Dag 23: Pass på gylne avguder

Da du var yngre, bandt du deg selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde om deg og føre deg dit du ikke vil… Og da Han hadde sagt dette (til Peter), sier Han til ham: Følg meg!”

John 21:18-19

Når en blir gammel er det lett å si til seg selv: “Jeg har arbeidet hardt, jeg har gjort mitt, og nå fortjener jeg å bare passe på meg selv når det går mot livets siste kapittel. Jeg fortjener å gå etter de belønningene som livet har fornektet meg tidligere. Nå er jeg endelig fri til å gjøre hva jeg vil. Jeg har gjort min plikt – nå skal jeg kose meg!” Det er lett å finne mange unnskyldninger for å være selvopptatt når årene flyr av sted.

Så vi setter opp vår lille avgud – “Mine gylne år”. Vi antar at vi har rett til å gjøre det vi vil, å fult nyte de goder vi har lagret opp. Jeg fortjener det, tenker vi. Det er ikke egoistisk, det er ganske enkelt rettferdig. Og alle de andre gjør det. Vi jager etter verdiløse ting og ender opp med tomhet.

Ingen ønsker å bli en gammel gubbe med gammeldagse verdier. Men skal vi sløse bort disse årene når vi kan invistere dem?

Joda, det er helt greit å nyte livet. Kanskje vi har trofast stått ved vår lest i alle år. Kanskje vi har vært for resultatsorientert, eller kanskje vi har vært selvoppofrende for de gale grunnene – men vi har arbeidet hardt. Og nå kan vi være fri til å nyte de tingene Gud har gitt oss for å nyte. Det er helt okay! Gud gir oss mange ting som Han vil vi skal kunne nyte. Men la oss forsikre oss om at “nå er det min tid” holdningen har Gud i sentrum av dem.

Dersom vi ikke gjør det, så kan vi reise, gjenskape, spille golf, sitte timevis foran fjernsynet, gjøre det vi ønsker på tusen måter – og ende opp med tomhet. Eller så kan leddgikt eller kreft eller Alzheimers plutselig forkorte planene våre, og så ender vi opp med bitterhet.

Gud ønsker at vi skal fokusere hjertene våre mot høyere ting.

Det er lett å glemme at det finnes en høyere vei som vi kan reise på når vi blir eldre – en vei som er mye mer tilfredsstillende, selv om den krever mer av oss. En vei som følger Jesu eksempel, som ber oss om å ta opp korset vårt daglig og følge Hans eksempel: “Ikke la min vilje skje, bare Din” (Lukas 22:42).

Det er en rute som tilbyr mer av de samme tingene som Jesus lover etterfølgerne Hans i alle aldre – en fordypende kapasitet til å nyte Hans kjærlighet, glede, fred og håp gjennom en voksende kjennskap til Ham. Bare Kristus kan tilfredsstille. Og bare det som er gjort for Ham vil vare evig.

Ta en titt på Salme 73. Salmens forfatter tillot seg å misunne de som gikk sin egen vi og endte opp sterke og velstående. Hadde han levd et rent liv forgjeves? Hjertet hans ble trist og bittert.

Så minnet Gud ham om at det høyeste livet kan tilby er Hans nærvær og Hans ledelse, og det under det er at Han holder hånden vår og leder oss og lover å ta oss inn i salighet. Så svarte salme skriveren:

Hvem ellers har jeg i himmelen? Når jeg bare har Deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig. For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne. Du utrydder hvert den som er utro mot deg.”

Salme 73:25-28

Høy alder er ikke vår anledning til å kaste bort livene våre og seile ned livets takrenne som råtnende løvblader. Dersom vi ønsker at alt vi har levd for i våre siste år skal gå opp i røyk – istedenfor å samle enda flere skatter i himmelen?

Her er vår sjanse til å finne nye gleder i Herren – å elske Ham mer – å fortsette å bli enda mer lik Kristus. Her er sjansen vår til å utvikle en dypere tillit og uunnværbar kjærlighet når vi velger å fortsette å følge korset som leder oss hjem.

Husk Jesu ord som Han sa “til alle”:

Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.”

Lukas 9:23

Husk også Davids eksempel på forpliktelse:

En ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunne i Hans tempel. For Han gjemmer meg i Sin hytte på den onde dag, Han skjuler meg i Sitt skjermende telt. På en klippe føre Han meg opp.”

Salme 27:4-5

Og husk på Guds løfte:

For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld.”

Salme 84:12

Måtte Herren redde meg fra egoistiske forventninger til “De gylne år”, fra å tro at jeg nå fortjener å bare tenke på meg selv. At det er min tur.

La meg heller tenke at nå er tiden inne til å vokse dypere og gi noe nytt til Herren – en mer konstant kommunikasjon og beundring og uforstyrret kjærlighet, en dypere kjærlighet, en mer utvidet lovprisning og bønneliv, en større iver for min fantastiske fremtid når jeg skal se Ham ansikt til ansikt uten slør imellom.

Og nå er sjansen min til å gi til andre bare ved å være den jeg er på grunn av Hans liv i meg – gjennom bønn for dem støttet opp av en alltid voksende tro på Herrens løfter, gjennom å være salt på deres tunger og gjøre dem mer tørst etter Ham, og ved å studere troen deres. Og måtte Herrens skjønnhet skinne gjennom min svakhet og dra dem til Ham.

Måtte Herren hjelpe meg til å huske og nyte det gamle – de positive tingene i min personlige historie. Men jeg trenger hjelp fra Gud til å motstå lysten å motstå de nye. Måtte jeg se gjennom de hule påstandene og falske verdiene av både det gamle og det nye og nekte for å klage over hvor dårlig ting har blitt. La de unge gjøre det! Istedenfor vil jeg forsøke å gi næring til en ivrig nytelse av både det gamle og det nye. Jeg ber om at dette vil hjelpe meg til å holde øynene og ørene mine åpne for hvor gyldig Herrens vei er for alle aldre, far alle kulturer. Jeg takker Herren for at de unge trenger de eldre. Må de eldres eksempel hjelpe de unge til å absorbere realitetene om Ham slik at de kan finne veien å gå i dagens travle verden. Måtte jeg være et trekkplaster for Herren, ikke en som syter og klager eller en korsfarer mot moderne kultur.

Når vi blir eldre og styrken vår fremdeles tillater det, så er det viktig å planlegge tid i timeplanen vår for glede og rekreasjon, noe som inkluderer en tur av og til. Og så må vi ta tid til a bare sitte og gynge litt! Det er fint å nyte livet, for Gud har gitt oss så mye vi kan nyte!

Men la oss holde vår lengten etter glede og avveksling i perspektiv. Dette er ting som er på sidelinjen. De er ikke grunnen til hvorfor Herren har latt oss leve så lenge.

Og la oss passe på at mesteparten av fritiden vår er å tilbringe tid med Ham…

%d bloggers like this: