larshaukeland

6 januar: Lidelse og avvisning

“Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor.”

1 Peter 2:21

Kristne elsker å snakke om å følge etter Kristus. Men Peter gjør det klart at vi ikke kan forvente å følge etter en lidende, avvist Frelser uten å forvente lidelse og avvisning selv. Amy Carmichael stiller dette retoriske spørsmålet:

“Can we follow the Saviour far, Who have no wound or scar?”

Der finnes ingenting fortjensfult eller nobelt i lidelsen alene. Som Peter påpekte i verset ovenfor, så finnes der ingen naturlig ære i lidelse dersom vi bare blir straffet for det vi har gjort galt. Men dersom, som han sier det, du lider på grunn av en Kristus-hatende verden fordi du følger etter Jesus Kristus, så er dette gledelig og akseptabelt for Herren.

Interessant nok er muligheten av ikke lide men likevel følge vår Frelser ikke en gang presentert som en mulighet. Hvorfor det? Fordi vi er kalt til det — da du mottok Guds kall om livet ditt, så var det ikke bare et kall til frelse, men også et kall til lidelse for Frelserens skyld.

Jesus forsikrer oss “Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis” (Matteus 5:11). Paulus minner oss om at “For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham” (Filipperne 1:29).

Jesu fotavtrykk går ikke gjennom luksuriøse livsstiler og selbekreftede ambisjoner. De leder gjennom kompromissløse stands for Guds ære og selvoppofrende lidelse for andre. Følger du etter Hans fotskritt? Er du trofast mot Hans kall?