Vers 15

“Og Herren Gud tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.”

1 Mosebok 2:15

Dette verset starter med “Jehova Elohim” som de to først ordene på originalspråket. “Jehova” eller “Jahve” er den selveksisterende og evige Gud, og er det nasjonale navnet til Herren på hebraisk. Som tidligere nevnt, er de lærde ikke enige om hvordan dette navnet skal uttales. Det bygger på hva vi kaller “tetragrammaton” – det vil si bokstavene “JHWH”. Det finnes, som tidligere nevnt, ingen vokaler i det gamle hebraiske språket som Gamle Testamentet er skrevet på. Dette gjør at noen sier “Jehova” og andre sier “Jahve”. Noe som ytterligere har gjort denne diskusjonen vanskelig, er at jødene selv – etter det andre eller tredje århundre før Kristus, eller fra så tidlig som 2500 f.Kr.) – har betraktet det som en synd å uttale Guds nasjonale og hellige navn, og de erstattet det med “Adonai” (som betyr “min Gud”). Jødenes – og senere katolikkene – nektet å bruke tetragrammaton, og de navnene som var sett i forbindelse med disse, og oversatte eksempelvis disse fire bokstavene med “Jeg er” (2 Mosebok 3:14), et forsøk på å forklare at den allmektige Gud har alltid vært og vil alltid være – Han er uendelig og evig, både fra før tidenes opphav og til evig tid.

“Elohim” er, som tidligere nevnt, ett ord som beskriver en treenig Gud. Det kan oversettes som “den levende Gud”, og er vanlig gjennom hele Gamle Testamentet. Ordet “El” betyr “Gud” og blir brukt om både Bibelens Gud og alle de andre gudene i de andre verdensreligionene. Det er således ett generelt ord som snakker om alle typer guder. Det hebraiske ordet blir “eloah” i flertall, men i Bibelen brukes “-im” endelsen spesielt obverfor den treenige Gud i Bibelen, ettersom hebraiske ord som ender på “-im” betyr minst tre. Vi var også inne på dette under 1 Mosebok 1:1.

Yanach” betyr “å sette inn” eller “kaste ned” – på en eller annen måte tillate en person å være på akkurat det stedet. Det er nesten som om en blir “plantet” der. Vel, Herren Gud “plantet” Adam (“mennesket” her er jo da også ordet “adam“) i Edens hage. Ikke glem at dette var en hage Gud hadde plantet spesielt for menneskene – Adam og Eva. Den må ha vært full av gode frukter som de kunne spise av. Den var uten tvil perfekt for dem å bo i – her ville alle deres behov kunne bli dekket.

Men Gud skapte ikke menneskene for å bare drive dank. Adam ble satt i Edens hage for å “dyrke og vokte den“. Det første ordet som betyr “å arbeide” eller “å tjene” kan også brukes som “å dyrke” eller “plante”, noe som er helt på sin plass siden dette beskriver Adams oppgaver i en hage. Ordet for å “vokte” betyr bokstavelig talt “å bygge en hekk rundt”. Det gir assoaiasjoner med Tornerose som – da hun sov – ble beskyttet av en tornehekk som gikk rundt området. Selv om historien om Tornerose bare er et eventyr, så gir det et ganske passende bilde av hva dette ordet betyr. Det har aldri vært Guds intensjon at menneskene bare skulle late seg. Denne første arbeidsoppgaven er imidlertid helt forskjellig fra hva Herren forventet da Han straffet Adam i 1 Mosebok 3:17 etter hva vi kaller Syndefallet. Mer om dette senere. Arbeidet i dette verset var lett og ble ikke oppfattet som noen byrde. Det indikerer også at menneskene skal jobbe lett på den nye jorden som Gud vil lage etter tusenårsriket og den store trengselen som vi leser om i Johannes åpenbaring.

I 1 Mosebok 1:28 sa Gud til menneskene at de skulle fylle jorden og legge den under seg. Gud sa “Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.” Dette var intet lite ansvar. Vi kommer i hu dette verset når vi leser at Adam har til oppgave å “vokte” hagen. Vi vil igjen bli minnet om dette når Herren etter vannflommen sier “De er gitt i deres hånd” (1 Mosebok 9:2) når menneskenes bestemmelse over jorden blir gjentatt til Noah og hans etterkommere. Adam hadde blitt skapt i Guds bilde og ble gitt oppgaven å herske over og beskytte alt som levde på jorden. Adam skulle utføre denne oppgaven fra sitt hovedkvarter i Edens hage i perfekte omstendigheter. Vi snakker ofte om Paradis på kord – Adam bodde der! Men “hver den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres” (Lukas 12:48). Dette var intet problem så lenge Adam var perfekt både fysisk, mentalt og åndelig. 1 Mosebok 3 vil forandre denne perfekte skapningen drastisk!


<span>%d</span> bloggers like this: