Vers 30

“Og alle jordens dyr og alle himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik.”

1 Mosebok 1:30

Herren Gud sørger for mat til alle dyrene, som vi var inne på i det foregående verset. Gud ga grønne planter — hovedsakelig gress og grønne blader — til mat for dyrene. Det vil si at løver og tigre, samt alle dinosaurene, spiste gress og grønne blader før syndefallet. Det er fantastisk å se at Gud ikke bare sørger for at Adam og Eva har mat å spise, men Han sørger for alle skapningene Han har skapt. Det er viktig å slå fast på ny at ingen fikk ov av Gud til å spise kjøtt før etter syndefloden (1 Mosebok 9:3).

Det er interessant å merke seg at dette verset bare gjelder landdyrene, “alt som har livsånde i seg“. Dette gjaldt ikke fiskene i havet. På samme måte var Noahs ark bare for landdyrene som pustet luft (se 1 Mosebok 6:17). Det betyr ikke at Gud ikke bryr seg med disse skapningene, men at de er godt sørget på en annen måte. Gud kan på mirakuløs måte holde i live hvem Han så skulle ønske.

Et fantastisk vers som illustrerer Herrens omtanke for alle skapninger er Matteus 6:26: “Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke deres langt mer verd enn de?” Et annet vers er Salme 147:9. Der står det: “Dyrene gir han føde, ravnunger som skriker.” Gud Fader, som til og med mater fuglene, vil ta godt vare på dem som er Hans barn. Fiskene spiste trolig plankton. Noen protesterer og sier at dette vil bety død for levende organismer før syndefallet, men planktin er ikke mer levende enn gress og blader som vi i dag vet at puster. Det er imidlertid ikke snakk om intelligent liv her.

Menneskene ble senere satt til å ta vare på Edens hage, og måtte jobbe for føden. Etter syndefallet skulle de til og med jobbe med svette — dette indikerer hardt arbeid. Mange av dyrene måtte også jobbe for føden, ettersom de var underlagt menneskene. Igjen var dette i begynnelsen en ufarlig og harmonisk verden, hvor lammet gresset sammen med løven. Jesaja forteller om en tid hvor det skal bli slik igjen. “Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen” (Jesaja 11:6-7). Dette snakker om en tid etter Jesu andre komme, når Gud har opprettet sitt rike på jorden. Da vil verden igjen bli slik som den var før syndefallet.