Vers 15

“Men Herren sa til ham: Dersom noen slår Kain i hjel, skal det hevnes sjufold. Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel.”

1 Mosebok 4:15

Så snakker “Jehova” tilbake til Kain. Kain hadde kommet med sine bekymringer og sin klage over Herrens dom over ham, og Gud viser ham her nåde som for oss kan virke ufortjent. En av Kains største bekymringer, var at noen skulle slå ham i hjel – og her sier Gud at “dersom noen slår Kain i hjel, skal det hevnes sjufold.” “Slår i hjel” – som vi også har sett på tidligere – betyr “å slå med dødelig formål”. Man slår altså noen i et forsøk på å drepe dem. Det kan også oversettes “drepe” eller “myrde”, eller på annen måte å ta livet av noen. Gud sier han vil hevne et mord på Kain “sjufold” – det vi si: sju ganger – og tallet sju er er fullkommenhetens tall, og finnes flere ganger nevnt i blant annet Johannes åpenbaring: sju menigheter, sju lysestaker, sju engler, sju basuner, sju segl og sju skåler. Om Gud her mener “sju ganger” eller “med perfekt hevn”, så lover Han likevel hevn over den som skulle hevne seg over Kain. Dette er nok en måte for Gud å si at hevnen tilhører Ham (Romerne 12:19). Det har aldri vært okay at menneskene tar loven i egne hender, med unntak av blodhevneren som vi blant annet leser om i 4 Mosebok 35:19, 21, 27. Ellers kreves det at loven finner noen skyldig i lovbrudd, og man skal ha vitner. Gud vil gi en streng straff til den som tar livet av Kain. 

Vi finner en overraskende opplysning her i dette verset – nemlig at “Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel.” Vi vet ikke noe om hvordan dette merket så ut, eller hvor Kain hadde det. En arabisk bok fra biblioteket i Bodleian sier: “Et sverd kunne ikke kløyve ham, flammer kunne ikke brenne ham, vann kunne ikke drukne ham, luften kunne ikke blåse ham bort, og lyn kunne ikke slå ned i ham.” Dette har også vært en teori i flere science fiction fortellinger eller fantasy serier. Forfatteren av Bereshith Rabba mener at merket var en sirkel fra solen som reiste seg over ham. Abravanel tror at merket var Abels hund som alltid fulgte etter ham. Noen av doktorene i Talmud mener det var bokstaven “t” som var gravert inn i forhodet til Kain, noe som demonstrerte hans sorg eller anger, ettersom det var den først bokstaven i ordet “teshubah” – som betyr “anger”.

Det finnes belegg for at dette “merket” var et “tegn” eller et “symbol”. Ordet blir brukt av Gud da Han satte regnbuen på himmelen og ga Regnbuepakten til Noah. Gud sa: “Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for alle kommende slekter og tider” (1 Mosebok 9:12). Regnbuen skulle være et “tegn” på at verden ikke skulle ødelegges av vannflom mer, og på samme måte fikk Kain et “tegn” som gjorde at han ikke skulle bli drept av andre mennesker. Gud satte et “tegn” på Kain for å overbevise han at ingen skulle drepe ham. Å ha satt et merke på ham kan ha vært den mest trolige måten å bringe alt det onde han hadde gjort over ham, derfor ga Herren ham et mirakuløst tegn eller symbol som gjorde at han ikke skulle bli slått i hjel, slik at han ikke trengte fortvile, men få tid til å angre seg og komme tilbake til Guds nærvær hvor det var nåde å finne.

Noen undres over hvorfor Kain fryktet å bli drept ettersom det bare var noen får sjeler på jorden på denne tiden, og at det omtrent bare var Adam og Eva på jorden. Da kan vi imidlertid legge merke til at drapet av Abel kan ha skjedd like før Set ble født i år 130 etter skapelsen (1 Mosebok 5:3). Dersom Abel levde nært opp til Sets fødsel, kan Adam ha hatt både barn og barnebarn. Enkelte trosretninger og tradisjoner har forskjellige teorier om når Abel ble drept – i cirka år 70 eller cirka år 130. Men vi vet lite om når menneskene før vannflommen begynte å føde barn – om de var under 20 år gamle eller opp i 70-årene. Vi kan imidlertid gå ut ifra at Kains frykt for å bli drept av hvem som helst tilsier at jordens befolkning hadde vokst mer enn de fleste tror. Dette er også en problemstilling som vi ser når Abraham og Sara fikk barn i høy alder. Vi vet ikke presis når det var vanlig å få barn, men vi vet at de fikk barn sent i livet.

Det kan legges til at dette “merket” var et rent produkt av Guds nåde. Gud var ikke forpliktet til å gi Kain dette “tegnet” på noen som helst måte, men må ha gjort det fordi Han elsket Kain – noe Han gjør med alle mennesker. Som Jesaja 1:18 sier, så er mord ikke en utilgivelig synd. Jesu blod er kraftig nok til å vaske alle hjerter hvite. “Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1 Johannes 1:7). Jesus selv sa: “All synd og spott skal menneskene få forlatelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli forlatt. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få forlatelse. Men den som taler imot Den Hellige Ånd. skal ikke få forlatelse, verken i denne tidsalder eller i den som kommer” (Matteus 12:31-32). Dette har blitt debattert i årevis av utallige boklærde og predikanter. Nøkkelen til å forstå dette finner vi i Markus 3:30 som forklarer oss at de ikke-frelste “er besatt av en uren ånd“. Et menneske vil følgelig vise overfor andre hvilken ånd han har inni seg, og enten har vi Den Hellige Ånd – eller så har vi en ond ånd boende inni oss. Det eneste som fordømmer oss til evig fortapelse er dersom vi ikke sier “ja” til Den Hellige Ånd og lar Gud forandre oss fra innsiden. Dersom vi ikke lar den Hellige Ånd komme inn og frelse oss, så vil vi gi Ånden sorg. Kristne blir også advart om ikke å gi Ånden sorg (Efeserne 4:30), noe som vi gjør dersom vi gjør onde ting – og ingen gjør flere onde ting enn ufrelste som nekter å bli gjenforent med Gud gjennom Kristi blod. Kain var ikke ufrelsbar, men vi ser ikke at han tok imot de mulighetene Gud ga ham til å angre seg og komme tilbake til Herren.


 

%d bloggers like this: