Synet av Kristus (v. 12-16)

12 Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, 1og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 1Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, 1 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. 1I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.”

Johannes åpenbaring 1:12-16

Da Johannes snudde seg for å se hvem som hadde snakket i vers 11, så han først syv lysestaker av gull. Dette er ikke problematisk i det hele tatt, for Jesus selv forklarer i vers 20 at disse syv lysestakene av gull er et bilde på de syv menighetene. Hvilke menigheter? De Han nettopp har nevnt i vers 11. Lysestakene her er lik de portable oljelampene som ble brukt til å lyse opp et rom i mørket. De symboliserer kirkene som verdens lys (Filipperne 2:15). De er av gull fordi gull er det mest dyrebare metallet som finnes. Syv er nummeret for fullkommenhet – som tidligere nevnt.

Midt imellom lysestakene så Johannes den oppstandne Jesus Kristus. Det at Kristus stod midt imellom lysestakene er et bilde på at Jesus er alltid midt i kirken sammen med oss. Enhver gudelig menighet burde ha Kristus i sentrum. Kristus hadde en fotsid kjortel på seg. Dette er et kjennetegn på kongelige. Det er her også brukt et ord som vi finner igjen når Bibelen beskriver høyesteprestenes kjortler. Jesus står her frem både som kongelig og som vår yppersteprest.  Menneskesønnen hadde hvitt hår – som en opp i årene eller en som har mistet sin naturlige hårfarge på grunn av sykdom eller traumatiske opplevelser. (Korsfestelsen.) Hvit er også fargen vi skulle ha etter at synden er vasket ut av våre liv. Denne hvitfargen var “skarp”, “blendende” og “brilliant”. Den symboliserer Kristi evige, strålende og hellige sannferdighet. Øynene Hans var som flammende ild. Hans søkende, avslørende og ufeilbarlige blikk når inn til alle krokene i Hans menigheter og avslører alt Han trenger å vite. “Vær ikke redde for dem! For ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent” (Matteus 10:26).

Så står det at Kristi føtter var som bronse glødet i en ovn. Bronse har i symbolske skrifter som oftest blitt sett i sammenheng med dom. Dette er en åpenbar referanse til at den Kristus vi ser i Johannes åpenbaring ikke er den ydmyke personen vi kjenner fra evangeliene. Kristus skal dømme synderne i kirken med autoritet. Kongene i eldgamle dager satt ofte på en trone når de dømte undersåttene sine, og føttene deres ble således ofte et bilde på kongens autoritet. Med rødglødende føtter skal Kristus vandre gjennom kirken Sin og utøve Sin irettesettende autoritet overfor syndere som skitner til menighetene med sin synd.

Røsten var som bruset av veldige vannmasser. Kristi stemme var ikke lengre som en basun, men som lyden av vannmasser som pisker mot land i en storm med et høyt, tordnende brøl. Guds stemme ble også beskrevet slik i Esekiel 43:2 – en annen parallel som bekrefter Kristi guddommelighet. Det er med en slik mektig stemme Gud skal en dag kalle de døde opp fra gravene og opp fra havets bunn (Johannes 5:28-29).

I Sin høyre hånd holdt Kristus syv stjerner. I vers 20 forklarer Jesus at disse stjernene er englene til de syv menighetene. Disse syv englene kontrolleres i høyre hånden Hans. Ordet “engel” betyr egentlig “budbringer”. Noen har foreslått at disse syv budbringerne er representanter som besøkte Johannes på øya Patmos. Det finnes ingen god forklaring på hvorfor disse skulle være til stede i Kristi åpenbaring til Johannes. Mest trolig er disse syv budbringerne forstanderne i de respektive menighetene.

Det skarpe sverdet som kom ut av Kristi munn var et tveegget sverd. Det var i stand til å forsvare kirken Hans mot ytre trusler (se Johannes åpenbaring 19:15, 21). Vi vet fra før at Bibelen, Guds Ord, er skarpere enn et tveegget sverd (Hebreerne 4:12). Når Guds Ord går ut fra Hans munn, så er det skarpt nok til å kløyve sjel fra ånd.

Ansiktet til Kristus skinte som solen. Den herliggjorte Kristus skinner ut Sin herlighet på Johannes. Akkurat som da Moses gikk opp på fjellet og kom ned igjen med Gud herlighet som lyste av ansiktet hans, så lyser det på samme måte av Jesus. Gud er lyskilden som fantes før solen ble skapt, og senere i Johannes åpenbaring vil vi se at Gud igjen er lyskilden i evigheten. Kristus ble av Johannes beskrevet som verdens lys. Alle kristne er denne verdens lys også. Lyset kommer slik at mørket må vike. Lyset avslører hva som finnes i syndens mørke. Egentlig er vi alle litt lik månen. Månen skinner ikke selv, men speiler sollyset ned til jorden. På samme måte burde vi avspeile Guds lys til menneskene her på jorden.

Advertisements
%d bloggers like this: