette bare er at Gud åpenbarer retningen du skal gå i. Det er viktig at vi lytter når Gud snakker til oss. Dersom vi skal vokse åndelig er det essensielt at vi lytter til Gud Herren.

C. Gud forteller Jonas han skal gå til Ninive og preke mot dem.

Denne byen som Gud ville sende Jonas til var ikke en hvilken som helst by.

  1. Ninive var en gammel by (1 Mosebok 10:11)
  2. Ninive var sen kjempestor by (Jon. 3:2-3)
  3. Ninive var en tett befolket by (Jon. 4:11) rundt 12.000 mennesker
  4. Ninive var en ond by (1:2)

Dersom du har lest disse skriftstedene har du sett litt av denne byens storhet. Byen var blandt annet et kultsted for gudinnen Ishtar, hovedstaden for det assyriske riket. Byen var godt forsvart av sine tykke forsvarsverk. En 12 kom lang steinmur som var 6 meter høy var igjen beskyttet av en mursteinsmur som var 10 meter høy og 15 meter tykk. Denne store byens ondhet var altså så beryktet at Jonas allerede hadde hørt om den.

Jonas ville ikke gå til denne ondsinnede byen. Hvor ønsker Gud å snede deg? Vil du gå hvor Herren vil sende deg?

II. PROTESTEN (vers 3)

A. Jonas nektet å gå.

Vi har ofte bebreidet Jonas for at han ikke ville gå der Gud ville sende ham. Dersom vi er ærlige, så gjør vel mange av oss det samme i dag. Dersom Gud vil at du skal vitne til noen, er du frimodig og gjør det uten å tvile? Det er jo mulig at den du skal vitne til ikke vil høre. Kanskje de vil gjøre narr av deg. Kanskje de vil fortelle andre om deg. Til syvende og sist har vi en fri vilje, og vi kan si nei til Gud. Men Gud har ett oppdrag som bare du kan gjøre, fordi du er spesiell og den eneste som er lik deg,

B. Jonas flyktet i motsatt retning.

Jonas forsøkte å flykte i den totalt motsatte retningen av den retningen Gud ville sende ham i. Han trodde at han kunne flykte fra Gud. Han hadde kanskje ikke lest hva Dadid skrev i Salme 139 hvor han stiller seg selv spørsmålet hvor han kan flykte fra Herren. Gud er allstednærværende — det betyr at Han er alle steder. Det er dårskap å forsøke å flykte fra ham. Frykten Jonas følte fikk ham åpnebart til å handle urasjonelt.

Noe liknende skjedde mellom Abraham og Lot i 1 Mosebok 13. Da det oppstod konflikt mellom de som gjette Abrahams dyr og dem som gjette Lots dyr. For å hindre at dette utviklet seg videre, sa Abraham til Lot at dersom Lot ville dra til venstre, ville Abraham dra til høyre — og motsatt. Abraham ville gå i den helt motsatte retningen av det som Lot gjorde. Dette var nok tanken til Jonas også, dselv om grunnen var en helt annen.

C. Jonas flyktet i en båt.

Jonas ville ikke bare komme seg et lite stykke vekk fra Ninive. Han ønsket å dra til Tarsis — dagens Seville i Sør Spania. Dette var ikke bare i motsatt retning fra Ninive, det var meget langt fra Joppa — i Tel Aviv området — hvor han fant en båt han kunne dra med. onas betalte for turen. Der er alltid en pris å betale når du flykter fra Herren. Igjen vil jeg nevne at det er dumt å kunne tro at en kan rømme fra Gud, ettersom Han er alle steder.

Forsøker vi å løpe vekk fra Herren? Venter vi på Herren? Venter Gud på oss? Er vi på vei i riktig retning?

III. PRØVELSENE (vers 4-2:1)

Mesteparten av kapittel 1 handler om de prøvelsene som Jonas opplevde på båten da han forsøkte å flykte fra Gud. Dersom vi forsøker å flykte fra Gud må vi forvente at Han vil forsøke å få oppmerksomheten vår. Dersom vi lever etter Guds vilje, så vil djevelen og de falne englene hans gjøre livet vanskelig for oss. Dersom vi lever imot Guds vilje, så vil Gud tukte oss for å få oss på rett kjøl igjen. Profeten Jonas ble påminnet av Herren at det ikke var lurt å gå imot universets Skaper og Opprettholder.

A. Den fryktelige stormen. (vers 4)

Dette var det første miraklet i denne boken. Det står at “Herren kastet en mektig vind ned over havet“. Dette vil si at det ikke var en vanlig vind, men en storm som ble dannet av Gud fordi Han skulle irettesette Jonas. Dersom vi med vilje går imot Herren, så kan vi forvente at det blåser opp rundt oss.

B. Frykten (vers 5-7)

Mannskapet på båten ble slått av frykt. Ironisk nok hadde Jonas sovnet under dekk. Dette minner om den roen og freden vi kan føle når vi tilhører Herren. Selv når stormen raser rundt oss, så kan vi føle ro i Kristus. Bare Gud kan gi oss en innvendig fred når omstendighetene våre er kaotiske. Ikke glem at Jonas var en mann som ble utvalgt av Gud til å bringe Hans Ord til hedningene. Gud visste hvem som kunne gjøre denne jobben best mulig, og valget falt på Jonas. Dette betyr at Jonas må ha hatt kvaliteter som tilferdsstilte Ham. Da bør vi ikke bli forundret over at Jonas “sov de uskyldiges søvn” under dekk mens mannskapet var i vill panikk oppå dekket.

  1. Mannskapet forsøkte å beskytte båten i stormen (vers 5-6). De forsøkte å kaste lasten overbord for å lette båten. De ba også til gudene som de tilba. Selv om ordet her på hebraisk er “elohim“, så går det klart frem fra sammenhengen at alle ba til sine individuelle guder. Det er altså snakk om forskjellige avguder, ikke Bibelens Gud. Disse avgudene ga dem ikke fred og ro på innsiden, og de så heller ikke ut til å kunne stille stormen. Kapteinens ord til Jonas viser også at de ikke hadde en felles gud , men at de ba til flere guder uten å vite om de var virkelige.
  2. Mannskapet forsøker å legge skylden på noen for stormen (vers 7) Det kan synes rart at de bestemte seg for å kaste lodd over hvem som hadde skylden for stormen, men dette var en vanlig måte å ta avgjørlser på i denne tidsperioden. Aron gjorde det samme i 3 Mosebok 16:8. Til og med på Jesu tid kastet man lodd over Jesu kjortel (Matteus 19:23-24), og en så viktig avgjørelse som hvem som skulle bli disippel etter Judas Iskariot, ble avgjordt med å kaste lodd (Apostlenes gjerninger 1:26). Det at loddet falt på Jonas var det andre miraklet i denne boka. Jeg tror ikke på tilfeldigheter, men at Gud enten styrer eller kontrollerer alt som skjer – eller i det minste tillater det. Vi vet ikke alltid hva Guds vilje er, men det betyr ikke at Han ikke har en finger med i spillet. Vi vet ikke sikkert hvor mange som var på denne båten, men det er absolutt mulig at Gud her pekte sin mektige finger mot Jonas for å vise de andre på båten at det var hans skyld at de var i fare for å omkomme i stormen.

C. Skylden (vers 8-16)

Der er ingen tvil om at det var Jonas skyld at båten ble fanget i stormen. Vi vet dette på grunn av at vi har hele historien i Bibelen vår. Vi kan lese litt om hva Gud sier og hva Han gjør. I denne neste delen av Jonas 1 finner vi at mannskapet henvender seg til Jonas for å finne ut hva han har gjort. Mannskapet syntes så synd på Jonas at de ønsket å hjelpe ham, men til tross for at de ba til Gud på Jonas vegne, så nyttet det ikke. De kjente ikke Guds vilje og hvordan Guds vilje ville skje til syvende og sist.

  1. Konfrontasjonen (vers 8). I dette verset konfronterer mannskapet Jonas og stiller ham spørsmål om hvem han er, hvor han kommer fra, og hvilket arbeid han har. Disse spørsmålene er vanlige å stille dersom du skal bli kjent med noen du ikke kjenner. De spurte også om hvem som var skyld for den ulykken som hadde rammet dem, noe som insinuerer at det var Guds skyld at de var kommet ut i stormen. Dette er en feig måte å forsøke å fraskrive seg skyld på, noe som vi ser så tidlig som i 1 Mosebok 3 da alle skyldte på noen annen. Det er vi som har skylden for våre egne feil og gale valg. Dessuten: dersom vi skylder på noen andre, så skylder vi egentlig på Gud, siden Han tillater at det skjer. Det beste vi kan gjøre er å innrømme våre egne feil og ta følgene som kommer.
  2. Bekjennelsen (vers 9-11). Jonas innrømmer at han frykter fra himmelens Gud, og at han er en hebreer — det vil si en etterkommer av Abraham, en jøde. Han sier at han frykter Herren — og bruker navnet “Jehova” for Herren. Jonas forteller mannskapet at Herren Gud er Gud over himelen, jorden og havet, noe som fikk tilhørerene til å bli fylt med frykt. De hadde åpenbart hørt om Herren Jehova tidligere. Kanskje de ble redde fordi Jonas sa at Gud var havets Herre. Mannskapet visste allerede hva Jonas hadde gjort — det vil si; frykte fra Herren — men de ønsket å vite hvorfor.
  3. Rådet (vers 12-14) Jonas løsning på det hele er at de kaster ham på havet. Vi legger merke til at han ikke svarer på spørsmålet om hvorfor han flyktet fra Gud. Mannskapet forsøkte å ro til land, men klarte det ikke, fordi stormen ble verre og verre. Slik er det ofte med oss også. Problemene, når vi ikke hamler med dem, vokser seg større og større. De henvendte seg så til Herren og bønnfalt Ham om at de ikke måtte dø på grunn av Jonas. Så kastet de ham overbord.
  4. Roen (vers 15-16). Så snart de hadde kastet Jonas overbord, så stilnet stormen. Mannskapet ble grepet av ærefrykt overfor Gud Herren, og de ofret et slaktoffer til Herren og ga Ham løfter. Vi vet ikke hva de lovet Herren, men de var overveldet av Guds kraft, og innså sikkert at Herren Gud er den sanne Gud. Når Gud utfører sine mirakler, er det ofte at mennesker som ikke tror på Gud. At Gud stillet stormen må absolutt telle som et mirakel, og dette tredje miraklet fikk mannskapet til å få hakeslepp.

D. Fisken (2:1)

Det er litt rart, men da jeg talte om profeten Jonas for mange år siden i Blackpool, så brukte jeg selvsagt den engelske Bibelen (King James Version). Der har Jonas 1 hele 17 vers. Det som er vers 17 i den engelske Bibelen, er Jonas 2:1 i den norske Bibelen. Jeg har derfor dette verset med under min leksjon om kapittel 1.

“Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i buken på fisken i tre dager og tre netter.”

Jonas 2:1

Den engelske Bibelen sier at Gud Herren hadde “forbredt” en fisk. Det hebraiske ordet “manah” betyr ikke “å skape”, men mer “å utvelge”. Selve ordet betyr “å veie ut”, noe som impliserer at du legger noe på en vekt for å se om den er god nok for deg — enten tung nok, stor nok, rask nok, velsmakende nok, eller noe annet som du ønsker av det du veier. I overført betydning betyr dette “å tildele” eller “å konstituere”, “melde noen på”, “utbevne” eller “forberede”. Selv om “sendte” i den norske Bibelen ikke er blant disse ordene, så er det helt på det rene at Herren Gud utvalgte seg “en stor fisk“. Gud kan ha skapt den for dette spesielle oppdraget, Han kan også ha gh’jort enkelte modifikasjoner til fisken slik at Jonas skal ha kunen obverlevd der i tre dager og tre netter, men Bibelen er dessverre stum om dette. Vi må ta Bibelen som den er, og godta i tro at Herren forberedte en stor skapning i sjøen til å sluke profeten Jonas.

Så kommer vi til ordlyden “en stor fisk” i samme vers. Her brukes det hebraiske ordet “dag” for ordet “fisk”. Ordet kommer fra verbet “da’ag” som betyr “å vri seg”. Dette er et ord som blir brukt for å beskrive halens vibrering når fisken svømmer gjennom sjøen. Det er altså ikke et ord som skiller mellom “fisk” og “hval”, noe som er viktig når det gjelser fortolkningen av dette skriftstedet. I Matteus 12:40 bruker apostelen det greske ordet “ketos” for fisken, på engelsk oversatt som hval. Dette fordi ordet betyr en kjempestor “fisk” som gaper høyt etter byttet sitt. Noen kommentatorer sier at dette ikke kan være en hval, fordi en hvals svelg er for trengt til å svelge en hel mann. Istedenfor, sier mange, kan det her være snakk om en hai, ettersom det finnes flere haityper som kan svelge en hel mann. Dette forklarer imidlertid ikke hvordan et menneske kan overleve i tre døgn inni en slik skapning. Gud må ha gjort et mirakel her! Enten har Han fått en hai til å sluke Jonas, og så på overnaturlig måte forsynt ham med oksygen i tre døgn. Alternativt kan Gud ha gjort svelget til en hval stort nok til å svelge Jonas, velvitende om at hvalen puster luft, og har luft inni seg.

Vanskelighetene med denne historien kan illustreres med denne vitsen: En liten jente snakket med hennes lærer om hvaler. Læreren sa, ”det er fysisk umulig for en hval å svelge et menneske, fordi om hvalen er svært stor, så ville svelget til hvalen være for trang” Men den lille jenta forklarte at Jonas ble svelg av en hval. Irritert svarte læreren, ”Et menneske kan ikke bli slukt av en hval, det er fysisk umulig” Den lille jenta sa, ”når jeg kommer til himmelen, da vil jeg spørre Jonas”. Læreren spurte, ” hva vist Jonas gikk til helvete?” Den lille jenta svarte, ”da får du spørre ham”.

Fisken svelgte Jonas, og han ble holdt i live på havets bunn. Dette er også et mirakel, nummer fem på listen. Det er helt klart at det trengtes ett mirakel for å holde ham i live så lenge.

Det viktigste poenget, som nevn i Matteus 12:40, er at Jonas var inne i fisken eller hvalen i tre dager og tre netter. Dette var definitivt et bilde på Jesu død som ville finne sted cirka 700 år senere. Da Jesus nevnte Jonas og hans tre døgns famgenskap i havet, så visste alle hva og hvem han snakket om. Selv en profet som flyktet fra Gud kunne brukes til å gi et bilde på den kommende Frelseren. Dette var et klart profetisk bilde, og dersom det ikke skjedde, ville Jesus ikke ha henvist til denne hendelsen.

KONKLUSJON:

  • Gud kaller på oss alle
  • Gud er miraklenes Gud
  • Gud vil sende oss stormer i livene våre dersom vi ikke følger etter Ham

 

%d bloggers like this: