23 januar: Trøstet

“Men Gud, som trøster de ydmyke, ga oss nytt mot da Titus kom.”

2 Korinterbrev 7:6

Paulus kommer her med en generell observasjon og deler så et spesifikt vitnesbyrd. Først sier han at Gud trøster de som er ydmyke.

Flere ganger i Skriften blir vi påminnet om at det er akkurat de som faller på sine ansikter foran Herren som vil bli løftet opp. Det er den ydyke som vil bli opphøyet, og det er de som mister livet sitt som vil finne det.

Det ser ut som om Gud fryder seg over å vise sin rike tilstrekkelighet i svarheten og feilene til Hans folk, Derfor kan vi være sikre på at Gud vil komme til dem som er åndelig ydmyket og vil løfte dem opp ved sin nåde.

Paulus gir ikke bare dette som generell observasjon vedrørende Guds godhet, men som en bestemt erfaring i sitt eget liv. Dette var, med andre ord, ikke bare en teoretisk påstand for Paulus. “Gud… trøster de ydmyke“, sier Paulus, fordi “jeg er blitt rikelig trøstet” (7:4).

Paulus selvvisste hva det betød å ydyke seg, å miste motet, å ha tvil og frykt. Du troende, kanskje du har tenkt at du er den eneste som strever med slike hindringer til glede. Det er ikke sant. Enhver kristen må lære på ny og på ny hvordan å leve ved tro, og ikke ved det som er synlig.

Når vi gjør dette, og ser til Kristus for vår tilstrekkelighet, så vil vi erfare det samme som Paulus … Gud vil trøste oss, som Han gjør med alle som ydmyker seg overfor Ham.