Vers 27

“Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte ham dem.”

1 Mosebok 1:27

Dette verset henger sammen med det foregående verset. I Vers 26 sa Gud at det skulle skje, og i Vers 27 skjedde det! Gud taler igjen med kaft og autoritet, og akkurat det som Han har skjedd skal skje, går i oppfyllelse. Guds diktat blir gjort virkelig ved et trefoldig parallelt moment i denne uttalelsen. Dette er en fortelling som inneholder glede over den ære som er gitt til mennesket som skapning. Intet kunne være større enn å ha blitt skapt i Guds eget bilde. Dette var rosinen i pølsa, kirsebæret på toppen av kaka, selve kronverket på Guds skapelsesprosess.

Ordet “skapte” er her brukt hele tre ganger, og dette er en viktig observasjon. Det hebraiske ordet “bara” betyr å skape noe som ikke har eksistert tidligere, og ble også brukt i Vers 1. Å skape levende skapninger som har liv og sjel har aldri blitt gjort av menneskene, og historier som “Frankenstein” er rene oppdiktede historier. Den trefoldige bruken av “skapte” gir oss et bilde på at det er den treeenige Gud som har utført denne jobben som Skaper. Hele Bibelen er skrea\vet med ett formål, og det er nok ikke tilfeldig at vi ser dette i Guds Ord. Til tross for at “Gud” her er “Elohim“, ett ord som beskriver den treeenige Gud, så er bruken av “han” i det selvsamme verset ett entallsord. Dette illustrerer for oss at Herren Gud både er en treenig Gud og “bare en Gud” på samme tid. Konseptet med treenigheten, tre-i-en, er vanskelig å forstå, men enkelt å illustrere. Ett egg er også tre-i-en: det har skall, eggehvite og eggeplomme. Disse tre delene er helt klart forskjellige, markerte deler av helheten, men det hele er likevel bare ett egg. Selv om ordet “treenighet” ikke finnes i Bibelen, så er læren om treenigheten implisert flere steder i Skriften. Paulus hilste ofte menighetene med et ønske om at den treenige Gud skulle være med dem (eks. 2 Korinterbrev 13:13).

Først skrev Moses at “Gud skapte mennesket“. Ordet her var “adam” som ikke bare var Adams navn, men også betydde “menneske” eller “menneskeheten” som en generell omtale. Senere, i verset, brukte han ordene “mann og kvinne“, eller “zakar” og “naqebah“, som betyr mer spesifikt ett menneske som var hannkjønn og ett som var hunnkjønn. Dette var ikke bare fordi at en måtte ha en mann og en kvinne for å få avkom, men det var Guds innføring av ekteskapet som en institusjon; en mann og en kvinne som skulle forenes i hellig ekteskap. Mer om dette emnet senere.

Der er en dyp og mystisk sannhet her som er umulig å forstå fullt ut, og det er nok derfor at det finnes flere meninger om akkurat dette. Mennesket ble ikke bare gitt en ånd, men det ble gitt en sjel. Når mennesket blir gitt en “ruarch“, så betyr dette både “ånd” og “vind” eller “pust”. Dette er noe som både mennesker og dyr har. Men bare menneskene er skapt i Guds bilde. Vi har en evig ånd som har etiske og moralske egenskaper. Mennesket har — som englene, de onde åndene og Herren selv — en evig ånd, mens et dyrs ånd ser ut til å slutte å eksisterer når kroppen deres dør, og de blir til støv igjen (Predikanten 3:19).

Johannes 4:24 forteller oss at Gud er ånd, så hvordan kan vi være skapt i Hans bilde? Selv om dette er sant, så har Herren Gud flere egenskaper som vi også har. Gud kan se (1 Mosebok 16:13), høre (Salme 94:9), lukte (1 Mosebok 8:21), berøre (1 Mosebok 32:32) og snakke (2 Peter 1:18). Selv om Faderen ikke har ører, øyne, hender og bein (og definitivt ikke vinger), så blir Gud til menneskeskikkelse i form av Jesus Kristus — og Han eksisterte også under skapelsesprosessen. Vi vet dette fra skriftsteder som Hebreerne 1:2. Vi vil igjen komme inn på hva man kaller “en pre-Betlehem åpenbaring av Kristus” ved senere anledninger. Selv om det ikke er helt åpenbart hva Gud mente da Han “skapte mennesket i sitt bilde“, så er teorien om at vi også består av tre deler (kropp, sjel og ånd) trolig den beste. Det at vi er istand til å forstå tid or rom på en spesiell måte, har ett verbalt språk, og har muligheten til å tro på Gud, gjør at vi er meget forskjellige fra dyrene på planeten vår. Vi er istand til å tro på Gud og ha samfunn med Ham. Dette kan ikke sies om andre skapninger på jorden.


 

%d bloggers like this: