30 oktober: Gi meg det fjellet!

“Da kom Judas etterkommere til Josva i Gilgal, og kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea. … Så la meg nå få dette fjellandet som Herren lovet meg den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan ta landet deres, som han lovet.”

Josva 14:6, 12

Finnes det noen utfordringer, eller prøvelser, eller ambisjoner i livet ditt som ser for store eller uoppnåelige ut? Dersom det er det, så lytt til ånden og visdommen i Kalbs ord.

Forstå først at Kaleb er 85 år gammel når han kommer med denne ærklæringen. For det andre, “dette fjellandet” er ikke et grønt, uforsvart stykke land; det simpelt henn svermer med fiender. Men Gud hadde vist dette landet til Kaleb, så han gjør krav på det med modighet og sier “La meg få dette fjellandet”.

Slik selvsikkerhet ser først beundringsverdig ut, og likevel naivt eller urealistisk, for en 85 år gammel mann. Men Kalebs mot var basert på den vise realiseringen om at “kanskje Herren vil være med meg, så da kan jeg ta landet deres”.

All min unnskyldning og frykt blir tørket bort av denne gamle mannens trofaste eksempel. Finnes det noe i livet mitt som ser for uoppnåelig ut? Da kan Kalebs trofaste krigsrop bli mitt eget.

Dersom det er en synd jeg strever med, så har jeg blitt lovet seier med Herrens hjelp — gi meg dette fjellet!Dersom det er et livsforetak som jeg har blitt ledet til å på grunn av Kristus, så har jeg blitt lovet suksess — gi meg det fjellet! Dersom det er en bestemt sorg som truer med å overhvelme meg, så har jeg blitt lovd trøst og styrke til å overvinne det ved Guds nåde — gi meg det fjellet!


 

%d bloggers like this: