Fra ikke-levende til levende

“LIV KOMMER FRA LIV” ER EN AV BIOLOGIENS FUNDAMENTALE LOVER, OG LIKEVEL MÅ FORMASJONEN AV DEN FØRSTE LEVENDE CELLEN BRYTE DENNE LOVEN. HVORDAN DETTE KAN HA SKJEDD ER FREMDELES EN GÅTE FOR VITENSKAPSMENNENE.

Ved begynnelsen av Kevin Andersons første biologi kurs studerte de beviset som motbeviser spontan generering – ideen om at en atmosfærisk “livskraft” kan spontant organisere livløst organisk materiale til levende skapninger. Larver kunne dannes fra råtnende kjøtt. Mus kunne bli fabrikert fra en haug med klær.

Aristotiles foreslo en tidlig versjon av spontan generering, og den var populær til det 19.århundre. På den tiden beviste eksperimenter av Lois Pasteur og andre den fundamentale loven innen biologi kalt biogenese (liv kommer bare fra liv). Støøten for spontan generering falt gradvis i popularitet.

Interessant nok ble Kevin Anderson og medstudentene hans fortalt mot slutten av det tidligere nevnte biologi kurset at livet kan ha oppstått i begynnelsen ved spontan generering. Forvirret? Visstnok skal livet ha oppstått i en fjern fortid under unike forhold, helt forskjellig fra de forholdene vi finner på jorden i dag. Med andre ord, livet ville ikke ha oppstått spontant i dag, men det må ha gjort det under ukjente forhold tidligere i jordens historie.

Det eneste beviset for denne påstanden er ganske enkelt at livet eksisterer. Det må ha kommet fra et eller annet sted, og sannsynligheten for at det skulle finnes en Skaper er helt uforenelig med den verdslige tankegangen. Derfor må livet ha oppstått ved en naturlig og spontan hendelse. Og er dette en vitenskapelig løsning?

Forskere rundt hele jorden har fulgt omtrent hver eneste tenkbare mulighet. De har brukt millioner av dollars for å lete etter vann på Mars, antakeligvis antar de at dersom det finnes vann, finnes det liv. Kreative eksperimenter har produsert noen få organiske molekyler og noen rart strukturerte lenker med aminosyrer. En nylig publisert rapport i Nature Chemistry foreslår de at en vid rekke av organiske molekyler kunne dannes fra en enkel grunnleggende reaksjon. Det populære vitenskapelige nettstedet Phys.org hevder til og med at denne prestasjonen har “løst gåten om hvordan livet startet.”

Likevel gjenstår et enkelt faktum – det vitenskapelige fellesskapet klamrer seg til uviktige resultater. Å feste sammen noen få aminosyrer, finne vann på Mars og “organisk” materiale i meteoritter, og til og med å lage flere molekyler fra en kjemisk reaksjon skaper ikke liv. Det er ikke en gang i nærheten av å skape liv. Livet er et ekstraordinært, komplisert og sofistikert fungerende system, ikke bare en sammensetning av diverse organiske molekyler. Til tross for flere tiår med spekulajon, kreativ fantasi, og millionvis av dollars brukt på forskning, så ser livets spontane opprinnelse like umulig ut som før.

Kevin Anderson ga denne utfordringen: Han ville la forskerne bruke alle de nødvendige molekylene som de måtte ønske, alle molekylene som finnes i levende systemer (sukker, aminosyrer og lipider). Han ville til og med gi de alle de rette biologiske strukturene av de molekylene og fravær av de kjemikalene som kan hindre nøkkel reaksjoner. Ingen av disse forholdene er faktisk realistisk i en naturlig setting, men det demonstrerer ytterligere Kevin Andersons poeng. Selv når en garanterer det urealistiske, så vil livet fremdeles ikke oppstå spontant.

Kanskje tidlige forskere (til og med Darwin) kan bli tilgitt for å forestille seg en enkel opprinnelse av levende organismer. Når universet ble sett som en fruktbar matrix som gjør fluer i stand til å oppstå spontant fra ødelagt mat, så var det naturlig å anta at å lage liv ikke var noen vanskelig sak. Faktisk ble spontant opphav av liv sett på som nesten uunngåelig.

Mens Darwins evolusjon ikke påstår å gi svaret på hvordan livet oppsto, så var dens mål å tilby en naturlig forklaring for mangfoldet av alt livet på jorden (etter at det hadde begynt). Da darwinismen økte i popularitet utover det 19. århundre og tidlig 20. århundre antok folk simpelt hen at de samme naturkreftene som produserte mangfold også kunne ha fabrikert de første levende organismene.

Tidlige forskere anså celler som enkle “poser med enzymer,” og de forstod bare noen få grunnleggende kjemiske reaksjoner inni en celle. Livet var ikke så mye mer enn den korrekte blandingen med ingredienser. Få blandingen rett, så var livet uunngåelig. Innenfor deres vakuum av forståelse virket mange ting mulige. Gapet mellom det levende og det ikke-levende virket ikke så stort.

Å fylle inn dette gapet har nå ikke bare virket uoppnåelig, men har nå fullstendig forsvunnet fra synet. Funnene de siste få tiår har flyttet viden av denne “broen” til langt over horisonten. Istedenfor å tilby bedre innsikt i livets opphav, så har nye oppdagelser videre gitt detaljer over den utrolige størrelsen på dette gapet. “Posene med enzymer” har vist seg å være et ekstraordinært sofistikert system uten sammenlikning i menneskenes mest avanserte teknologi.

Funnene av samtidens genetikk, cellebiologi, epigenetikk, molekylærbiologi og biokjemi gjør livet utenfor naturprosessenes rekkevidde. Mens mye spekulasjon fremdeles foregår og millioner av dollars fortsetter å bli brukt på fruktløse søkener, så er den naturlige mekanismen for livets opphav like fjern som før. Denne mekanismen eksisterer bare i “den sanne troendes” fantasi – og ikke i noen vitenskapelig løsning.

Et spontant opphav til livet har feilet i å tilfredsstille de mest grunnleggende vitenskapelige testene. Det har aldri blitt observert. PÅ en annen side observerer vi kontinuerlig at liv bare kommer fra liv. Etter gjentatte bekreftelser har det aldri vært noe unntak. Dette er hvorfor biogeneses er en vitenskapelig lov. Så hvordan er det uvitenskapelig å si at livet opprinnelig kom fra et annet liv (noe som skjer hele tiden)? Gud, som er selve livet, produserte det første livet.

Dersom forskerne noen gang vil konstruere liv i et laboratorium fra mer elementære komponenter, så vil de likevel ikke oppnå målet sitt. Prestasjonene deres vil ha brukt allerede eksisterende komponenter, og vil være basert på mange tiår med forskning og vitenskapelig forståelse. Det vil ikke være spontant, men fullt kontrollert og designet prosess. Oppnåelsen ville være ikke være en syntese om liv, men mere en semi-syntetisk remontering av livet.

Likevel, i påvente av en slik bragd, vil sikkert overskriftene i media proklamere prestasjonen som bevis på at ingen Skaper var nødvendig for danne livet i begynnelsen. Faktisk ville en slik begivenhet demonstrere det motsatte – formasjonene av livet krever intelligens og en ekstrem mengde kunnskap. Ved å studere og forstå livet forsøker vitenskapsmennene bare å kopiere det.

Disse forskerne ville ganske enkelt ha plagiert de livssystemene som allerede eksisterer. Men, som ofte er tilfelle med plagiater, vil de forsøke å benekte den originale forfatteren. Helt utilsiktet ville en slik suksess gi ære til den originale Skaperen, en hvis håndarbeid er verdt å kopiere.

%d bloggers like this: