larshaukeland

Vers 10

“Men han sa: Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden.”

1 Mosebok 4:19

Guds neste spørsmål Gud har går rett på sak: “Hva har du gjort?” Det hebraiske ordet her betyr “å gjøre” eller “å lage”, men kan ha mange forskjellige nyanser av “å gjøre” noe. Personlig liker jeg at dette ordet kan oversettes som “å oppnå”. “Hva har du oppnådd med dette?” Evig fortapelse i helvete? Vi vet at Kains synd var meget alvorlig, men vi vet ikke om Kain senere kan ha angret seg og bedt om Guds tilgivelse. Det er helt på det rene at han ikke hadde oppnådd noe bra ved å drepe sin bror. Kain blir nå fortalt at han ikke har klart å skjule hva han har gjort fra Herren, som ser alt og vet alt. I Salomos ordspråk 15:3 leser vi: “Herrens øyne når alle steder, de ser både etter onde og etter gode.” Etter hva Kain har gjort kan Gud bare snakke til ham i harme. Kain så ganske lett på det, og det virker ikke at han er klar over hvor hvor mørk en flekk han har satt på menneskenes verdenshistorie.

En berømt uttalelse fra Gud blir gjort her i dette verset; “Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden.” Leupold hevder til og med at det var Abels “utspilte blod” som ropte til Gud. Gud snakker her som om blodet var ett vitne av hva som skjedde, samtidig som det var anklageren i Kains “rettssak”. Gud har alltid vært en rettferdig Gud, og det er naturlig her at Han skulle ønske at rettferdigheten skulle fullbyrdes. Mord er en skrikende synd som forårsaker gråt og sorg, og etter at Loven kom, så krevde mord at blodet til morderen ble utgytt. Sakarja, Jojadas sønns døende ord var: “Herren skal se det og hevne det!” (2 Krønikebok 24:22). Vi ser litt av det samme når det gjelder sjelen til de hellige under Guds alter i Johannes åpenbaring 6:10, når de sier: “Hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?” Vi ser her på en måte at blodet deres ropte ut etter hevn. Selv om dem som dør ikke sier noe, så roper blodet ut om urettferdigheten som er begått. Gud vil alltid ha øret Sitt lyttende mot all den urett som  er begått mot Hans hellige. 

Det ble sagt at blodet “roper til meg fra jorden“. Dette ser ut til å passe sammen med hva vi ser i Vers 11 som sier: “den jord som åpnet sinn munn og tok imot din brors blod fra hans hånd.” Det er som om jorden rødmet over å se sitt eget ansikt fylt med slikt blod, og åpnet derfor sin munn for å skjule hva den ikke kunne hindre.  Når himmelen avslørte Kains synd, så reiste også jorden seg mot ham (Job 20:27), og ble underlagt forgjengeligheten. “Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer” (Romerne 8:20-22). Kain begravde trolig blodet og kroppen til Abel for å skjule hans ugjerning, men “mord vil ut”. Han begravde dem ikke så dypt, men ropet deres nådde helt til himmelen.

Ordet “blod” er faktisk et flertallsord. Det betyr at det var mye blod – at blodet rant. Andre kommentatorer, som Matthew Henry, tar dette som ett bevis på at det her  ikke bare er snakk om Kains blod, men av alle dem som kunne ha blitt hans etterkommere, eller at det var blodet fra alle kvinnens etterkommere (“ætt“) som skulle på samme måte forsegle sannheten med sitt blod. Det kan være vanskelig å se dette bare ut fra ett eneste ord, men Jesus sier i Matteus 23:35: “Slik skal der komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarias, Barakias’ sønn, han som dere slo i hjel mellom tempelet og alteret.” Dette handler om 2 Krønikebok 24:21 og refererer til historien nevnt ovenfor – navnene er litt annerledes fra det greske Nye Testamentet. Vi ser her at Jesus snakker om “alt det rettferdige blodet som er blitt utøst på jorden” – gjennom hele historien. Så sier Han i Matteus 23:36: “Alt dette skal komme over denne slekt!” Det vil si at alt skyld og dom, som de ikke-troende hadde akkumulert siden mordet på Abel, skulle komme ned over “denne slekt” eller “denne generasjonen”. Flere kommentatorer mener at dette kan peke mot ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr. av den framtidige keiser Titus. Det er viktig for oss at Jesu blod er mye viktigere enn alle martyrenes blod samlet, og mens Abels blod roper etter hevn, roper Kristi blod etter benådning. Hebreerne 12:24 kaller Jesus “mellommannen for en ny pakt” og snakker om “det rensede blod som taler bedre enn Abels blod.” Dette gir det riktige forholdet mellom de som følger Kristus og Kristus selv. Bare Kristi blod kan gi oss frelse!

En annen tanke her er at Abels blod roper etter hevn. Vers 14 forteller at Kain fryktet at noen skulle hevne seg over drapet på Abel, noe som blir kalt “blodhevneren” blant annet i i 2 Samuel 14:11. Moses opprettet seks byer som mordere kunne flykte til dersom de var feilaktig beskyldt eller begikk drap uten å ha ment å gjøre det (2 Mosebok 21:13, 4 Mosebok 35:13, 5 Mosebok 19:1, 9). Første gangen Bibelen nevner “blodhevneren” er i Josva 20:3, så det er tvilsomt at dette har dukket opp allerede i 1 Mosebok 4. Selv om tittelen ikke er gitt her, så er imidlertid tanken den samme. Dette viser at det må ha vært flere mennesker enn bare Adam og Eva og Kain på jorden på denne tiden. Dersom Abel var så gammel at han hadde barn, så ville de kunne vært mulige “blodhevnere“. Ellers kan det ha vært andre brødre og søstre som kunne ha latt seg engasjere i dette, ettersom Kain hadde mange brødre og søstre (1 Mosebok 5:4). 

Kain kan ha vært i stand til stille stemmen til profeten Abel, men blodet hans kunne han ikke tie. Dette er første gangen at ordet “blod” er brukt i Bibelen, selv om det har vært involvert i handlingen tidligere uten å være nevnt ved navn. For eksempel må det ha vært blod da Gud slaktet dyr for å lage klær til Adam og Eva etter syndefallet. Dett var, som tidligere nevnt, ett blide på Jesus som skulle dø for alle mennesker på korset. Det var også ett bilde av at vi ikler oss Kristus når vi tar på de klærne av frelse som Han har gjort klar for oss. Abel står som ett eksempel på “kvinnens ætt“, og Kain som ett eksempel på “slangens ætt“.  Abel var rettferdig overfor Gud, likevel døde han en voldelig død for hånden av slangens ætt. På samme måte ble Abels ropende blod prototypen på all lidelse som blir tilegnet de troende barna til Gud fra den ondes hånd. Dens klimaks kan sees i konflikten mellom Satan og Kristus på Golgata.

Denne konflikten (mellom Satan og Kristus) nådde sin topp da de religiøse lederne – som Jesus sa hadde “djevelen til far” (Johannes 8:44, Matteus 23:15) – ropte etter Hans korsfestelse med ordene: “Hans blod komme over oss og våre barn!” (Matteus 27:25). Akkurat som med Kain, så ville de heller se uskyldig blod blø enn å adlyde Guds Ord. Likevel måtte Jesu blod bli ofret for våre synder, slik at vi kunne bli gjenforent med Gud. Blod fra dyr kunne ikke tilfredsstille Gud – det måtte ett perfekt offer til, og det offeret var Jesus. “Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu blod, hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1 Johannes 1:7).