larshaukeland

Frelsende tro (Lukas 7:36-50)

“Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

Lukas 7:50

SPISE MED EN FARISEER (Lukas 7:36-39)

Spesiell oppmerksomhet (7:36-38)

Velkommen til hjemmet av en altfor trygg fariseer! Han skulle til å se ned på en syndig kvinne og på Jesus med den feiltatte antagelsen at Frelseren ikke visste hvilken type kvinne hun var. Hun ville snart bli dobbelt ydmyket på grunn av hans arrogante antagelse. Jesus hadde blitt kritisert for å a festet med pengeinnkrevere og syndere (Lukas 7:34); nå hadde Han akseptert en invitasjon til å spise middag med en fariseer som het Simon, fordi Han ikke gjorde forskjell på folk (Lukas 7:40).

Middagen var for inviterte gjester, men var ikke helt privat. Andre kunne entre rommet og sitte rundt på utkanten mens de observerte og lyttet til de som var der. Det er hvorfor denne kvinnen med et dårlig rykte i byen kunne komme inn i rommet. Hun var antakeligvis en prostituert, så det tok stort mot for henne å komme inn.

Hun hadde tatt med seg en alabastkrukke fylt med en dyr, parfymert olje, ikke vanlig olivenolje. Alabastkrukker ble laget av spesiell stein fra Egypt og var vakkert utskåret. De hadde vanligvis en lang hals som ble brukket av når innholdet skulle helles ut. Alt dette var dyrt. Kvinnen gikk til Jesus, gråt over føttene hans slik at tårene dryppet over dem. Så tørket hun dem med håret sitt, kysset dem, og salvet dem med olje fra krukken.

Kritisk observasjon (7:39)

Vi blir nå introdusert bedre for fariseeren som overvurderte sin egen rettferdighet og tenkte på denne kvinnen på en nedsettende måte. Han uttrykket ikke tankene sine verbalt, men det hindret ikke at Jesus visste hva de var. Han så også Jesus som laverestående fordi han trodde at Han ikke kunne være noen profet eller noen annen med spesiell innsikt dersom Han ikke visste hvilken type kvinne det var som nå viste Ham slik stor oppmerksomhet. Simon konkluderte at Jesus ikke var noe mer enn en vanlig mann.

Det som sjokkerte Simon mest var at Jesus tillot at denne kvinnen berørte Ham og at denne prosessen tydelig foregikk over lang tid. En hvilken som helst profet ville ha stoppet dette! Legg merke til at Simon ikke i det hele tatt var interessert i hennes åndelige behov eller var interessert i å hjelpe henne.

LÆRE EN FARISEER (Lukas 7:40-43)

En illustrasjon (7:40-42)

I en hjertelig ordveksling, adresserte Jesus Simon først ved navn, og fariseeren responderte respektfullt med å kalle Ham “Mester”. Det som fulgte viste at Jesus virkelig visste hvilken type kvinne som viste Ham slik stor oppmerksomhet. Han kjente også tilstanden til Simons hjerte. Istedenfor å irettesette Simon verbalt uten advarsel, brukte Jesus en illustrasjon for å dra et synspunkt ut av ham. Så ville Jesus lage poenget Sitt fra svaret hans.

Illustrasjonen var enkel nok, og i form av en liknelse. To skyldnere skyldte en pengeutlåner noen penger, en skyldte 500 denarer, den andre 50 dinarer. Ingen av dem hadde pengene de trengte for å betale tilbake lånene sine, så utlåneren helt etterga dem plutselig hele gjelden. Den ene gjelden var ti ganger større enn den andre, men begge var store beløp, siden en dinar var betraktet som en dagslønn. Så hvem ville elske utlåneren mest?

Siden dette var en liknelse, så var det en analogi her, selv om Simon ikke kunne se det med en gang. Pengeutlåneren i Jesu historie er et bilde på Gud, og gjelden er et bilde på synd. De to skyldnerne representerer forskjellige typer syndere. Den ene med mindre gjeld var et bilde på fariseeren Simon, og den andre med større gjeld var et bilde på den syndige kvinnen. Poenget med liknelsen var at Gud i Sin nåde er villig til å tilgi all synd i hele verden, og syndere som innser hva Han har gjort vil bli veldig takknemlige.

Uten å forklare dette til Simon, stilte Jesus Simon et spørsmål om hvem av skyldnerne ville ha mer kjærlighet i hjertet sitt for pengeutlåneren. Fordi han ikke kunne ha forstått at Jesus hadde lest holdningen i hjertet hans, så hadde Simon antakelig ingen ide om at liknelsen hadde noe å gjøre med ham. Det kunne se ut som om Jesus ganske enkelt hade funnet på en historie ut fra luften som ikke hadde noe å gjøre med måltidet deres, hans egenskaper som vert, eller kvinnen som var der uten å være velkommen.

En bekreftelse (7:43)

Med etterslengen “tenker jeg” avslører Simon usikkerheten selv om det burde ha vært et skråsikkert svar. Svaret til Jesu spørsmål kan ha vært åpenlyst for Simon, selv om han ser ut til å ha visst lite om tilgivelse og kjærlighet. Men han visste at Jesus av og til brukte spørsmål for å lure kritikerne Hans inn i en felle. Så han svarte med urolig motvilje og tillot muligheten for at svaret kanskje ikke var så åpenbart som det syntes.

Simons svar var selvsagt korrekt, for den som har blitt tilgitt mer skulle ha vært den som elsket pengeutlåneren mest. Jesus bekreftet derfor at han hadde svart riktig, og hadde bedømt situasjonen presist.

KONFRONTERE EN FARISEER (Lukas 7:44-50)

En uoppmerksom vert (7:44-46)

Jesus hadde hentydet en kontrast mellom de to skyldnerne i liknelsen, så nå anvendte Han kontrasten til Simon og kvinnen – som uten tvil var uforventet og sjokkerende for fariseeren. Jesus refererte til sosiale måter å hilse på hverandre som en vert vanligvis utførte når han fikk gjester inn i hjemmet sitt – og Simon hadde ikke fulgt disse. Anså Simon gjesten som å være uverdig ham selv? Opphøyet han seg selv på grunn av sin religiøse stilling?

Det første som vanligvis skjedde når noen kom inn  i hjemmet til noen var at en tjener vasket føttene, noe som var nødvendig på grunn av at de hadde gått på de støvete veiene i sandaler. Simon hadde ikke satt tjenerne hans til å gjøre dette, men kvinnen hadde vasket Jesu føtter med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Det kan nevnes at det faktum at håret hennes hang fritt og ikke var satt opp var en indikasjon på hennes syndige yrke og noe som ville ha lagt ytterligere til Simons kritiske holdning overfor henne. Kontrasten var veldig klar.

Simon hadde ikke gitt noen vanlig hilsen med et velkomstkyss, men kvinnen hadde ikke stoppet å kysse føttene til Jesus. Det var også vanlig skikk og bruk å salve gjestens hode med en liten mengde olje, men Simon hadde ignorert dette også. Kvinnen hadde imidlertid salvet inn føttene hans med dyr og velluktende olje. Kontrasten kunne neppe ha vært større. Nå må Simon virkelig ha ynket seg og ønsket at han ikke hadde bedt Jesus på middag!

En elskende tilbeder (7:47)

Den store mengden synd som ble representert ved denne kvinnens nærvær hadde allerede blitt fullt tilgitt, og beviset var i den dype, dyre kjærligheten hun viste. Hun hadde respondert på Jesu tidligere invitasjon og kommet for å finne fred (jfr. Matteus 11:28-30). Jesus kommenterte ikke Simons åndelige tilstand på dette tidspunkt, men uttalelsene Hans om å bli tilgitt lite og elske lite satte definitivt søkelyset på ham. Han hadde ikke respondert på Jesu invitasjon.

Kontrasten kunne ikke ha vært klarere, og vi må spørre oss selv hvor vi står i vårt forhold til Jesus. Invitasjonen Hans står fremdeles ved lag: “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel” (Matteus 11:28-29). Vi er høyt elsket og har ingen grunn til å føle oss verdiløse eller håpløse.

En tilgitt synder (7:48-50)

Jesu ord var direkte: “Din tro har frelst deg“. De som satt ved bordet var skrekkslagen! “Hvem er han, som til og med tilgir synder?” De reagerte på denne måten fordi de ikke godtok Jesus som Gud, som alene har autoritet til å tilgi synder (jfr. Markus 2:7). De så Ham bare som et menneske, så denne uttalelsen var for dem blasfemi. Hvordan våget Han å si dette til en syndig kvinne!

Jesus var ikke ferdig. «Din tro har frelst deg. Gå i fred!» (Lukas 7:50). Hvor vakre disse ordene må ha vært for denne kvinnen som ikke hadde hatt fred i hjertet sitt på flere år!

ORD TIL AVSLUTNING

Jennifer Lautermilch fortalte at mens hun gikk på college i USA var hun med på fengselstjeneste. En gang i måneden ville flere studenter gå å holde et møte i fengselet. Det hadde lovsanger, en kort andakt, og felles bønn. Hun satte stor pris på å være med på dette.

Mennene i fengselet virket svært opprømt over disse møtene. Bønnetiden var spesielt viktig for en fange. Han hadde blitt frelst i  fengselet og hadde blitt en lidenskapelig kristen. Vitnesbyrdet hans hadde dradd flere til Kristus. Du kunne neste ta og føle på hans kjærlighet for Kristus..

Noen få måneder etter at Jennifer begynte å vær med på møtene, så kom denne mannen fram. Han så på henne og sa: “Søster, jeg har lyst til å fortelle deg hvordan Jesus frelste meg. Får jeg lov?”

Da Jennifer nikket, begynte han å avsløre historien hans. Så sa han noe overraskende. “Søster, jeg har drept noen.”

Han fortsatte å snakke om hvordan han hadde blitt frelst. “Søster,” konkluderte han, “Jesus renset meg og ga meg denne tjenesten, og jeg elsker Ham så høyt. Han tilga meg alt, selv om jeg var en kjeltring”.

Det øyeblikket innså Jennifer hvor lite hun hadde satt pris på Guds tilgivelse. Hun hadde ikke gjort noe galt. Ifølge samfunnets standard var hun et bedre menneske. Likevel var det denne morderen, ikke Jennifer, som boblet over med glede. Han fikk Jennifers kjærlighet til å like et stearinlys ved siden av denne mannens skogbrann.

Dette er hva kvinnen i Lukas 7 forstod.  Det er nivået på hengivenhet i en frelsende tro og hva vi er kalt til i våre daglige liv.