larshaukeland

21 oktober: Dødskyggens dal

“Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg.”

Salme 23:4

Vi leste i går at Gud er med oss selv når vi har blitt gamle. Salmisten tar det ett skritt videre med forsikringen om at “Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal…” Der finnes intet ondt som vi trenger å frykte — selv den største og siste finden døden — når Gud er med oss.

Som en ung troende hevdet, da hun ble diagnostisert med terminal kreft, “Det er ikke døden jeg frykter, men dens skyggefulle dal – men Han er med meg.” Den følelsesmessige og fysiske smerten som fører til døden kan ofte være mer skremmende enn selve dødsøyeblikket, fordi vi vet at døden er slutten på våre lidelser og vår sorg.

Men, som salmisten observerte, selv dødens store skygge (som vi vandrer under mens vi er på denne forbannede jorden, i varierende grad av mørkhet) kan ikke robbe vår Frelser nærvær fra oss. Derfor finnes det ingen grunn til å frykte.

Kjære troende, strever du med frykt for døden? Har dens skygge formørket gleden din eller dempet nytelsen din? Vit at den store Hyrden alltid er nær fårene sine, og Han har aldri forlatt en eneste av sine egne. Han er med deg akkurat nå, og Han vil være med deg helt til du går ut av dalens skygge, inn til de varmende strålene fra Sønnen.