Vers 7
“Etter at Set hadde fått Enos, levde han åttehundre og sju år, og fikk sønner og døtre.”
1 Mosebok 5:7
Som vi ser i dette kapittelet, er de fleste versene korte med bare lite ny informasjon. Her handler det fremdeles om Set – Adams sønn som ble betraktet som erstatningen for Abel (1 Mosebok 4:25). Set levde altså 807 år etter at han hadde fått Enos, og det får også levetiden hans over 900 år, samme som Adam. Noen tror at Adams 130 år + 800 år er en avrunding til nærmeste titall. Dette virker ikke sannsynlig ettersom Set hadde 105 år + 807 år, og ikke er noen avrunding. Trolig er årene riktige, verken avrundet eller oppdiktet. Adam må ha dødd i år 930 etter skapelsen, mens Set døde i år 1042. Dersom man antar at det ikke er noen gap i ættelisten, så skal det ha vært 1,656 år fra skapelsen til syndefloden, og det er i dette tidsrommet vi finner alle disse patriarkene. De registrerte aldrene er noe lengre i Septuaginta og diverse andre versjoner, men de fleste lærde tror at de har blitt kunstig forlenget, men at den massoretiske teksten inneholder de originale tallene.
Set fikk andre sønner og døtre, akkurat som Adam. Vi vet ikke hvor mange barn han har fått, men som med Adam kan dette ha vært et stort antall. Som tidligere nevnt hadde ikke menneskene før vannflommen TV, og trolig lite underholdning, og de hadde blitt bedt om å “fylle jorden”. Vi vet at i tidlig jødisk kultur var det en skam og en sorg å ikke kunne føde barn, og de kvinnene som ikke hadde barn var helt sønderknust. Bare tenk på Hanna og hennes depresjon i 1 Samuel 1:8-17. Hun gråt og ville ikke spise, hadde “stor hjertesorg” som fikk henne til å be til Gud og gråte sårt. Vi ser også at Sara, Abrahams hustru, ikke hadde fått noen barn, men sa at “Herren har nektet meg barn” (1 Mosebok 16:2), og de forsøkte å finne andre løsninger på å få barn. Det er som om de forsøkte “å hjelpe Gud” med å holde Hans løfte til dem om å få en stor ætt, men vi må alle vite at Herren trenger ikke noen hjelp fra oss, det er vi som trenger Hans hjelp!